Telefonkiosken 'orelh?o': brukervennlighet

Siden januar 1971 har brasilianske gangveier v?rt pyntet med egg-formede telefonkiosker designet av Chu Ming Silveira. Disse ble kalt ¡®orelh?o¡¯, som betyr ¡®stort ?re¡¯ p? portugisisk. Med dens runde form kunne brukerne av telefonene f? en f?lelse av privatliv og beskyttelse. P? denne tiden var det ikke, slik som med smarttelefoner i dag, mulig ? ringe til hvem som helst hvor som helst. Derfor kan det tenkes at man i st?rre grad var avhengig av brukervennlighet hos de eksisterende alternativene, som telefonkiosker.

Dersom man sammenligner orelh?os form og brukervennlighet med liknende design, som for eksempel de r?de telefonkioskene i London, kan det diskuteres hvorvidt det ene eller det andre designet inviterer til ¡®mest¡¯ privatliv. En telefonsamtale mellom to personer er som regel private, som et telefonkioskdesign burde ta h?yde for. Orelh?o har en slags oval ¡®hette¡¯ over telefonen, som kan tenkes at gir en bedre akustikk, hvor samtalen ikke er preget av overdreven bakgrunnsst?y fra omgivelsene rundt. P? de fleste bilder man kan finne av folk som bruker orelh?o, har de en avslappet kroppsholdning hvor de lener seg mot siden av ¡®det store ?ret¡¯, som kanskje tyder p? at designet fremmer komfort og brukervennlighet.

Den runde toppen kan ogs? fungere som en form for ly, der man kan bruke telefonen n?r det for eksempel regner eller bl?ser. Dette ?ker ogs? brukervennligheten hos designet ved at man kan ha en samtale i hardt v?r uten ? bekymre seg for ? bli gjennomv?t av regnet. 

Selv om smarttelefoner stort sett har tatt over for telefontjenester er det likevel mulig ? finne orelh?o som ¡®gatem?bler¡¯ i flere av Brazils metropoler, i tillegg til andre latinamerikanske land, land i Afrika og i Kina. Selv over 50 ?r siden de f?rste orelh?o-telefonkioskene smykket gatene i Brazil, er de fortsatt ivaretatt som et kulturelt betydningsfullt og ikonisk design.