L?ringskrav - JUS1111- Privatrett I

Emnet JUS1111-Privatrett I best?r av f?lgende deler: Avtalerett, kj?psrett og erstatningsrett

 

Avtalerett

Beskrivelse av fagomr?det

Avtaleretten best?r tradisjonelt av reglene om inng?else og tolkning av avtaler, reglene om fullmakt og andre mellommannsformer, reglene om ugyldige avtaler, samt enkelte s?rregler som f.eks. reglene om tredjemannsavtaler. I jusstudiet behandles avtaleretten p? to niv?er – f?rst som en del av JUS 1111 Privatrett I (omfattende inng?else og tolkning av avtaler) og deretter som en del av JUS 3112 (Formuerett I (omfattende fullmakt og ugyldighet mv.)

Avtaleretten har forbindelseslinjer til flere andre formuerettslige fagomr?der, f?rst og fremst obligasjonsretten, kj?psretten, fast eiendoms rettsforhold og selskapsretten, men ogs? i noen grad til familieretten og arveretten. Avtaleretten har ogs? en forbindelseslinje til forvaltningsretten i den offentlige rett for avtaler som inng?s med det offentlige som (en av) part(ene).

Et utgangspunkt for avtaleretten er avtaleloven av 1918, men den regulerer i liten grad tolkningsl?ren og er etter hvert ogs? blitt mindre sentral for sp?rsm?let om hva som skal til for at en avtale skal anses inng?tt (bindingssp?rsm?let). Rettspraksis, og i noen grad ogs? avtalepraksis og juridisk teori, spiller i dag i praksis en mer betydningsfull rolle som rettskildefaktorer enn loven. For tolkningsl?ren er det tradisjonelt og ogs? i dag rettspraksis og juridisk teori som spiller st?rst rolle som rettskildefaktorer. EU-retten har ogs? f?tt betydning, s?rlig for forbrukeravtalene. Annet internasjonalt rettsstoff spiller ogs? en rolle.

Hva l?rer du?

Kunnskaper

Studentene skal ha god forst?else av:

Lovfestede og ulovfestede regler og prinsipper om avtaleinng?else, herunder ulike kommersielle avtaleslutningsmekanismer

Regler og prinsipper om tolkning og utfylling av avtaler

Studentene skal ha kjennskap til:

Reglene og prinsippene om inng?else av avtaler ved anbudskonkurranser

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Identifisere, dr?fte og l?se  rettslige problemstillinger knyttet til inng?else av avtaler
  • Identifisere, dr?fte og l?se  rettslige problemstillinger knyttet til tolkning og utfylling av avtaler
  • Analysere og avveie grunnleggende hensyn i avtaleretten
  • Formulere og formidle kunnskaper om avtalerettslige problemstillinger           

Generell kompetanse

Ved endt studium kunne anvende avtalerettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirmaer eller andre institusjoner som arbeider med avtalerett. 

Kj?psrett

Beskrivelse av fagomr?det

Faget kj?psrett gir en f?rste innf?ring i de grunnleggende reglene om innhold og oppfyllelse av kontrakter. Kj?psavtalen er en av de viktigste kontraktstypene, og i kj?psretten finner vi regler om hva partene kan avtale i et kj?p, hvordan loven utfyller kj?psavtalen, og hvilke virkninger det har at kontrakten ikke blir oppfylt som den skal. Senere i studiet, i emnene JUS3111 Formuerett I og JUS3211 Formuerett II, utvides perspektivet til ? omfatte generelle regler om innhold og oppfyllelse av kontrakter, ogs? for andre kontraktstyper enn kj?p.

Kj?psretten omhandler s? vel kontrakter med forbruker som kj?p mellom n?ringsdrivende. Kj?psavtalene reguleres i f?rste rekke av kj?psloven fra 1988 og forbrukerkj?psloven fra 2002. Begge lovene har bakgrunn i internasjonale regelsett, kj?psloven i en konvensjon om internasjonale l?s?rekj?p og forbrukerkj?psloven i et EU-direktiv om forbrukerkj?p. Faget er sk?ret til slik at avhending av fast eiendom faller utenfor.

Kj?psavtaler inng?s ofte mellom parter med tilknytning til forskjellige land med ulike rettsregler. Da oppst?r sp?rsm?let om hvilket lands regler som skal regulere rettsforholdet mellom partene. Det er et sp?rsm?l som tas opp i lovvalgsretten (den internasjonale privatretten). I faget kj?psrett gis det en innf?ring i lovvalgsreglene for kj?psavtaler.

Hva l?rer du?

Kunnskaper

Studenten skal ha gode kunnskaper om:

  • Innholdet av selgerens plikter (tingens egenskaper m.m., n?r og hvor tingen skal leveres)
  • Innholdet av kj?perens plikter (hva som skal betales, n?r det skal betales)
  • Kj?perens krav som f?lge av avtalebrudd fra selgers side i form av forsinkelse
  • Kj?perens krav som f?lge av avtalebrudd fra selgers side i form av mangler ved salgsgjenstanden
  • Selgerens krav som f?lge av avtalebrudd fra kj?perens side

 Studentene skal ha kjennskap til:

  • Prinsippene for erstatningsutm?ling ved avtalebrudd
  • Rreglene om ventet (antesipert) mislighold
  • De viktigste reglene om lovvalg i internasjonale kj?psforhold

Reguleringen av f?lgende emner i kj?psloven og forbrukerkj?psloven faller utenfor kravene til kunnskap:

  • Stansningsrett
  • Rettsmangler (vanhjemmel)
  • Direktekrav 

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Identifisere og dr?fte kj?psrettslige problemstillinger
  • Formulere og formidle kunnskaper om kj?psrettslige problemstillinger
  • Anvende kj?psrettslige regler p? praktiske situasjoner

Generell kompetanse

Studenten skal:

  • Ved endt studium kunne anvende kj?psrettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirmaer eller andre institusjoner som arbeider med kj?psrett. 
  • Ha forst?else av de kj?psrettslige grunnprinsippene og relevante reelle hensyn 

Erstatningsrett

Beskrivelse av fagomr?det

Erstatningsretten omhandler reglene for erstatningsansvar n?r skade er voldt utenfor kontrakt, og regulerer forholdet mellom en som volder skade (skadevolder), og den som rammes av skaden (skadelidte). Hovedsp?rsm?let er n?r den skadelidte kan kreve sitt tap erstattet av en ansvarlig skadevolder. Dette reiser igjen to sp?rsm?l, som begge reguleres av erstatningsretten. Det f?rste sp?rsm?let er hvilke vilk?r som m? v?re oppfylt for at skadevolder skal bli erstatningspliktig overfor skadelidte. Forutsatt at vilk?rene for erstatningsansvar foreligger, oppst?r det andre sp?rsm?let: Hvor mye skal skadevolder betale til skadelidte. Erstatningsretten omhandler s?ledes b?de vilk?rene for erstatningsansvar og utm?lingen (beregning) av erstatningen.

Utgangspunktet i norsk rett er at den som lider skade selv m? b?re tapet. I erstatningsretten behandles det rettslige grunnlaget for at tapet skal veltes fra skadelidte over p? skadevolder. For at skadevolder skal bli erstatningsansvarlig oppstilles tre hovedvilk?r: Det m? foreligge en erstatningsrettslig relevant skade. Det m? p?vises et ansvarsgrunnlag. Og det m? foreligge adekvat ?rsakssammenheng mellom skaden og ansvarsgrunnlaget.

Fastsettelsen av erstatningsrettslig relevant skade forutsetter at vi tar stilling til om skaden utgj?r et ?konomisk eller ideelt tap, om skaden har rammet en vernet interesse, og om skadelidte inng?r i personkretsen som har en vernet interesse (vernet skadelidt). 

Videre m? det p?vises et ansvarsgrunnlag som b?de utpeker et ansvarssubjekt og en ansvarsbetingende risiko. Hovedvekten i faget er lagt p? de ulovfestede ansvarsgrunnlagene culpa og objektivt ansvar. Vurderingstemaene her g?r igjen i forskjellige lovfestede ansvarsformer. Av disse omfatter l?ringskravene bilansvaret, som illustrerer forbindelsene til forsikringsretten, og arbeidsgivers ansvar for ansattes handlinger.

Sp?rsm?let om ?rsakssammenheng er todelt: Er det ?rsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og den erstatningsrettslig relevant skaden, og hvilke begrensninger som m? oppstilles i ansvarets utstrekning (adekvans).

Ogs? skadelidtes forhold kan f? betydning for ansvarssp?rsm?let. Skadelidtes forhold kan p?virke b?de fastleggelsen av om grunnvilk?rene for skadevolders erstatningsansvar er oppfylt, virke ansvarsbefriende, f? betydning for ansvarsfordelingen mellom skadevolder og skadelidte, samt for sp?rsm?let om lemping. 

Forutsatt at vilk?rene for erstatningsansvar er oppfylt, blir sp?rsm?let hvordan erstatningen skal utm?les. Erstatningsutm?lingen omhandler erstatningskravets innhold. Utgangspunktet er at det skal ytes full erstatning, og at det er skadelidtes individuelle tap som skal dekkes. Sentralt st?r ogs? prinsippet om fradrag for fordel og skadelidtes tapsbegrensingsplikt. Skadelidts forhold har s?ledes stor betydning i tapsutm?lingen. Som fagomr?de har erstatningsretten s?rlige forbindelser til forsikringsretten, trygderetten og velferdsretten, idet erstatningsbetingende tap ofte vil dekkes eller suppleres av slike ordninger.

Erstatningsretten p?virkes ogs? av Norges internasjonale forpliktelser i form av menneskerettighetene og E?S-avtalen. Endelig vil erstatningsansvar som rettsvirkning v?re relevant p? en rekke fagomr?der, f.eks. forvaltningsrett og strafferett.

Hva l?rer du?

Kunnskaper

Studenten skal ha god kunnskap om:

  • Betingelsene for ansvar, dvs. erstatningsrettslig relevant skade, ansvarsgrunnlag, adekvat ?rsakssammenheng
  • Bilansvaret som ordning med objektivt ansvar og tvungen forsikring
  • Skadelidtes medvirkning, lempning, flere skadevoldere og regress
  • Reglene om tapsutm?ling, herunder forholdet mellom erstatning, forsikring og trygd

Studenten skal ha kunnskap om:

  • Erstatningsrettens nasjonale kilder
  • EMK og E?S rettslige kilder av betydning for erstatningsretten

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Identifisere og dr?fte erstatningsrettslige problemstillinger knyttet til erstatningsrettslig relevant skade, ansvarsgrunnlag, adekvat ?rsakssammenheng
  • Analysere sentrale erstatningsrettslige prinsipper 
  • Anvende erstatningsrettslige regler p? praktiske situasjoner
     

Generell kompetanse

Studenten skal:

  • Ved endt studium kunne anvende erstatningsrettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirma, forsikringsselskap eller andre institusjoner som arbeider med erstatningsrett. 
  • Ha forst?else for de erstatningsrettslige grunnprinsippene og reelle hensyn 
  • Ha forst?else av forholdet mellom erstatning og forsikring for ? finansiere skader
Publisert 10. juni 2020 15:07 - Sist endret 17. nov. 2022 16:04