"Jentecaster"

En bildeanalyse av reklamen til h?yre avsl?rer raskt hvilken kundegruppe Fender tenkte at gitaren ville appellere til. Denne kj?nna markedsf?ringen var kanskje ikke noe nytt, for reklamer fra Fender inneholder gjerne klisjeprega machosymboler for ? markedsf?re gitarer mot gutter og menn, som for eksempel fallskjermhopping, jagerfly og ... ja. Jenter har hatt en sv?rt liten rolle i reklamene, og n?r de er med, ligger de gjerne og lytter til pappaen sin eller sitter blyge i bakgrunnen. Hello Kitty-reklamen skilte seg ut ved at jentene faktisk spiller, og vi m? helt tilbake til 1956 for ? se sist en dame ble portrettert som en aktiv artist i en Fender-reklame. Da lot den popul?re Mary Kaye seg avbilde med guttene sine og en helt vanlig Stratocaster -- som ikke engang var rosa. (Rosa Stratocastere ble ikke tilbudt f?r i 1960, da Fender tok i bruk DuPonts "Shell Pink", som var blitt introdusert som billakk med 1956-?rgangen av DeSoto.)

En enkel gitar for enkle mennesker?

Som nevnt hadde jentene som ikke ville ha en rosa Hello Kitty-Strat, muligheten til ? velge en i sort. Dette begrensa valget gir jo en viss assosiasjon til hore/madonna-dikotomien, og b?r kanskje ikke forst?s som faktisk valgfrihet. "Guttecastere" kan jo f?s i et utall farger -- ikke bare i rosa og sort. (Naturligvis kan jenter i realiteten velge en Guttecaster, men ikke om man f?lger Fenders script.) Tolker man scriptet ytterligere, for eksempel de to manglende tone-knottene, s? viser det seg at Fender m? tenke at jenter har redusert mental kapasitet. Gitarens enkelhet kunne kanskje forklares med at den er for barn, men Fender lager allerede en mini-Stratocaster for de minste, og den har alle tre mikrofonene og knottene intakt. Den ¨¦nknotta Hello Kitty-gitaren kan derfor ses i sammenheng med forenklingen av produkter retta mot kvinner, en tendens Merete Lie demonstrerer i en artikkel om Tingenes kj?nn. Mikrob?lgeovnen, f?rst en brunevare markedsf?rt mot menn, "skiftet" etterhvert kj?nn og farge og fikk lettfattelige piktogrammer. "Mikrob?lgeovnen forventes ? ha en bruker uten teknisk kompetanse", skriver Lie (2010:157). Det samme gjelder for Hello Kitty-Straten.

Kapring av scriptet

En s?pass corny gitar som en med rosa lakk og Hello Kitty-plekterbrett kan naturligvis ikke f? v?re i fred. Som kjent har voksne menn en tradisjon for ? kapre jenteleker (jamf?r Brony-kultur), og det skulle ikke g? lenge f?r voksne menn gikk p? scenen med Hello Kitty-Strater. Linkin Parks gitarist Mike Shinoda er et eksempel p? dette. Kapringen kan forst?s positivt som en velfortjent h?n av Fenders un?dvendige kj?nning av musikkinstrumenter, men ogs? negativt som en invasjon av det som tross alt var en feminin frihavn i en mannsdominert p?l. Til tross for at Fender ga jenter begrensa valgfrihet og antok at de var dumme, var Hello Kitty-gitaren med p? ? oppmuntre jenter til ? plukke opp gitaren og spille i band for kanskje f?rste gang siden Mary Kaye. Det er ikke mye, men det er da noe.

Kilder

Lie, M. (2010) "Tingenes kj?nn. En utstilling av gjenstander og teknologi." I: Rogan, B. & Amundsen, A.B. red. Samling og museum. Kapitler avmuseenes historie, praksis og ideologi. Oslo, Novus forlag, s. 151-166.

Wheeler, T. (2004) The Stratocaster Chronicles: Celebrating 50 Years of the Fender Strat. Milwaukee: Hal Leonard Corporation.