MED3062 – Praktisk bruk av laboratorietester, ultralyd og andre bildedannende metoder i klinisk medisin
Kort om emnet
Biomark?rer st?r sentralt i klinisk medisin i dag. Med utgangspunkt i et utvalg reelle pasientkasus vil vi gi en innf?ring i begrepet biomark?rer og vise hvordan biokjemiske, molekyl?rbiologiske og bildediagnostiske metoder i samspill brukes i sykdomsutredning og for ? evaluere ulike behandlingsvalg.
Emnet vil bruke varierte og interaktive undervisningsformer og vil veksle mellom forelesninger, praktiske ?velser og demonstrasjoner. Det vil ogs? bli innf?rende oppl?ring i praktisk bruk av ultralydteknikker.
Form?let med emnet er ? gi en innf?ring i hvordan biokjemiske, molekyl?rbiologiske, ultralyd og andre bildedannende metoder brukes klinisk til ? p?vise sykdom, samt til ? gi informasjon om sykdommens prognose og effekten av behandling.
Hva l?rer du?
Kunnskaper
Ved fullf?rt emne skal studentene:
- kunne gj?re rede for begrepet biomark?rer
- kunne gj?re rede for de underliggende prinsippene og kilder til usikkerhet ved biokjemiske, molekyl?rbiologiske og bildediagnostiske analyser som ultralyd og MR.
- kunne gj?re rede for begrepene sensitivitet, spesifisitet, positiv og negativ prediktiv verdi til biomark?rer
- kunne gj?re rede for hvordan ulike typer biomark?rer brukes i klinisk medisin for diagnose og risikovurdering ved vanlige sykdommer
- gj?re rede for prinsippene for gjennomf?ring og tolkning av ultralydunders?kelser
Ferdigheter
Ved fullf?rt emne skal studentene kunne:
- gjennomf?re utvalgte molekyl?rbiologiske laboratorieanalyse
- gjennomf?re enkle ultralydunders?kerlser
- vurdere hvilke analysemetoder som er egnet for ulike form?l
- vurdere teknologiske styrker og svakheter ved utvalgte metoder
- vurdere resultater fra utvalgte biomark?ranalyser
Generell kompetanse
Ved fullf?rt emne skal studentene kunne:
- reflektere over betydningen av biomark?rer for diagnose, prognose, og monitorering av sykdomsaktivitet i klinisk praksis.
Opptak og adgangsregulering
Lukket profesjonsstudium.
Studenter m? innen angitte frister foreta en emneprioritering over valgfrie emner i StudentWeb.
Opptaksramme: 20 studenter. Programr?det har satt en minstegrense for antall studenter per emne. Emner med f? s?kere kan derfor bli avlyst og s?kerne overf?res til emner med ledig kapasitet. Prioriteringen av emner gj?res i n?r dialog med studentrepresentantene i komiteen for de valgfrie emnene.
Det er ikke mulig ? ta dette emnet som privatist. Studenter m? ha plass p? undervisningen for ? kunne ta eksamen.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Du m? ha fullf?rt undervisningen og ha m?tt til eller ha gyldig frav?r p? eksamenene i MED2200 – Medisinstudiet, modul 2 for ? kunne fremstille deg til eksamen i de valgfrie emnene i f?rste elektive periode.
Overlappende emner
Overgang/innpass
Dersom du er forskerlinjestudent kan du s?ke om ? f? kursaktiviteter p? forskerlinjen godskrevet som erstatning for de valgfrie emnene i de elektive periodene.
Undervisning
Medisinstudiet er et heltidsstudium.
Arbeidsform: Forelesninger, presentasjoner, laboratoriearbeid, praktisk ultralyd unders?kelser
Det forventes at studentene forbereder seg til undervisningen.
Eksamen
Muntlig presentasjon enten individuelt eller i par, etter studentenes valg.
Studenter som ikke best?r eller har gyldig forfall til ordin?r eksamen, meldes til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen. Ved ikke best?tt eller gyldig forfall til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen kan studenten fortsette i studiet og fremstille seg til eksamen i den p?f?lgende elektive perioden (p?f?lgende januar). Studenten m? senest ha avlagt og best?tt det valgfrie emnet innen utgangen av den andre elektive perioden i studiel?pet, f?r modul 4 for v?rkull og f?r modul 5 for h?stkull.
Studenter som ikke best?r eller har gyldig forfall til ordin?r eksamen kan f? en annen vurderingsform p? kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen.
Sensur
Universitetsstyret har vedtatt at det skal innf?res sensorveiledninger p? alle eksamener. Fakultetene skal beskrive sensuropplegget sitt slik at dette framst?r klart og transparent for studentene og sikrer samsvar mellom l?ringsutbytte, oppgaver og karakteren som gis. Det er utarbeidet en samleside med informasjon om eksamen og sensur ved fakultetet som skal ivareta dette.
Eksamensspr?k
Norsk, alternativt svensk eller dansk og engelsk
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala best?tt/ikke best?tt. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Studenter som trekker seg f?r eksamen eller ikke m?ter til eksamen uten gyldig forfall, kan ikke fremstille seg til utsatt eksamen.
Tilrettelagt eksamen
Studenter som har behov for tilrettelagt eksamen p? grunn av sykdom, funksjonshemming, f?dsel eller amming, kan s?ke om dette senest fire uker f?r eksamen. Skjemaet for dokumentasjon fra lege/sakkyndig m? vedlegges s?knaden. Ved dysleksi, dyskalkuli eller dysgrafi, m? det legges ved utredning fra logoped/sakkyndig.
Studenter som har f?dselstermin inntil tre uker etter eksamensdato f?r, etter s?knad med bekreftelse p? termindato, innvilget forlenget tid til skriftlige eksamener. Dersom det s?kes om annen type spesialtilpasning eller det fra eksamensdato er mer enn tre uker til termin, m? det ved en s?knad foreligge legeerkl?ring som beskriver studentens helsetilstand.
Evaluering av emnet
Emnet blir evaluert i henhold til rutinebeskrivelsen for kvalitetssystemet. Se studiekvalitetsarbeid ved profesjonsstudiet i medisin