Strafferett
Beskrivelse av fagomr?det
Tradisjonelt deles strafferetten inn i en alminnelig og en spesiell del. Til den alminnelige del h?rer ansvarsl?ren, reaksjonsl?ren, fullbyrdelsesl?ren, samt teorier om straffens form?l, begrunnelser og virkninger. Den spesielle strafferett omfatter kunnskap om enkelte forbrytelseskategorier og straffebudene som regulerer disse. I faget legges hovedvekten p? alminnelig strafferett, idet forutsetningen for ? kunne fastlegge innholdet i de enkelte straffebud i stor utstrekning beror p? anvendelsen av ansvarsl?ren og reaksjonsl?ren.
Bruk av straff begrenses av grunnleggende hensyn, herunder hensynet til legalitet og andre hensyn som ivaretar borgernes rettssikkerhet. I faget legges det derfor vekt p? ? f? fram hvordan slike grunnleggende hensyn er veid eller b?r veies mot hensynet til en effektiv kriminalitetsbekjempelse, b?de ved utformingen av straffelovgivningen og ved anvendelsen av den. Det forutsettes gode kunnskaper til den alminnelige rettskildel?re, herunder rettskildefaktorer som reelle hensyn og internasjonale menneskerettigheter. I tillegg er det en del s?rlige metodiske problemer som gj?r seg gjeldende p? strafferettens omr?de, bl.a. som f?lge av de ovenfor nevnte grunnleggende hensyn.
Hva l?rer du?
Kunnskaper
Studenten skal ha god forst?else av:
- Metodiske forhold og problemstillinger p? strafferettens omr?de, herunder ved tolking av straffebud
- Ansvarsl?ren, herunder hovedvilk?rene for straff: (1) lovstridig handling, (2) frav?r av straffrihetsgrunner, (3) subjektiv skyld, og (4) tilstedev?relse av personlige forutsetninger for straff
- Reaksjonsl?ren
- Enkelte forbrytelseskategorier og straffebudene som regulerer disse
Studenten skal ha kjennskap til:
- Teorier om straffens form?l, begrunnelser og virkninger
- Fullbyrdelsesl?ren
- Straffelovgivningens virkeomr?de i tid og rom
Ferdigheter
Studenten skal kunne tolke strafferettslige regler, analysere og komme med l?sninger p? alminnelige strafferettslige problemer og sp?rsm?l som knytter seg til et utvalg av straffebud som ofte er aktuelle i domstolene eller for p?talemyndigheten eller advokater.
Generell kompetanse
Studenten skal kunne arbeide selvstendig innenfor strafferettsfeltet, som f.eks. advokatfullmektig, politifullmektig, dommerfullmektig eller annen saksbehandler. For ?vrig vises til omtalen av generell kompetanse i den alminnelige beskrivelsen av l?ringsutbytte for masterstudiet i rettsvitenskap.
Sivilprosess og straffeprosess
Beskrivelse av fagomr?dene
Generelt
- Emnet for prosessfagene er behandling av sivile saker for domstolene og behandlingen av straffesaker under etterforskning og for domstolene.
- Prosessretten er delt i to fag, henholdsvis sivilprosess og straffeprosess.
- Fagene skal til sammen gi forst?else for domstolenes og p?talemyndighetens funksjon i samfunnet, herunder prosessrettens betydning for gjennomf?ring av materiell rett.
N?rmere om sivilprosess
- Studiet av sivilprosessen skal gi studenten innsikt i hvordan domstolene behandler og avgj?r sivile tvister.
- Studiet av sivilprosessen skal gi generell kompetanse til ? kunne administrere og p?d?mme eller prosedere vanlige sivile saker for domstolene.
- Studiet skal ogs? sette studenten i stand til ? vurdere om prosessreglene ivaretar m?lene for prosessordningen og hvordan reglene b?r anvendes for ? fremme m?lene.
N?rmere om straffeprosess
- Studiet av straffeprosessen skal gi studenten innsikt i de rettslige rammene for hvordan politi og p?talemyndighet behandler straffesaker under etterforskning, derunder
reglene for p?talebeslutninger, og hvordan en straffesak skal behandles for domstolene.
- Studiet av straffeprosessen skal gi generell kompetanse til ? kunne behandle og gjennomf?re straffesaker under etterforskning og rettergang.
- Studiet skal ogs? sette studenten i stand til ? vurdere om prosessreglene ivaretar m?lene for straffeprosessen og hvordan reglene b?r anvendes for ? fremme disse m?lene.
Hva l?rer du?
Fellesprosessuelle emner
Studentene skal ha god forst?else av:
- Prosessrettens form?l
- S?rtrekk ved rettskildebildet og metodebruk for hvert av prosessfagene, herunder bruk av rettspraksis og betydningen av Grunnloven og internasjonale rettskilder
- Institusjonelle forhold
3.1 Hvilke saker som behandles etter de ulike prosesslovene og forskjeller mellom sakstypene
3.2. Partene
3.3 Domstolenes organisering og sammensetning, med vekt p? reglene om domstolenes uavhengighet og habilitet
3.4. Prinsippene om rettens forhold til partenes prosesshandlinger, herunder disposisjons-, forhandlings- og anklageprinsippet
3.5. Rettskraft og litispendens, herunder forbudet mot dobbelt forf?lgning
3.6. Rettsmidler, herunder anke og gjen?pning - Generelle prosessuelle prinsipper
4.1. Retten til domstolsbehandling
4.2. Partsprosess og rettens styring av sakens behandling
4.3. Prinsippet om ?equality of arms
4.4. Kontradiksjon, herunder partsoffentlighet
4.5. Muntlighet
4.6. Bevisumiddelbarhet
4.7. Offentlighet
4.8. Fri bevisf?ring
4.9. Fri bevisvurdering
Studenten skal ha kjennskap til:
5. Regler om sakskostnader
6. Etiske utfordringer og etiske forventninger til prosessens akt?rer
Studenten skal ha f?lgende ferdigheter:
7. Tolke og klargj?re innholdet i gjeldende prosessuelle regler, om n?dvendig i lys av internasjonale rettskilder
8. L?se praktiske prosessuelle problemstillinger
9. Vurdere og kritisere prosessuelle regler
Sivilprosess
Studenten skal ha god forst?else av:
1. Grunnleggende sivilprosessuelle hensyn og overordnede m?lsetninger
2. Forholdet mellom alminnelige sivilprosessuelle prinsipper og enkeltregler i lovgivningen
3. Hvilke saker som kan bringes inn for domstolene og vilk?rene for ? gj?re det
4. Reglene om forberedelse og gjennomf?ring av allmennprosessen og sm?kravprosessen, herunder reglene om bevis
5. Hvilket grunnlag retten kan bygge avgj?relsene p?
6. Reglene om avgj?relsene og deres virkninger
7. Reglene om komplekse saker (behandling av flere krav eller parter, samt partshjelp)
8. Hovedlinjene i reglene om fri rettshjelp
Studenten skal ha kjennskap til reglene om:
9. Alternativ tvistel?sning og gruppes?ksm?l
10. Frister, forkynning og retting av feil
11. Midlertidig sikring
Straffeprosess
Studenten skal ha god forst?else av:
1. Grunnleggende straffeprosessuelle hensyn og overordnede m?lsetninger
2. Sentrale straffeprosessuelle prinsipper:
2.1. straffeforf?lgningsplikten og opportunitet
2.2. anklageprinsippet
2.3. upartisk anklage og forf?lgning
2.4. humanitet
2.5. det frie forsvarervalg
2.6. selvinkrimineringsvernet
2.7. uskyldspresumsjonen, herunder prinsippet om at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode
2.8. folkelig deltakelse
3. P?talemyndighetens organisering og arbeidsdeling
4. Reglene om mistenkte, forn?rmede og straffesakens ?vrige akt?rer
5. Regler om etterforsking, herunder utradisjonelle etterforskningsmetoder og bevisprovokasjon
6. Tvangsmidler, s?rlig om frihetsber?velse og ransaking
7. Gjennomf?ring av hovedforhandling, herunder reglene om bevis
8. Behandlingen av sivile krav i straffeprosessen
Studenten skal ha kjennskap til reglene om:
9. Konfliktr?dsbehandling
10. Internasjonalt 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ om kriminalitetsbekjempelse
11. Erstatning for straffeforf?lgning