IDE4053 – Unge oppr?rere fra antikken til Greta Thunberg: Idéhistoriske perspektiver
Kort om emnet
Emnet vil fokusere p? barn og ungdom som oppr?rere. Unge mennesker har en rekke ganger gjennom historien blitt oppfattet som taler?r for sannheten eller som representanter for en alternativ verdensorden. I antikken opptr?dte barn for eksempel som orakler. I middelalderen formidlet ungdommer visjoner fra Gud. Under romantikken ble unge sett p? som mer i pakt med naturen enn med samfunnet. P? 1960-tallet ble unge betraktet som forkjempere for sosial rettferdighet og i v?r tid som de som tar klimakampen p? alvor.
Dette er et idéhistorisk perspektiv som har v?rt lite studert, men som emnet vil bidra til ? utvikle.
Unge mennesker utgj?r en stor del av befolkningen i ethvert samfunn. Likevel har de gjennom historien ofte blitt marginalisert og usynliggjort. Barndom og ungdom har blitt nedvurdert som livsfaser og sett p? som en forberedelse til voksenlivet, med m?l om at de unge skulle bli nyttige samfunnsborgere. De voksne har satt rammene, samtidig som det har v?rt klare konflikter mellom deres og de unges interesser og behov. Et samfunns syn p? barn og ungdom kan dermed si mye om maktforholdene i samfunnet generelt.
I emnet skal vi b?de unders?ke voksnes oppfatninger av de unge, men ogs? ta barns og ungdoms perspektiv: Hvordan har de unge selv forst?tt sin rolle?
Emnet vil ogs? ta for seg ulike epokers oppfatninger av barn og unge generelt og bruke det til ? kaste lys over den enkelte epoken. Den historiske innsikten det gir, kan hjelpe oss til ? se kritisk p? ulike oppfatninger – ogs? v?re egne – av unges plass og betydning i samfunnet.
I emnet vil vi arbeide med flere typer materiale, b?de ulike tekstsjangre og billedkunst, og hentet fra forskjellige sosiale niv?er. Emnet vil ber?re problemstillinger innenfor flere fagomr?der, som f.eks. pedagogikk, historie, religion, kj?nnsforskning og samfunnsvitenskap.
Hva l?rer du?
Etter ? ha tatt dette emnet forventer vi at du har tilegnet deg:
- kjennskap til sentrale trekk i ulike epokers tenkning om barn/ungdom og om barndom/ungdom som livsfaser
- kjennskap til sentrale trekk i ulike epokers tenkning om barn/ungdom og om barndom/ungdom som livsfaser
- trening i ? analysere de forst?elser av barndom og ungdom som kildene reflekterer
- evne til ? vurdere historiske og moderne forestillinger om barn og unge kritisk
- innsikt i forholdet mellom synet p? barn/ungdom og menneskesyn mer generelt
- evne til ? lese og presentere relativt krevende tekster og sette dem inn i en idéhistorisk kontekst
- utdypet innsikt i et bestemt tema for bedre ? forst? de tenkere som har v?rt opptatt av temaet og hvordan de skiller seg fra hverandre
- trening i ? formulere egne forskningssp?rsm?l og arbeide med egne akademiske tekster over tid.
- trening i ? kommentere andres tekster og motta innspill fra andre p? eget arbeid.
Opptak og adgangsregulering
Studenter med studierett p? program m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter s?knad f? adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke om opptak til v?re studieprogrammer.
Emnet krever opptak til masterprogram.
Overlappende emner
10 studiepoeng overlapp mot IDE2053 – Unge oppr?rere fra antikken til Greta Thunberg: Idéhistoriske perspektiver
Undervisning
H?sten 2020: Undervisningen vil f?lge retningslinjene for smittevern som f?lge av Covid-19. Det vil fremkomme av detaljert undervisningsplan p? semestersiden hvilke av undervisningsaktivitetene som eventuelt tilbys digitalt. Dette vil v?re oppdatert innen begynnelsen av august.
Undervisningen i dette emnet gis som
- 12 dobbelttimer felles undervisning (forelesningene) med IDE2053 – Unge oppr?rere fra antikken til Greta Thunberg: Idéhistoriske perspektiver)
- 3 dobbelttimer egne masterseminarer knyttet til oppgaveskriving. Seminarene vil v?re felles for alle studenter som tar emner i idéhistorie p? masterniv? dette semesteret.
For at du skal kunne fremstille deg til eksamen, m? du ha gjennomf?rt og f?tt godkjent f?lgende obligatoriske undervisningsaktiviteter:
- Obligatoriske aktiviteter knyttet til masterseminaret
Du finner datoer for obligatoriske aktiviteter p? semestersiden under "Eksamen: Tid og sted".
Eksamen
Semesteroppgave p? 8-10 sider à 2.300 tegn, ikke medregnet litteraturliste.
N?r du skriver semesteroppgave, har du krav p? individuell veiledning fra l?rer. For ? kunne f? veiledning m? du innen en fastsatt frist levere et utkast til semesteroppgaven som tilfredsstiller visse minimuskrav. N?rmere opplysninger om veiledning og innlevering av utkast blir gitt av fagl?rer i forbindelse med undervisningen.
Innlevering i Inspera
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving plikter du ? gj?re deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd p? reglene kan du bli mistenkt for fusk/fors?k p? fusk. Se eksempel p? hvordan du refererer riktig.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Instituttet har samlet alle emneevalueringer p? sine studiekvalitetssider