UNIK9361 – Radar - systemer og signalbehandling

Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Emnet gir en innf?ring i radarens virkem?te, og spesielt den digitale signalprosesseringen som benyttes i moderne systemer. I emnet gjennomg?s de viktigste prosessene som har betydning for radarens ytelse, bl.a. forplantning og refleksjon av elektromagnetisk str?ling, radarligningen, b?lgeformer, arrayantenner, Doppler-prosessering, deteksjonsteori og m?lf?lging (tracking). Gjennom regne?velser, hvor moderne numeriske verkt?y brukes, f?r du praktisk erfaring med numeriske metoder for digital signalbehandling og for beregning av radarytelse.

 

Som ph.d.-kandidat vil du fokusere p? flere avanserte temaer innen radar-fagomr?det, hvor minst ett tema fordypes gjennom forskningsarbeid mot doktorgradsavhandlingen (mulige tema er blant annet passiv radar, teknikker for adaptiv beamforming og avanserte b?lgeformer).

Hva l?rer du?

Etter ? ha fullf?rt kurset skal du:

  • Vite hvordan en radar er bygget opp og forst? prinsippene for virkem?ten.
  • Ha en grunnleggende forst?else for hvordan radarsignaler forplanter seg gjennom et medium, og mekanismene for refleksjon av signalet fra m?l og u?nskede refleksjoner (s?kalt clutter).
  • Forst? de grunnleggende prinsippene for signalprosesseringen som gj?res i en radar.
  • Kunne ansl? ytelsen til en radar ut fra oppgitte parametre, f.eks. i hvilken avstand den vil v?re i stand til ? oppdage m?l av en gitt st?rrelse.
  • V?re i stand til ? vurdere hvilken type radar som egner seg til hvilken oppgave (valg av b?lgeformer, frekvensb?nd, osv.).
  • Kunne bruke numeriske verkt?y for ? beregne radarytelse og for ? simulere signalprosesseringen i en radar.
  • Ha fordypet innsikt i minst ett tema innen radar, og kunne formidle dette videre.

Opptak og adgangsregulering

Ph.d.-kandidater ved UiO s?ker plass p? undervisningen og melder seg til eksamen i Studentweb.

Hvis emnet har begrenset kapasitet, vil ph.d.-kandidater som har emnet i sin utdanningsplan ved UiO bli prioritert. Noen nasjonale forskerskoler kan ha egne regler for rangering av s?kere til emner med begrenset kapasitet.

Ph.d.-kandidater som har opptak ved andre utdanningsinstitusjoner m? innen angitt frist s?ke om hospitantplass.

Forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper

Emnet forutsetter grunnleggende matematikkunnskaper, bl.a. regning med komplekse tall, enkel Fourier-analyse og sannsynlighetsregning. Regne?velsene tar utgangspunkt i moderne numeriske verkt?y (python, matlab, octave, idl eller tilsvarende), og studenter uten erfaring med iallfall ett slikt verkt?y b?r p?regne noe ekstra innsats her.


Enkeltkurs som gir nyttig bakgrunnskunnskap, men som ikke er n?dvendige for ? ha utbytte av emnet, er MAT1100 – Kalkulus, MAT1110 – Kalkulus og line?r algebra, MAT-INF1100 – Modellering og beregninger, INF1100 – Grunnkurs i programmering for naturvitenskapelige anvendelser (videref?rt), FYS1120 – Elektromagnetisme.

Overlappende emner

Undervisning

2 timer forelesning og 1 time regne?velse pr. uke. Fordelingen mellom forelesninger og regne?velser kan variere gjennom kurset.


En obligatorisk innleveringsoppgave og en fordypningsoppgave innen studenttilpasset tema m? v?re levert og best?tt f?r studenten kan avlegge eksamen. 

Eksamen

Avsluttende muntlig eksamen. Ved stort antall kandidater kan det bli holdt skriftlig eksamen.

En obligatorisk innleveringsoppgave, samt en fordypningsoppgave, m? v?re best?tt f?r studenten kan avlegge eksamen.

Ved gjentagelse av eksamen er det ikke krav om at innleveringsoppgaven m? v?re best?tt samme semester som eksamen.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala best?tt/ikke best?tt. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Tilrettelagt eksamen

S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng
10
Niv?
Ph.d.
Undervisning
Hver h?st
Eksamen
Hver h?st
Undervisningsspr?k
Norsk (engelsk p? foresp?rsel)