MED3059 – Kreftforskning
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Kreftsykdommer er en av de st?rste utfordringene som m?ter deg som praktiserende lege. Ny kunnskap om mekanismene for kreftutvikling og immunsystemets rolle har de siste ?rene gitt betydelige fremskritt i form av ny behandling, og molekyl?re funn i den enkelte pasients svulst gir muligheter for en mer presis (persontilpasset) behandling.
Utviklingen g?r fort, og hele forskningskjeden fra basal til klinisk forskning er mer integrert enn tidligere. Ny terapi m? kombineres med etablerte metoder som kirurgi, kjemoterapi og str?lebehandling og m? implementeres p? en ?konomisk b?rekraftig m?te, spesielt sett i lys av den epidemiologiske utviklingen med ?kt kreftforekomst.
Kreftforskningsmilj?et ved Oslo Universitetssykehus (OUS) ligger langt fremme internasjonalt, og flere av OUS’ fremste kreftforskere vil delta i undervisningen. Emnet vil favne fra basal kreftbiologi og epidemiologi til utvikling av ny terapi og kombinasjonsstrategier, samt oppstart av kliniske studier og forskning innen symptomlindrende behandling og livskvalitet, inkludert hos kreftoverlevere.
Hva l?rer du?
Etter gjennomf?rt emne skal studenten kunne gj?re rede for hovedretninger innen kreftforskning og utpr?vende behandling, inkludert epidemiologi, biologisk forskning rundt sykdomsmekanismer og risiko, samt klinisk forskning. Studenten skal ogs? kunne dr?fte molekyl?rbiologiske aspekter innen translasjonsforskning.
Kunnskaper
Ved fullf?rt emne skal studenten kunne:
- gj?re rede for cellebiologiske prosesser som f?rer til malign transformasjon av celler
- gj?re rede for hvordan mekanismer for kreftutvikling har betydning for behandlingsmuligheter
- gj?re rede for prinsippene for utvikling og klinisk utpr?ving av nye legemidler
- gj?re rede for hvilke forhold som vurderes n?r nye medikamenter godkjennes for klinisk bruk og hvem som er involvert i vurderingsprosessen
- gj?re rede for tverrfaglig tiln?rming til kreftpasienter
Ferdigheter
Ved fullf?rt emne skal studenten kunne:
- dr?fte molekyl?rbiologiske aspekter innen translasjonsforskning med vekt p? n?kkelmekanismer som kan angripes terapeutisk inkludert m?lrettet terapi, immunterapi samt biomark?rer for prognose og behandling
- dr?fte styrker og svakheter ved bruk av forskjellige in vitro og in vivo modellsystemer
- skissere en klinisk utpr?vning av et kreftmedikament eller en kreftbehandling
- reflektere over hvilke tema som er aktuelle for dagens kreftforskere
Generell kompetanse
Ved fullf?rt emne skal studenten kunne:
- reflektere over forholdet mellom forskning og utvikling av ny behandling innen kreftomr?det
Opptak og adgangsregulering
Lukket profesjonsstudium.
Studenter m? innen angitte frister foreta en emneprioritering over valgfrie emner i StudentWeb.
Opptaksramme: 30 studenter. Programr?det har satt en minstegrense for antall studenter per emne. Emner med f? s?kere kan derfor bli avlyst og s?kerne overf?res til emner med ledig kapasitet. Prioriteringen av emner gj?res i n?r dialog med studentrepresentantene i komiteen for de valgfrie emnene.
Det er ikke mulig ? ta dette emnet som privatist. Studenter m? ha plass p? undervisningen for ? kunne ta eksamen.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Du m? ha fullf?rt undervisningen og ha m?tt til eller ha gyldig frav?r p? eksamenene i MED2200 – Medisinstudiet, modul 2 for ? kunne fremstille deg til eksamen i de valgfrie emnene i f?rste elektive periode.
Overlappende emner
Overgang/innpass
Dersom du er forskerlinjestudent kan du s?ke om ? f? kursaktiviteter p? forskerlinjen godskrevet som erstatning for de valgfrie emnene i de elektive periodene.
Undervisning
Medisinstudiet er et heltidsstudium.
Arbeidsform: forelesninger, gruppearbeider, bes?k p? laboratorier som arbeider med kreftforskning.
Deler av undervisningen vil kunne foreg? p? engelsk.
Det forventes at studentene forbereder seg til undervisningen.
Eksamen
Muntlig gruppepresentasjon
Studenter som ikke best?r eller har gyldig forfall til ordin?r eksamen, meldes til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen. Ved ikke best?tt eller gyldig forfall til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen kan studenten fortsette i studiet og fremstille seg til eksamen i den p?f?lgende elektive perioden (p?f?lgende januar). Studenten m? senest ha avlagt og best?tt det valgfrie emnet innen utgangen av den andre elektive perioden i studiel?pet, f?r modul 4 for v?rkull og f?r modul 5 for h?stkull.
Studenter som ikke best?r eller har gyldig forfall til ordin?r eksamen kan f? en annen vurderingsform p? kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen.
Sensur
Universitetsstyret har vedtatt at det skal innf?res sensorveiledninger p? alle eksamener. Fakultetene skal beskrive sensuropplegget sitt slik at dette framst?r klart og transparent for studentene og sikrer samsvar mellom l?ringsutbytte, oppgaver og karakteren som gis. Det er utarbeidet en samleside med informasjon om eksamen og sensur ved fakultetet som skal ivareta dette.
Eksamensspr?k
Norsk, alternativt svensk eller dansk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala best?tt/ikke best?tt. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Studenter som trekker seg f?r eksamen eller ikke m?ter til eksamen uten gyldig forfall, kan ikke fremstille seg til utsatt eksamen.
Tilrettelagt eksamen
Studenter som har behov for tilrettelagt eksamen p? grunn av sykdom, funksjonshemming, f?dsel eller amming, kan s?ke om dette senest fire uker f?r eksamen. Skjemaet for dokumentasjon fra lege/sakkyndig m? vedlegges s?knaden. Ved dysleksi, dyskalkuli eller dysgrafi, m? det legges ved utredning fra logoped/sakkyndig.
Studenter som har f?dselstermin inntil tre uker etter eksamensdato f?r, etter s?knad med bekreftelse p? termindato, innvilget forlenget tid til skriftlige eksamener. Dersom det s?kes om annen type spesialtilpasning eller det fra eksamensdato er mer enn tre uker til termin, m? det ved en s?knad foreligge legeerkl?ring som beskriver studentens helsetilstand.
Evaluering av emnet
Emnet blir evaluert i henhold til rutinebeskrivelsen for kvalitetssystemet. Se studiekvalitetsarbeid ved profesjonsstudiet i medisin