30. august: Kan bruk designes?

Kort om foredraget:

Vi vil ta utgangspunkt i livsl?pet til et informasjonssystem eller digital dings og diskutere hvilke faser det g?r gjennom. VI vil snakke om hva design av IT er og hvordan det at designmaterialet er digitalt spiller inn p? designprosessen. Vi vil snakke om bruk som utgangspunkt for design og om menneske-maskin interaksjon. Videre kommer vi inn p? metoder for ? Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@e med brukere om ? definere behov og ?nsker som gj?r systemene vi lager bedre tilpasset bruk. Vi vil ogs? snakke om hvordan brukerne endrer p? det vi designer gjennom sin bruk, og at det ogs? h?rer med i beregningen n?r man skal lage b?rekraftige systemer.

Oppsummering skrevet av Morten D?hlen:

Utfordringen er at brukeren gj?r som hun vil. Hun f?lger ikke veiene i parken dersom det finnes en grei snarvei (se bildet til h?yre, tatt av Aga Skorupka),  hun vil innrede sitt kj?kken p? en annen m?te en naboen i rekkehuset ved sin av selv om begge rommene er helt like i st?rrelse og form, osv. Men det er ogs? mulig ? designe bruk ¨C en bankterminal m? brukes p? ¨¦n bestemt m?te. Brukerens adferd foran terminalen designes slik at alle gj?r det samme og p? en slik m?te at terminalen kan brukes uten spesielt mye oppl?ring. I andre sammenhenger trenger man oppl?ring for ? bruke de funksjoner som designes, f.eks. m? vi gjennom kj?reoppl?ring for ? f? lov til ? kj?re bil. Har vi l?rt ? kj?re ¨¦n bil, er det enkelt ? bytte til en annen bil fordi den plattformen som brukes i alle biler er bygget over de samme grunnprinsipper og trafikkreglene er like for alle. Det samme gjelder for datasystemer. Noen systemer kan brukes uten nevneverdig oppl?ring, mens andre krever spesialkompetanse og oppl?ring. Svaret p? sp?rsm?let om bruk kan designes er b?de JA og NEI.

Bruk er en del av en aktivitet, dvs. arbeid, forn?yelse, l?ring, osv. Bruk karakteriseres gjennom det vi bruker for ? gj?re det vil skal (verkt?y) og den/de resultatene vi skal frem til (objekter). Bruk krever en eller annen form for kunnskap. Det er n?dvendig ? forst? dette for ? lag god design, b?de i form av utseende og funksjonalitet. Design-gruppa ved Institutt for informatikk er opptatt av design av funksjonalitet i ulike datasystemer eller sagt p? en annen m?te; hvordan skal digitale omgivelser designes slik at de p? en tilfredsstillende m?te eller best mulig tilfredstiller bruker og de bruksomr?der systemet skal dekke. For ? gj?re dette involveres brukere i arbeidet med ? designe systemer.

Ved Institutt for informatikk arbeides det ogs? med s?kalt universell utforming, som er et begrep innen design, arkitektur og byplanlegging. Universell utforming handler om at ting eller systemer lages slik at det er tilgjengelig for alle, dvs. at man stiller krav til ting og systemer slik at de kan anvendes av personer med en eller annen form for nedsatt funksjonsevne. Det interessante er at dersom man finner gode l?sninger for personer med nedsatt funksjonevne vil disse l?sningen i sv?rt mange tilfeller ogs? v?re en fordel for alle. For ? skille mellom vei og fortau lagde man f?r i tiden skarpe eller rette fortauskanter. For ? tilpasse disse kantene til personer i rullestol  ble det bestemt at kantene skulle v?re skr? (med en viss vinkel). Denne type fortauskanter er ogs? en stor fordel for syklister. Jeg regner med at de fleste har pr?vd ? ta sykkelen over en rett fortauskant? Det er viktig at ogs? datasystemer er tilgjengelig for alle, og det er sv?rt ofte et krav at datasystemer skal v?re universelt utformet. Dette gir viktige forskningsutfordringer som sv?rt ofte bare kan l?ses i tett samhandling med brukere, b?de brukere med nedsatt funksjonsevne og de uten.

Politiske beslutninger eller beslutninger i forkant av utviklingen av noe, en ting eller system, kan ha store konsekvenser for hvordan dette ¡°noe¡± designes. Beslutningen om at Flytoget skulle bruke 19 minutter fra Oslo S til Gardermoen medf?rte trolig at tunnelen som tar toget ut av Oslo og til Lillestr?m m?tte f?lge korteste vei gjennom fjellet uavhengig av den underliggende geologien. De fleste er kjent med at vann lekket inn i denne tunnelen fra Nordre Puttjern i ?stmarka, som b?de f?rte til store kostnadsoverskridelser og forsinkelser da tunnellen m?tte tettes og f?rte til mulige varige lekasjer i Norde Puttjern som per i dag holdes i sjakk av et pumpesystem plassert i tjernet. Sp?rsm?ler er: Kunne man ha valgt en annen tras¨¦ i fjellet dersom kravet til reisetid hadde v?rt mer fleksibelt?  Denne type problemstillinger kan overf?res til design og utvikling av IT-systemer. Dersom de initielle (politiske) kravene til et datasystem blir for strenge kan dette legge f?ringer p? utviklingen og bruken av systemet. Gir f?ringene et hensiktsmessig system for brukerne? Er det viktig at toget bruker bare 19 minutter og ikke 22 minutter? Her er budskapet at god design sv?rt ofte vil v?re avhengig av felksibilitet i kravene i forhold til endelig bruk og m?te med brukerne.

DESIGN er dialog med materialet, og materialet kan gjerne v?re digitalt!