Her finnes det et knippe mulige forklaringer, men mye av hemmeligheten ligger kanskje i anonymiteten og enkelheten. Der Kaj Franck selv har blitt beskrevet av de som kjente ham som en sprudlende og s?regen personlighet, var hans syn p? design og designeryrkets rolle langt mer n?ktern og utilitaristisk. I utformingen av typiske bruksgjenstander kom estetikk i andre rekke. F?rst og fremst l? fokuset p? brukervennlighet, og designenes evne til ? lette daglige aktiviteter, og samtidig f?ye seg etter forbrukerens hverdag og de eventuelle endringene den m?tte underg? med tiden.
Kaj Franck fikk sitt tilnavn p? grunn av fokuset han hadde p? moderasjon, ?kologi og likhet - alle disse er verdier som kommer godt frem i Kilta-serviset. Da han skulle formgi et servise som skulle kunne sl? an blant folk flest i etterkrigstidens Finland, ble l?sningen ? g? helt til kjernen p? hva et servise skulle kunne brukes til og hva det skulle best? av. Kort sagt var Kilta minimalisten Kaj Francks oppgj?r med datidens trender, hvor servisene gjerne var omfattende aff?rer med egne spesialdeler til b?de det ene og det andre (fiskefat, p?leggsfat, jeg nevner i fleng), og sjelden kunne brukes i selve matlagingen eller til oppbevaring. I det hele tatt kan Kilta-serviset sees p? som et resultat av en eneste stor minimeringsprosess.
Rent utformingsmessig ble alle overfl?dige detaljer og h?ndtak strippet bort. De enkle, stramme formene gjorde produksjonen langt mer rasjonell, som igjen drev prisen ned. Dessuten ble det lett ? stable, og tok opp lite plass i skapet. Alt av tidligere nevnte fiske- og p?leggsfat ble luket ut, til bare de mest essensielle og n?dvendige delene var igjen. Hele serviset ble fremstilt i en type h?ybrent stengods, og var derfor b?de holdbart og ildfast. Alts? trengte man ikke lenger ? m?tte lage maten i en type servise, for s? ? servere det p? et annet og eventuelt oppbevare den i et tredje.
Et trekk som skiller Kilta fra andre serviser fra denne tiden er det totale frav?ret av m?nster og gullkanter, som gjenspeiler Kaj Francks tanke om at ?fargen skal v?re eneste dekor?. Kilta var helfarget i enten gul, sj?gr?nn, hvit, sort, brun og etterhvert koboltbl?. Ideen var at man slett ikke skulle se seg n?dt til ? kj?pe hele serviset, men at det lavm?lte designet skulle skli inn blant hva n? enn man m?tte ha av dekket?y fra f?r av. P? den m?ten trengte man bare kj?pe de delene man hadde behov for.
Kaj Francks Kilta var, med andre ord, designet for ? b?de ?konomisk, plassmessig, praktisk, og samfunnsmessig tilpasse seg den alminnelige forbrukers hverdagsliv i etterkrigstidens Finland. Det er ogs? et godt eksempel p? en ny og mer moderne m?te ? tenke om bruksgjenstander p?; ikke som hverken statussymboler, eller skj?re, dekorative ting som m?tte tas vare p?, men heller som noe du ikke skal v?re n?dt til ? ofre en tanke.
I tilfellet Kilta kan ikke Kaj Franck sies ? ha truffet annet enn blink. Ikke bare ble serviset en suksess i ti?rene etter lanseringen, men det har v?rt i s? godt som kontinuerlig produksjon frem til i dag. Unntaket er et seks?rig opphold i 1975-81, hvor produksjonen m?tte gjenopptas etter massiv ettersp?rsel fra forbrukerne, denne gangen under navnet ‘Teema’ som det har i dag.
Kanskje er det ogs? en slags personlig blink for Kaj Franck, for det har p? flere m?ter oppfylt intensjonene bak. Kilta har v?rt produsert i n?rmere 70 ?r, og g?tt i arv i familier, hvor dagen brukere gjerne blir overrasket n?r de oppdager at det de kjenner som ‘mormors gule tallerkener’ eller ‘serviset p? hytta’ faktisk er en av de st?rste finske klassikerne.
Kilder:
Jantunen, P?ivi. ?Kaj & Franck : esineit? ja l?hikuvia = designs & impressions?. Helsinki: WSOY, 2011.
?Kaj Franck: designer?. New York: The Museum of Modern Art, 1992.
https://assets.moma.org/documents/moma_catalogue_363_300063049.pdf?_ga=2.6271479.597426274.1696944203-1382624813.1695751678
Raizman, David. ?History of modern design? London: Laurence King Publishing Ltd, 2003.
Logg inn for ? kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere