Kort om emnet

Rettssosiologi er et samfunnsvitenskapelig fag som behandler retten i samfunnet. Mens rettsvitenskapen i snever forstand f?rst og fremst tolker rettslige normer, er det rettssosiologiens oppgave ? beskrive og analysere rettsnormenes og de rettslige institusjonenes plass og virkninger i det sosiale liv. Siktem?let med faget er ? gi studentene anledning til ? se retten i et videre perspektiv, og til ? utvikle evnen til kritisk refleksjon om retten og rettssosiologien. 

Det gis plass til nordiske sosiologer, jurister og rettssosiologers ulike tiln?rminger til faget. Dette gjelder ideer om hvordan rettssosiologisk kunnskap produseres, om rettens formater og form?l, samt sp?rsm?let om hva rettsosiologi egentlig er for?

Du blir introdusert for grunnleggende rettssosiologiske teoretiske perspektiver p? retten med fokus p? rettslig mobilisering, rettsbevissthet og makt. Faget anlegger et profesjonssosiologisk blikk p? jussutdanningen, jussens akt?rer og praktisering av juss. Faget fokuserer p? forholdet mellom velferd og medborgerskap. En innf?ring i klassisk perspektiver i nordisk rettssosiologi kombineres med analyser av rettighetskamper, rettshjelpssp?rsm?l og utfordringer ved realiseringen av rettigheter i enkeltborgeres liv. Sp?rsm?l rundt forholdet mellom kj?nn, identitet og rettigheter belyses s?rlig. Konsekvensene av den digitale transformasjonen er et sentralt tema. Faget ser ogs? p? aspekter ved rettens globalisering. Viktig her er begrepet rettspluralisme som et trekk ved retten i moderne samfunn, hvor en enhetlig nasjonal rett blir utfordret p? flere m?ter.

Kritisk oppmerksomhet rettes s?rlig mot samerettssosiologiske problemstillinger og migrasjon. Du vil ogs? l?re om ulike perspektiver p? konfliktl?sning, rettferdighet og straffekultur. Fokus gis her til forholdet mellom klassiske rettssosiologiske perspektiver p? ?konflikttyveri? og n?tidens rettslige rammeverk for ? ivareta og mektig gj?re ofre, samt hva som er rettens grenser i forhold til ? skape rettferdighet. Forholdet mellom straff og barns beste blir problematisert. Faget vil ogs? bidra til forst?else av forholdet mellom retten og angrepet den 22 Juli 2011 og konsekvensene for norsk rettskultur.

Emnet inneholder mulighet for innlevering av fakultetsoppgave.

Opptak og adgangsregulering

Emnet inng?r i studieprogrammet Rettsvitenskap (jus) (master – 5 ?r) og Masterprogrammet i Rettssosiologi Du s?ker opptak til studieprogrammet gjennom Samordna opptak.

For ? delta p? emnets kurs-/seminarundervisning m? du s?ke om plass via Studentweb innen gitte frister.

Overlappende emner

Foreldelse av tidligere eksamen
Juseksamener eldre enn 10 ?r vil ikke godskrives i Rettsvitenskap (jus) (master – 5 ?r). Regelen gjelder fra og med v?r 2013.

Det gj?res f?lgende unntak:
Hvis slike eldre eksamener inng?r sammen med juseksamener som er yngre enn 10 ?r, vil de kunne godskrives i studiet.

Undervisning

Forelesninger og kursundervisning.

 

Adgang til undervisning

Regler for Adgang til undervisning finner du i programbeskrivelsen

Eksamen

48 timer hjemmeeksamen.

Eksamenstema kan ogs? omfatte problemstillinger fra anbefalte og obligatoriske forkunnskaper for emnet.

Ordgrense: Besvarelsen skal v?re p? maks 3000 ord. 3000 ord tilsvarer om lag 8 sider med de fleste moderne skrifttyper, font 12 og linjeavstand 1 ?. Forside, litteraturliste og evt. innholdsfortegnelse kommer i tillegg.

Besvarelser p? over 3000 ord vil ikke bli sensurert.

Bruken av hjelpemidler under eksamen, regler for kildehenvisninger:

Regler for kildehenvisning er avgj?rende for om anvendelsen av hjelpemidlene er lovlig, mer om dette finner du her: /studier/program/sosiologi/undervising/litt-om-oppgaveskriving/kildebruk.htmlLinks to an external site.

Plagiatkontroll og fusk:

Under eksamen er det ikke tillatt ? kommunisere med andre personer om oppgaven eller ? distribuere utkast til besvarelse eller fullstendig besvarelse. Slik kommunikasjon er ? anse som fusk.

Innleverte eksamensbesvarelser blir behandlet i UiOs datasystem for tekst- og plagiatkontroll

Tidligere eksamensoppgaver

 

Eksamensspr?k

Eksamensoppgaven er p? norsk. Du kan svare p? norsk, svensk eller dansk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.

Studenter som g?r p? masterstudiet i rettsvitenskap har egne regler for gjentak av allerede best?tt eksamen.

Tilrettelagt eksamen

S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Som en del av prosjektet Digital eksamen vil alle kandidater som avlegger eksamen bli invitert til ? evaluere eksamensgjennomf?ringen.

Annet

Emnet kan inng? i graden Master i rettsvitenskap som semi-obligatorisk emne p? 4. studie?r. Emnet kan ogs? inng? i graden Master i rettsvitenskap som valgemne p? enten 4. eller 5. studie?r.

Fakta om emnet

Studiepoeng
10
Niv?
Master
Undervisning
V?r og h?st
Eksamen
V?r og h?st
Undervisningsspr?k
Norsk

Det blir ogs? undervist p? andre skandinaviske spr?k.