Ergonomi og design i historisk relasjon

Definisjonene p? ergonomi er mange og varierte. Vi kan si at menneske har forholdt seg til relasjonen mellom sin egen kroppslighet og sine fysiske omgivelser fra og med steinalderen, de vi begynte ? lagge redskaper som fungerte som en forlengelse av menneskets kroppslige funksjoner. Spydet fungerte i forlengelsen av den kraften den fikk i fra armen som holdt og kastet det. Det finnes tekster fra s? lang tilbake som antikkens hellas, og opp gjennom middelalderen, som omhandler denne relasjonen.[2] Med den industriellerevolusjonen p? 1760¡¯tallet endret de fysiske arbeidsvilk?rene seg drastisk, og det dukket fort opp en rekke skader blant arbeidere som man aldri hadde v?rt vitne til f?r. I kj?lvannet av andre verdenskrig, som en respons til krigens store menneskelige ?deleggelse og raske industrielle utvikling, ble det definert en ny fagdisiplin som tokk for seg disse moderne problemstillingene. Denne fagdisiplinen tok utgangspunkt i andre moderne fagfelt, som anatomi, psykologi, industriell-medisin, hyggene, industrielt-design og arkitektur. I starten var det stor geografisk variasjon; i Nord-Europa ble medisin og anatomisk funksjonalitet vektlagt, mens man i USA sanket om ?human factors? og vektla omgivelsenes innvirkning p? menneske.[3]

Ergonomiens historiske utviklinger er p? mange m?ter lik design historien. Se eksempelvis til arts and craft bevegelsen i England, som i en respons p? den industriellerevolusjonens umenneskelige behandlingen av arbeideren designet med ett m?l om ? bringe det menneskelige tilbake i produksjonen. Eller se p? hvordan designere og arkitekter p? 50-tallet, i kj?lvannet av en hensynsl?s krig, s? til pyskologien, sosiologien og anatomien for ? kunne skape ett helhetlig omgivelsesdesign som tokk hensyn til moderne menneskelige behov. Design er enda den dag i dag, som i steinalderen, gjerne en forlengelse av v?re kroppslige funksjoner, om det s? er forlengelsen av synet i fotografiet eller fotens form i st?tt dempede s?ler. Og la oss ikke glemme funksjonalismens uoffisielle slagord, som nesten leser som en parodi p? ergonomien, ?form f?lger funksjon?. Gjennom de siste ti?rene har en tett relasjon mellom ergonomi og design i ?kende grad blitt til en vis selvf?lgelig forventing. Det har skjedd parrarelt med at de skadelige effektene av det industrialiserte samfunnet p? menneskekroppen har blitt internalisert som unng?elige bi-effekter av moderne framskritt; det er noe vi jobber med ? korrigere og tilpasse for, heller en ? fjerne.

Men f?lger form egentlig funksjon? I 1980 arrangerte en gruppe nyutdannede norske industridesignere en symbolsk begravelse for begrepet ?scandinavian design?. De skandinaviske design-ikonene p?beropte seg ? v?re tidl?se fordi de var designet ut ifra ett intellektualisert og hensiktsmessig funksjonsprinsipp. Men disse unge studentene utfordret nettopp denne tidl?sheten ved ? sp?rre hva hensikten med ? se tilbake p?, og bygge videre fra, disse s?kalte ikonene var n?r ny kunnskap innenfor ergonomi hadde vist at de sittestillingene funksjonalismens designere omtalte som tidl?se faktisk var unaturlige for kroppen.[4] Dette var sp?rsm?l Peter Opsivk allerede hadde jobbet med i snart ett ti?r da scandinavian design fikk sin minnestund. P? starten av 80-tallet blir denne l?srivelsen fra de gamle ikonene til fordel for en moderne forst?else av ergonomi, det store omdreiningspunktet i ikke bare Opsviks design, men norsk m?beldesign som en helhet.  I 1979 designet Opsvik eksempelvis, i Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med Svein Gusrud, de f?rste balansekonseptene, og norges store eksport vare, utenom olje, var i denne tiden h?y-ergonmiske kontorstoler. Det skulle derimot enda ta noen ?r f?r det norske publikummet og m?belprodusentene var klare for ? ta imot disse nye og ergonomiske orienterte design ideene.