Format: Eksamen i ?r foreg?r halvdigitalt ved at dere skriver med penn p? spesielle ark som s? blir skannet og gjort tilgjengelig for sensorene (de spesielle arkene er for at skanneren skal kunne holde styr p? besvarelsene n?r de mates inn fortl?pende). Av en eller annen merkverdig grunn kalles dette "digital h?ndtegning" i alle offisielle dokumenter, men det har ingenting med tegning ? gj?re – det betyr bare at dere skriver (og tegner hvis dere vil) med penn p? papir. Det er lurt at dere p? forh?nd setter dere inn i hvordan de spesielle arkene skal fylles ut ved ? lese gjennom denne siden og se p? videoen der, men ikke v?r redd for ? glemme detaljene – instruksjonene om hvordan arkene skal fylles ut, vil ogs? v?re tilgjengelig under eksamen. Det kan ogs? v?re lurt ? gj?re seg bedre kjent med eksamenssystemet Inspera p? forh?nd, f.eks. ved ? starte p? denne nettsiden.
Hjelpemidler: Under eksamen har dere lov til ? ha med en godkjent lommeregner (listen over godkjente kalkulatorer finner dere her). Dere vil ogs? ha tilgang til en kalkulator p? datamaskinen p? pulten (her kan dere se hvilke funksjoner den har). Dere har ogs? lov til ? ha med dere ett A4-ark med trykte eller h?ndskrevne notater. I tillegg vil formelsamlingen for MAT1050 v?re tilgjengelig under eksamen, men jeg tror dere m? trykke p? en knapp som heter "Ressurser" nederst p? skjermen for ? f? den opp. (Dere skal alts? ikke ha med dere formelarket p? eksamen.)
Oppgavesettets utforming: ?rets sett best?r av seks oppgaver med ialt 11 punkter (1a), 1b), 2 osv.) Oppgavene har f?tt hver sin side p? dataskjermen, men alle punkter under samme oppgave (slik som 6a), 6b) og 6c)) kommer p? samme side for at man skal beholde oversikten. Oppgavene er ellers av samme type som p? fjor?rets eksamen og p? alle pr?veeksamenene.
Sensur og karaktersetting: Alle punkter (1a), 1b), 2 osv.) teller 10 poeng under sensureringen. Besvarelsene vil bli vurdert etter vurderingskriteriene for skritlige eksamener ved Matematisk institutt. Legg merke til at poengskalaen tar utgangspunkt i at full sk?r er 100 poeng, og at poengene derfor m? regnes om n?r vi har en eksamen som g?r opp til 110 poeng. Poengskalaen er bare r?dgivende og kan justeres om eksamen faller uventet vanskelig ut (den justeres ikke om eksamen skulle falle uventet lett!).
Her er noen vanlige rettekriterier for matematikkeksamener:
Generelle kriterier: Hvert punkt teller 10 poeng. En helt riktig besvarelse f?r 10 poeng, en blank eller verdil?s besvarelse f?r 0 poeng. At strykgrensen er 40%, kan ofte v?re en hjelp n?r man vurderer en besvarelse som er ”midt p? treet”: Er den god nok til at kandidaten burde ha st?tt om hele eksamensbesvarelsen var p? samme niv??
Slurvefeil: For rene slurvefeil trekker man 0-2 poeng (2 bare dersom feilen burde v?rt oppdaget fordi svaret er ?penlyst urimelig). Av og til er det vanskelig ? avgj?re om en feil er en slurvefeil eller en forst?elsesfeil, og da pr?ver man ? vurdere s? godt som mulig ut ifra resten av besvarelsen. For rene forst?elsesfeil (f.eks. \(\sqrt{a^2+b^2}=a+b\)) trekker man vanligvis mer, men man m? samtidig vurdere hvor mye feilen utgj?r av hele punktet.
Manglende begrunnelse: Hvis besvarelsen er s? knapp at man ikke kan f?lge kandidatens tankegang, skal det trekkes. Hvis det er overveiende sannsynlig at kandidaten har resonnert riktig, er det nok ? trekke ett poeng. Hvis det bare st?r et svar uten begrunnelse i det hele tatt, kan man gi 0 poeng.
F?lgefeil: Feil i et punkt kan forplante seg til neste punkt slik at oppgaven der blir en annen enn det som var tenkt. Dersom den ”nye oppgaven” er av samme vanskelighetsgrad som f?r, trekker man ikke p? nytt. L?ser kandidatene en oppgave som er klart mye lettere enn den opprinnelige, skal de ha noe uttelling, men ikke full. L?ser de en oppgave som er vanskeligere enn tiltenkt, f?r de selvf?lgelig full sk?r. Greier de en slik oppgave bare delvis, vurderer man prestasjonen etter skj?nn.