Norgesglass som ikon og mediator

Norgesglasset er et eksempel p? en ting der det ikke befinner seg en ¡°stjerne-designer¡± bak formgivningen, men som likevel har oppn?dd ikonstatus p? grunn av dets lange historie og store utbredelse i norske husholdninger.? Det ble satt i produksjon ved Drammen Glassverk i 1908, som siden 1880-?rene hadde hatt vindusglass som en b?rende del av produksjonen. Allerede i 1909 ble det produsert over hundre tusen av dem. I 1915 var produksjonen kommet opp i mer enn 400 000, og i 1937 over 800 000. Ettersp?rselen etter Norgesglass ble s? mer enn doblet etter krigen, da det etter hvert ble sv?rt popul?rt ? hermetisere i hjemmene. Frem mot 1957, da Moss Glassverk tok over fremstillingen av Norgesglass, var produksjonen oppe i ca. 2 mill. glass per ?r, og ca. 32 mill. totalt etter nesten 50 ?r i produksjon.

Med en slik produksjonsrate ble det etter hvert ganske mange norgesglass per hode i landet. Glasset f?r en sterk tilstedev?relse i forbrukernes hverdagsliv og dette kommer til uttrykk b?de i dagspressen og popul?rkulturen. Gjennom medieringen f?r objektet et meningsinnhold; det blir allemannseie eller ¡°typisk norsk¡±, og fremst?r n?rmest som et nasjonalt ikon. Dette blir s?rlig fremtredende n?r norgesglasset (sammen med andre objekter) brukes som mediator for Moods of Norway¡¯s konsept i deres butikker. Likevel er ikke norgesglassets opprinnelse s? norsk som man skulle tro; patentet ble oppfunnet av Caleb Kilner for John Kilner & Co. i England p? 1840-tallet, det s?kalte Kilner Jar. En annen variant som ogs? kan minne om norgesglasset er det amerikanske Mason Jar, som ble patentert av John Mason i 1858.