Slitasjens estetikk

Bill Moggridge, han som designet den f?rste laptopen, er inne p? noe helt vesentlig: Gode gjenstander blir bedre med bruk. Gode gjenstander forringes ikke av skader og slitasje; de assimilerer skadene og gj?r dem til en del av designen. Viss slitasje blir til og med s? ettertraktet at produsenten reproduserer den: Som Jeans kan kj?pes med ferdig slitasjem?nster s? man skal slippe ? se ut som en tufs mens man g?r inn de bl? buksene sine, kan elgitarer kj?pes med ferdig krakelert og avskallet lakk. Pseudoslitte gjenstander fyller tydeligvis et sug som har oppst?tt i kj?lvannet av tingenes stadig kortere livsl?p, som gj?r at ting ikke rekker ? bli gamle og slitte lenger f?r de m? kastes eller gjenvinnes. Slik er slitte gjenstander blitt noe eksotisk, og sikkert som dagen oppst?r en fetisj rundt det hele: Slitte gjenstander har en egen "aura", og de f?les bedre, selv om slitasjen skulle v?re p?f?rt intensivt og bevisst i produksjonsfasen.

P? 1970-tallet skjedde det en endring i forbruksm?nsteret, skriver Tom Wheeler i "The Stratocaster Chronicles" (2004). Kvaliteten p? Stratocastere hadde sunket betraktelig, og folk begynte for f?rste gang i Stratocasterens 20-?rige historie ? se seg bakover. Det var de gamle instrumentene som var gode, og de gamle instrumentene var slitte. Dr?mmen var ikke lenger ? ha en splitter ny fiestar?d Strat ¨¤ la Hank Marvin fra The Shadows, men en gammel, nedslitt arbeidshest som Eric Claptons "Blackie" eller Rory Gallaghers 1961-modell, hvis lakk if?lge folkloren var etset vekk av det uvanlig h?ye syreniv?et i gitaristens svette. Gamle gitarer hadde en "vibe", og vintagemarkedet eksploderte.

Spoler vi fram noen ti?r, s? kommer vi til et marked som ikke bare tilbyr ferdigslitte gitarer som erstatning for ekte vintagegitarer, men du kan velge mellom fire typer slitasje. Distinksjonene er som f?lger: 

1. Closet Classic, med "subtle indications of the ages", som misfarging og sm?riper.
2. Journeyman Relic, med "'friendly' down-to-the-wood nicks and dings".
3. Relic, med "authentic worn-in wear of a guitar that has experienced many years of regular use in clubs and bars".
4. Heavy Relic, med "serious dinging and wear to intensely discolored hardware and finish".

Niv?ene samsvarer med de forskjellige Strat-brukerne, fra den forsiktige samleren som har hatt gitaren i skapet, til den profesjonelle og sannsynligvis sterkt substansavhengige og uv?rne gitarhelten (som svetter syre). Skadene skal fortelle en historie, men det absurde blir at alt er juks og bedrag. Uansett hvor autentisk gitaren m?tte virke, s? er det en splitter ny gitar, og gitaren har ikke levd et liv i klubber og barer, men p? arbeidsbenken til gitarbyggere som m?ysommelig har studert ekte slitasje og funnet m?ter ? kopiere den p?.

Folk vil alts? kj?pe ferdigslitte ting, men hvorfor gjelder dette bare visse gjenstandstyper? Hvorfor er det ikke noe marked for ferdigslitte biler, laptoper eller br?dristere? Kanskje er det fordi biler og laptoper blir designet etter prinsippet om planlagt foreldelse, mens Levis-bukser og Statocastere lider av et s?kalt "tidl?st" design. N?r alderen kan leses av selve designen, f?r slitasjen mindre betydning som mark?r. Men n?r en Strat fra 2014 ser omtrent lik ut som en Strat fra 1954, blir slitasjen den eneste indikatoren p? at man har med noe gammelt ? gj?re. For ? vise at man er en retrospektiv Strat-spiller, m? man pent finne seg en slitt gitar -- gammel som ny.