L?ringsm?l og l?ringsutbytte i modul 3

Fag: Indremedisinske fag - akuttmedisin

L?ringsm?l

Etter modul 3 skal studentene ha tilegnet seg kunnskap om de vanligste symptombaserte akutte indremedisinske tilstander (koma, dyspnoe/hyperventilasjon, brystsmerter) og kjenne til ulike sykdommer som kan ligge bak disse presentasjonene. Videre skal de ha kjennskap til triage og diagnostikk av slike akutte innlagte pasienter. 

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter modul 3 skal studentene kunne:

• forklare prinsippene ved mottak av akutt syke indremedisinske pasienter (ABCDE-tiln?rming)

• redegj?re for hvordan en rask, m?lrettet unders?kelse utf?res av slike pasienter                                                

• redegj?re for de vanligste tilstandene som ligger bak symptompresentasjonene koma, brystsmerter og dyspnoe/hyperventilasjon 

Ferdigheter

Etter modul 3 skal studenten kunne:

• vurdere symptomer og tegn ved de vanligste akutte indremedisinske tilstander

• demonstrere prinsippene for en ABCDE-tiln?rming ved mottak av en d?rlig indremedisinsk pasient

• tolke en arteriell blodgassanalyse og forklare betydningen av denne analysen for ? skille mellom metabolske og respiratoriske syre/base-forstyrrelser

• vurdere resultatene av EKG, rtg-thorax og blodgasser som ledd i diagnostikk av vanlige indremedisinske tilstande

Generell kompetanse

Etter modul 3 skal studentene kunne:

• reflektere over betydningen av rask triage og behandling av akutt innlagte indremedisinske pasienter

• reflektere over betydningen av fremskutt kompetanse i Akuttmottaket og at innleggelsesdiagnosen ikke n?dvendigvis danner grunnlaget for videre diagnostikk og behandling

Fag: Indremedisinske fag - hjertesykdommer

L?ringsm?l

Etter fullf?rt modul 3 skal studentene ha grunnleggende kunnskaper og enkelte ferdigheter om sykdommer i hjerte og blodkar, ?rsaksfremkallende faktorer og de vanligste funn og symptomer. De skal kunne redegj?re for forebyggende tiltak, unders?kelsesmetoder og behandlingsprinsipper ved hjerte- og karsykdommer.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt modul 3 skal studenten kunne:

• gj?re rede for mekanismer ved prim?r og sekund?r blodtrykkssykdom, utredning og behandling

• forklare patofysiologiske mekanismer, spesielt ved akutt hjertesvikt

• beskrive og forklare bruk av unders?kelsesmetoder for hjertesykdommer;

  • biomark?rer

  • ekkokardiografi

  • radiologiske unders?kelser

  • langtidsregistrering av hjerterytme

• beskrive symptomer, diagnostikk og behandling av de vanligste arytmiene

• beskrive indikasjoner for elektrokonvertering og ablasjon

• angi ulike hovedtyper pacemakere, ICD, og indikasjoner for bruk

• beskrive etiologi, symptomer og diagnostikk ved ulike typer hjertesvikt, samt forklare prinsipper for behandling

• beskrive diagnostikk og behandling ved akutt koronar syndrom (STEMI, NSTEMI, ustabil AP) inkludert anti-trombotisk og anti-iskemisk medikamentell behandling, koronar angiografi/PCI og kirurgisk behandling

• beskrive utredning og behandling av stabil koronarsykdom

• beskrive prim?r og sekund?r forbyggende behandling ved hjertesykdom

• gj?re rede for diagnostikk og behandling ved de vanligste klaffesykdommene

• gj?re rede for funksjonsklassifisering (NYHA og objektiv vurdering)

Ferdigheter

Etter fullf?rt modul 3 skal studenten kunne:

• ta anamnese og utf?re klinisk unders?kelse ved akutt og kroniske hjerte- og kar sykdommer

• utf?re hjerte-lunge -redning (HLR) p? modell

• vurdere hjertepasienter i henhold til NYHA-klassifikasjon

• ta EKG og beherske de vanligste EKG-tolkninger (rytme, infarkt, akse, hypertrofi)

• vurdere en pasients sirkulasjon

Generell kompetanse

Etter fullf?rt modul 3, blokk hjerte/lunge/thorax skal studenten kunne:

• etablere god kontakt med og informere om sykdomsmekanismer, unders?kelser og behandlingsopplegg for pasienter med sykdom i hjertet og karsystemet

• vise respekt overfor pasienter

Fag: Indremedisinske fag - lungesykdommer

L?ringsm?l

Etter fullf?rt modul 3 skal studentene kunne redegj?re for symptomer og funn knyttet til lungesykdommer og kunne forklare den bakenforliggende morfologiske og fysiologiske patologi. De skal kunne beskrive utredning og behandling av obstruktive lungesykdommer, infeksjoner i nedre luftveier inklusive tuberkulose, samt lungekreft og de vanligste sykdommene i pleura. Videre skal studentene kunne redegj?re for medikamenter brukt i behandling av lungesykdommer. De skal ogs? kunne redegj?re for livstil, livssituasjon og sosio?konomiske forholds betydning for lungesykdommenes forekomst, kliniske manifestasjoner og forl?p.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt modul 3 skal studentene kunne redegj?re for epidemiologi, symptomer, kliniske funn, differensialdiagnoser, patofysiologi, diagnostiske unders?kelser, behandlingsprinsipper og prognose ved vanlige lungesykdommer slik som:

• obstruktive lungesykdommer som astma bronkiale og KOLS

• infeksjoner i lunger, bronkier og pleura

• lungeemboli

• allergiske luftveislidelser

• neoplasmer med fokus p? lungekreft og mesoteliom

• pleurasykdommer inkludert pleurav?ske

Ferdigheter

Etter fullf?rt modul 3 skal studentene kunne:

• tolke blodgassfunn, spirometriresultater, r?ntgen-thorax og kunne bed?mme pleuraeffusjoner

Generell kompetanse

Etter fullf?rt modul 3 skal studentene kunne reflektere over etiske og faglige problemstillinger knyttet til alvorlige lungesykdommer inklusiv terminal lungesykdom

Fag: Indremedisinske fag - blodsykdommer

L?ringsm?l

Ved fullf?rt modul skal studentene kjenne til sykdommer som medf?rer endringer i blodets veller, redegj?re for benmargens funksjon, hemostase og koagulasjon og hvordan sykdomsutredning gjennomf?res. De skal videre kunne skissere aktuelle behandlingsprinsipper ved blodsykdom.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt modul skal studentene kunne:

• gj?re rede for symptomer og kliniske tegn ved anemi

• gj?re rede for relevante laboratorieunders?kelser ved anemi og andre cytopenier

• gj?re rede for symptomer og patofysiologiske forhold ved maligne blodsykdommer

• gj?re rede for de viktigste arvelige og ervervete forandringer i koagulasjonsfaktorer, fibrinolyse og blodplater som kan for?rsake bl?dningstendens eller ven?s tromboembolisme

• gj?re rede for symptomer og unders?kelser ved lungeembolisme

Ferdigheter

Ved fullf?rt modul skal studentene kunne:

• gjennomf?re en m?lrettet anamnese og klinisk unders?kelse for ? kartlegge mulig blodsykdom

• gi en morfologisk beskrivelse av normale og unormale erytrocytter, leukocytter og trombocytter i blodutstryk

• dr?fte behandling av de mest vanlige anemityper

Fag: Indremedisinske fag - endokrinologi

L?ringsm?l

Ved fullf?rt modul skal studentene ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om hvordan forstyrrelser i hormonbalansen kan gi utvikling av endokrine sykdommer. De skal ha kjennskap til diabetes, hyper- og hypotyreose, osteoporose og de viktigste sykdommer med forstyrrelser i kalsiumstoffskiftet

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt modul skal studenten kunne:

• gj?re rede for klassifikasjon og utbredelse av diabetessykdommen samt identifisere de viktigste patogenetiske mekanismer for utvikling av type 1 og type 2 diabetes

• gj?re rede for utvikling og diagnostikk av akutte diabeteskomplikasjoner (alvorlig hypoglykemi, hyperglykemi, hyperosmol?rt koma og diabetisk ketoacidose )

• gj?re rede for patofysiologiske mekanismer for utvikling av hypo- og hypertyreose

• gj?re rede for hvordan reduksjon i hypofyseforlappens og binyrebarkens hormonproduksjon gir opphav til ulike sykdommer og hvordan disse kan diagnostiseres

Ferdigheter

Ved fullf?rt modul skal studenten kunne:

• diagnostisere, utrede og behandle diabetes, hypo- og hypertyreose og prim?r osteoporose

• diagnostisere, utrede og behandle kalsiumforstyrrelser og prim?r- og sekund?r hyperparatyreoidisme samt vitamin D-mangeltilstander

• dr?fte forebygging av diabetes

• instruere pasienter i egenm?ling av blodsukker og injeksjonsbehandling med insulin

• informere pasienter om de viktigste prinsipper for atferdsendringer for ? oppn? vektreduksjon, ?kt fysisk aktivitet og valg av sunne matvaner

Generell kompetanse

Ved fullf?rt modul skal studenten kunne:

• reflektere over ? leve med diabetes i ulike livsfaser

Fag: Indremedisinske fag - geriatri

L?ringsm?l

Ved fullf?rt modul skal studentene kjenne til at sykdommer, legemidler og normale aldersforandringer p?virker hverandre, at sykdom hos eldre kan manifestere seg p? ukarakteristiske m?ter, og at man gjennom en geriatrisk vurdering og tilpassede intervensjoner kan optimalisere pasientens helse og funksjon.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt modul skal studenten kunne:

• beskrive forskjellene p? sykdomsforandringer og normale aldersforandringer
• beskrive begrepet kognitiv svikt, og de viktigste kjennetegnene p? de to vanligste ?rsakene til kognitiv svikt (demens og delirium)
• forklare begrepet funksjonssvikt og skille mellom akutt, subakutt og kronisk forl?p av funksjonssvikt
• forklare begrepet skr?pelighet og betydningen for eldres helse og funksjon
• forklare hvordan multisykelighet har betydning for utredning og behandling av eldre pasienter

Ferdigheter

Ved fullf?rt modul skal studenten kunne:

• vurdere forverret kognisjon og falltendens som uspesifikke sykdomstegn for eldre pasienter
• planlegge og gjennomf?re anamneseopptak der pasienten er kognitivt svekket, og kritisk vurdere behovet for komparentopplysninger

Generell kompetanse

Ved fullf?rt modul skal studenten kunne:

• reflektere over betydningen av multisykelighet, redusert fysisk og kognitiv funksjon og skr?pelighet for utredning og behandling av eldre pasienter

Fag: Indremedisinske fag - ford?yelsessykdommer

L?ringsm?l

Studentene skal ved fullf?rt modul ha tilegnet seg kunnskap om hovedgrupper av sykdommer som kan ramme ford?yelsessystemet, ulike kliniske presentasjonsformer, patogenese og unders?kelsesmetodikk.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt modul skal studentene kunne redegj?re for etiologi, patogenese, symptomer og kliniske tegn og prinsipper for utredning av:

• sykdommer i ?sofagus - inkludert traumer og fremmedlegeme, betennelse, motilitetsforstyrrelser og reflukssykdom

• funksjonelle mage-tarm-lidelser som ¡±non-ulcus dyspepsi¡± og ¡±irritabel-tarm-syndrom¡±

• sykdommer i ventrikkel og duodenum inkludert ulcussykdom

• c?liaki, matvareintoleranse og matvareallergi

• pankreassykdommer som pankreatitt

• ikterus, akutt og kronisk leversykdom inkludert cirrhose og leversvikt

• inflammatorisk tarmsykdom inkludert Crohns sykdom og ulcer?s kolitt

• kreft i ford?yelsessystemet

Ferdigheter

Ved fullf?rt modul skal studentene kunne:

• utf?re en m?lrettet klinisk unders?kelse av pasienter med ford?yelsessykdommer

• gjennomf?re diagnostiske vurderinger av de mest vanlige sykdommene i ford?yelsessystemet

• utarbeide en plan for utredning inkludert blodpr?ver, bildediagnostikk og endoskopiske unders?kelser for pasienter med ford?yelsessykdommer

Generell kompetanse

Ved fullf?rt modul skal studentene kunne:

• reflektere over etiske problemstillinger forbundet med utredning og behandling av ford?yelsessykdommer

Fag: Indremedisinske fag - nyresykdommer

L?ringsm?l

Studentene skal ved fullf?rt modul ha tilegnet seg kunnskap om de viktigste sykdomsprosessene som affiserer nyrene, kunne gjenkjenne kliniske presentasjonsformer og forklare de viktigste patofysiologiske endringene som opptrer ved nyresykdom. Den gjensidige interaksjonen mellom blodtrykk og nyresykdom skal kunne dr?ftes.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt modul skal studentene kunne:

• gj?re rede for patofysiologiske prosesser ved prim?re og sekund?re nyresykdommer

• beskrive kliniske tegn og patogenese ved nefrotisk og nefrittisk syndrom

• angi de viktigste ?rsakene til akutt nyreskade

Ferdigheter

Ved fullf?rt modul skal studentene kunne:

• ta en m?lrettet anamnese ved mistanke om nyresykdom og vektlegge mulige disponerende ?rsaker

• instruere pasienter om fremgangsm?te for pr?vetaking av urin

• analysere urin med teststrimmel, mikroskopering (celler og sylindre) og albumin/proteinkvantitering

• anvende glomerul?r filtrasjonsrate til klassifikasjon av kronisk nyresykdom

• vurdere differensialdiagnostiske aspekter ved ulike sykdomspresentasjoner av nyresykdom

• diagnostisere hypertensjon og vurdere diagnostiske og terapeutiske tiltak

• dr?fte sammenhenger mellom blodtrykksregulering og nyresykdom

• dr?fte f?lgetilstander ved kronisk nyresykdom slik som forstyrrelser av elektrolytter, syre- baseregulering, vitamin D og kalsium/fosfat balansen samt anemi og kardiovaskul?r risiko

• dr?fte patogenese, kliniske tegn, forl?p og behandlingsprinsipper ved de vanligste kroniske nyresykdommer med s?rlig vekt p? nefrosklerose og diabetes nefropati

• tolke og vurdere pr?vesvar og billeddiagnostikk knyttet til sykdommer i nyrer og urinveier

Generell kompetanse

Ved fullf?rt modul skal studentene kunne:

• reflektere over etiske problemstillinger forbundet med utredning og behandling av nyresykdom

Fag: Indremedisinske fag - revmatologi

L?ringsm?l

Etter fullf?rt modul skal studentene ha kunnskap om typiske symptomer, funn og behandlingsprinsipper for revmatiske leddsykdommer, og kunne gjennomf?re en anamnese og klinisk leddunders?kelse. Studentene skal kunne forst? betydning av og begrensninger i revmaimmunologiske pr?ver.

L?ringsutbytte

Kunnskap

Etter fullf?rt modul skal studentene kunne:

• gj?re rede for sykdomskarakteristika ved hovedgruppene av revmatiske leddsykdommer

• gj?re rede for de viktigste ?rsakene til leddhevelse

• gj?re rede for overordnede prinsipper for behandlingsstrategier av revmatiske leddsykdommer

• gj?re rede for risiko og behandling av ekstraartikul?re, inkludert kardiovaskul?re, manifestasjoner av revmatiske sykdommer

• gj?re rede for klinisk betydning av autoantistoffer

Ferdigheter

Etter fullf?rt modul skal studentene kunne:

• gjennomf?re anamnese og klinisk unders?kelse med vekt p? ? identifisere typiske karakteristika for ulike revmatiske leddsykdommer

• unders?ke leddv?ske i mikroskop, inkludert polarisasjonsmikroskopi med tanke p? urinsyrekrystaller

• dr?fte betydningen av billedmodaliteter og blodpr?ver i diagnostikk og oppf?lging av revmatiske leddsykdommer

• dr?fte prinsipper for behandling av generalisert artrose, revmatoid artritt, spondyloartritter og urinsyregikt

Generell kompetanse

Etter fullf?rt modul skal studentene kunne:

• reflektere over betydning av tverrfaglighet og samhandling mellom tjenesteniv?er i diagnostikk, behandling og oppf?lging av mennesker med revmatiske leddsykdommer

Fag: Indremedisinske fag - infeksjonssykdommer

L?ringsm?l

Etter fullf?rt modul skal studentene ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap om infeksjonssykdommer og infeksjoners immunpatogenese, biologi og symptomer. De skal kunne redegj?re for mikrobiologisk diagnostikk i allmennpraksis og p? sykehus, inkludert molekyl?re, mikrobiologiske og immunologiske laboratorieunders?kelser, og begrunne bruken av disse. De skal kunne redegj?re for smittevern og kjenne prinsipper, virkningsmekanismer, indikasjoner og bivirkninger for antimikrobiell behandling inkludert anti-virale midler, antibiotika og resistensutvikling. 

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt modul skal studenten kunne:

• redegj?re for mikrobiologisk diagnostikk i allmennpraksis og p? sykehus, inkludert molekyl?re, mikrobiologiske og immunologiske laboratorieunders?kelser, og begrunne bruken av disse
• redegj?re for smittevern og kjenne prinsipper, virkningsmekanismer, indikasjoner og bivirkninger for antimikrobiell behandling inkludert anti-virale midler, antibiotika og resistensutvikling
• redegj?re for f?lgende sykdommer med hovedfokus p? sykdomsmekanismer og diagnostikk:
  • Luftveisinfeksjoner
  • Sepsis
  • Infeksjoner i hjertet og kar 
  • Endokarditt
  • Gastroenteritter (bakterier, virus, protozoer)
  • Urinveisinfeksjoner
  • Hud, bl?tdel og skjelett-infeksjoner
  • Infeksi?se hepatitter
  • HIV
  • CNS-infeksjoner     
  • Import og tropesykdommer (viktigste tilstander med hovedvekt p? malaria)

Ferdigheter

Ved fullf?rt modul skal studenten kunne:

• Planlegge supplerende biokjemiske, mikrobiologiske og billeddiagnostiske unders?kelser
• Gjenkjenne malariaparasitter i tykk og tynn-dr?pe mikroskopi

Generell kompetanse

Ved fullf?rt modul skal studenten kunne:

• reflektere over etiske problemer ved infeksjonssykdommer

Fag: Kirurgiske fag - introblokk

L?ringsutbytte

Kunnskap

Ved fullf?rt blokk 1, modul 3 skal studenten kunne:

• redegj?re for ulike ?rsaker til smerter og andre symptomer fra buk, toraks og muskel/skjelett

• forklare betydningen av at pasienter og eventuelt p?r?rende inkluderes i beslutninger n?r kirurgiske tiltak foresl?s/gj?res

• gj?re rede for elementene som inng?r i en kirurgisk beslutning

Ferdigheter

Ved fullf?rt blokk 1, modul 3 skal studenten kunne:

• dr?fte samhandlingen mellom ulike fag for ? komme fram til riktige tiltak

• dr?fte betydningen av pasientinvolvering i beslutninger

• gjennomf?re kirurgisk h?ndvask og steril p?kledning

Generell kompetanse

Ved fullf?rt blokk 1, modul 3 skal studenten kunne:

• reflektere over kirurgens rolle og tverrfaglig Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@

Fag: Kirurgiske fag - plastikkirurgi

L?ringsm?l

Etter fullf?rt modul skal studentene ha kunnskap om de vanligste problemstillinger og lidelser i hud som blir behandlet av generellkirurger og plastikkirurger. Dette omfatter generell tilheling av s?r, arrdannelse og utvikling av kroniske s?r. Studentene skal ogs? kunne vurdere vanlige akutte tilstander som brannskader, frostskader og bl?tvevsinfeksjoner, og ha kunnskap om de vanligste svulstene i hud og underhud og hvordan disse differensieres.

L?ringsutbytte

Kunnskap

Ved fullf?rt modul skal studenten:

• gj?re rede for bakgrunnen til kronisk s?rdannelse og trykks?r

• kunne forklare basale prinsipper for s?rtilheling

• beskrive mekanismer, klassifisering og omfang av brannskader/frostskader

• beskrive vanlige og alvorlige bl?tdelsinfeksjoner samt indikasjoner for kirurgi

• gj?re rede for diagnostikk og behandling for de vanligste svulstene i hud

Fag: Kirurgiske fag - karkirurgi

L?ringsm?l

Studentene skal etter fullf?rt modul 3 kunne beskrive og forklare endringer ved sykdom i karsystemet makro- og mikroskopisk. De skal ha grunnleggende kunnskaper og ferdigheter om sykdommer i kartreet, ?rsaksfremkallende faktorer til utvikling av karsykdom, og de vanligste symptomer og funn. Videre skal studentene kunne redegj?re for og igangsette forebyggende tiltak, redegj?re for unders?kelsesmetoder, og igangsette utredning av karsykdom.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt modul 3 skal studentene kunne:

• gj?re rede for ?rsaker, symptomer, utredning og funn ved sykdommer i karsystemet

• forklare bruk av ultralyd og Doppler som metode i utredning av arteriell og ven?s insuffisiens

• forklar utredning og prinsipper for behandling av ven?s insuffisiens/varicer

• forklare diagnostikk og behandling av aortaaneurismer inkludert forebyggende tiltak

• forklare forebyggende tiltak og behandling av aterosklerotisk okklusiv karsykdom

Ferdigheter

Etter fullf?rt modul 3 skal studentene kunne:

• utf?re ankelarm-indeksm?linger (AAI) med Doppler-ultralyd og elevasjonstest p? pasienter med perifer arteriell insuffisiens

• utf?re klinisk unders?kelse av ven?s insuffisiens

• mestre kommunikasjon og anamneseopptak ved karsykdom

Fag: Kirurgiske fag - onkologi

Blokk: Hjerte/lunge/thorax

L?ringsm?l

Etter fullf?rt modul 3 skal studentene ha grunnleggende kunnskaper om utvikling av lungekreft, ?rsaksfremkallende faktorer og de vanligste funn og symptomer. De skal kunne redegj?re for forebyggende tiltak, unders?kelsesmetoder, behandlingsprinsipper. I tillegg skal studentene vite om andre maligne sykdommer i lunger og mediastinum slik som metastaser, tymomer, lymfom og mesoteliom. Studentene skal ogs? kunne ta anamnese og utf?re klinisk unders?kelse av pasient ved mistanke om malign sykdom i thorax, og kunne informere om sykdomsmekanismer, unders?kelser, behandlingsopplegg og prognose.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt modul 3 skal studenten kunne:

• gj?re rede for forekomst av lungekreft i befolkningen

• beskrive diagnostiske unders?kelser og differensialdiagnostiske avveininger ved mistanke om maligne sykdommer i thorax

• beskrive symptomer, klinisk utvikling og behandling av lungekreft, mesoteliom og tymom

Ferdigheter

Etter fullf?rt modul 3 skal studenten kunne:

• ta anamnese og utf?re klinisk unders?kelse av pasient ved mistanke om malign sykdom i thorax

• informere om sykdomsmekanismer, unders?kelser, behandlingsopplegg og prognose

Generell kompetanse

Etter fullf?rt modul 3 skal studenten kunne:

• vise respekt for kreftpasienter, og reflektere over sin kommunikasjonsm?te med pasienten

• reflektere over ulike problemstillinger innenfor fagomr?det med l?rer og medstudenter

Blokk: abdomen/nyre/hud

L?ringsm?l

 Etter fullf?rt abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne gj?re rede for hovedprinsippene i utredning og onkologisk behandling av mage-tarmkreft, urologisk kreft og hudkreft, inkludert ulike typer st?ttebehandling og palliative tiltak. De skal kunne vurdere symptomer ved kliniske funn med tanke p? videre unders?kelser og utredning, og kunne kommunisere med pasienter om kreftsykdom.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

• gj?re rede for hovedprinsippene i utredning og onkologisk behandling av mage-tarmkreft, urologisk kreft og hudkreft

Ferdigheter

Ved fullf?rt abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

• vurdere symptomer og kliniske funn med tanke p? videre unders?kelser og utredning av kreft

• kommunisere med pasienter om kreftsykdom og planer for videre utredning

Generell kompetanse

Ved fullf?rt abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

• reflektere over samhandlingen innen kreftdiagnostikk og behandling

• reflektere over forholdet mellom kurativ og palliativ behandling, samt behandling i livets sluttfase

Fag: Kirurgiske fag - thoraxkirurgi

L?ringsm?l

Etter fullf?rt modul 3 skal studentene ha tilegnet seg kunnskap om indikasjoner, komplikasjoner og effekt ved thoraxkirurgisk behandling, og de skal kunne diskutere hovedtrekkene i utredning og behandling av sykdommer og skader i thorax, og ha tilegnet seg enkelte ferdigheter.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt modul 3 skal studentene kunne gj?re rede for indikasjoner, komplikasjoner og effekter ved kirurgisk behandling av:

• koronarsykdom og klaffesykdommer

• sykdommer i thorakalaorta med avganger, svulster i lunge og luftveier

• pneumothorax

• thoraxtraumer

Ferdigheter

Etter fullf?rt modul 3 skal studentene kunne:

• foreta en vurdering av en pasient med pneumothorax

• foreta en klinisk vurdering av en pasient med traume i thorax

Generell kompetanse

Etter fullf?rt modul 3 skal studentene kunne reflektere over viktigheten av thoraxkirurgens Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med andre kliniske spesialiteter

Fag: Kirurgiske fag - gastrokirurgi

L?ringsm?l

Etter fullf?rt modul skal studentene kunne utf?re en klinisk unders?kelse og gj?re en m?lrettet anamnese av pasienter med lidelser i ford?yelsessystemet. Studentene skal ha kunnskap om kirurgiens plass innen behandling av disse sykdommene.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt modul skal studenten kunne redegj?re for ?rsak, kliniske tegn, utredning og kirurgisk behandling av pasienter med:

• akutt abdomen som eksempelvis ved appendicitt, ulcussykdom, bl?dning og ileus

• kreft i ford?yelsessystemet med fokus p? tarm, lever og pancreas

• alvorlig inflammatorisk tarmsykdom

• gallestensykdom og pankreatitt

• brokk (inguinalt, femoralt)

• abdominale traumer

Ferdigheter

Etter fullf?rt modul skal studentene kunne:

• unders?ke urin med stix og p?vise blod i avf?ring, samt tolke resultatene

Generell kompetanse

Etter fullf?rt modul skal studentene kunne:

• reflektere over pasientens medisinske og psykososiale behov som f?lge av kirurgisk behandling

Fag: Kirurgiske fag - urologi

L?ringsm?l

Ved fullf?rt modul skal studentene ha tilegnet seg kunnskaper om risikofaktorer, symptomer, diagnostikk og behandling ved urologiske sykdommer. De skal kunne utf?re en klinisk unders?kelse og gj?re en m?lrettet anamnese av pasienter med lidelser i nyrer og urinveier inkludert prostata, og studentene skal kunne dr?fte hvordan de vanligste urologiske sykdommer hos kvinner og menn kan p?virke livskvaliteten i forskjellige aldersgrupper.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt modul skal studentene kunne:

• gj?re rede for risikofaktorer, symptomer, diagnostikk, komplikasjoner og behandling av nyre- og ureterstein

• gj?re rede for ?rsaker, symptomer, unders?kelsesmetoder, funn og behandling ved de vanligste forstyrrelser i bl?refunksjon og vannlatning

• gj?re rede for diagnostiske metoder, symptomer, naturlig forl?p, operativ og ikke-operativ behandling av prostatakreft

• gj?re rede for symptomer, utredning, funn og behandling ved akutte og kroniske sykdommer i scrotum og penis

Ferdigheter

Ved fullf?rt modul skal studentene kunne:

• gjennomf?re og beskrive en fullstendig unders?kelse av prostata ved rektal palpasjon

• gjennomf?re bl?rekateterisering hos kvinner og menn, palpere scrotum og testes, og beskrive funnene systematisk

• dr?fte hvordan de vanligste urologiske sykdommer hos kvinner og menn kan p?virke livskvaliteten i forskjellige aldersgrupper

• diskutere n?r aktiv behandling er n?dvendig eller om man kan avvente terapi

Fag: Kirurgiske fag - ortopedi

L?ringsm?l

Etter fullf?rt modul skal studentene kunne ta opp anamnese, utf?re en klinisk unders?kelse og kjenne til de vanligste ortopediske sykdommer og tilstander i bevegelsesapparatet.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt modul skal studentene kunne:

• gj?re rede for symptomer og funn ved de vanligste sykdommer, brudd og skader i bevegelsesapparatet

• gj?re rede for avvik fra normalfunksjonen i nakke, rygg, skulder, albue, arm, h?nd, bekken, hofte, kne, ankel og fot

• gj?re rede for bruk og indikasjon av supplerende unders?kelser ved tilstander i bevegelsesapparatet

• gj?re rede for forebygging, behandling og rehabilitering av de vanligste sykdommene i bevegelsesapparatet

Ferdigheter

Etter fullf?rt modul skal studentene kunne:

• gjennomf?re m?lrettet anamneseopptak med vekt p? ? kartlegge funksjon i bevegelsesapparatet

• gjennomf?re en klinisk unders?kelse rettet mot skader og sykdommer i rygg og nakke, skulder, albue og h?nd, hofte, bekken, kne, ankel og fot

• gjennomf?re diagnostiske vurderinger og foresl? videre utredninger av barn og voksne

• dr?fte fordeler og ulemper ved kirurgisk behandling av tilstander og sykdom i bevegelsesapparatet

Fag: Anestesiologi

L?ringsm?l

Ved fullf?rt modul 3 skal studentene ha tilegnet seg kunnskaper innen anestesiologi inkludert virkemekanisme for og prinsipper bak lokal, regional og generell anestesi. De skal ha tilegnet seg grunnleggende akuttmedisinske ferdigheter som hjertelungeredning, intraven?s tilgang og generell monitorering av pasienter.   

L?ringsutbytte

Kunnskap

Ved fullf?rt modul 3 skal studenten kunne:

• beskrive fysiologisk respons p? traumer (inkludert kirurgi) og hvordan denne p?virkes av anestesi

• beskrive hvordan nosiseptiv signalvei fra perifere nerver til hjernebark kan p?virkes/blokkeres ved hjelp av anestesimidler og/eller analgetika

• beskrive hvordan smerter kan m?les

• beskrive lokal infiltrasjonsanestesi, blokk/ledningsanestesi og generell anestesi

• beskrive farmakokinetiske prinsipper for generelle anestesimidler (iv og inhalasjon)

• beskrive de viktigste effekter og bivirkninger av opioider, iv anestesimidler, inhalasjonsmidler, muskelrelaksantia og lokalanestestika

• beskrive kriteriene for at en pasient er fastende og tiltak for ikke-fastende pasienter

• beskrive de viktigste komplikasjonene til lokal, regional og generell anestesi

• redegj?re for risikostratifisering av pasienter

• beskrive kjennetegn p? en intensivpasient og gi eksempler p? organunderst?ttende behandling

Ferdigheter

Ved fullf?rt modul 3 skal studenten kunne:

• etablere fri luftvei bl.a. ved hensiktsmessig leiring av pasient, anvende maske-bag ventilasjon og svelgtube, samt tilf?rsel av oksygen med forskjellige metoder

• mestre basal hjertelungeredning og halv-automatisk defibrillator

• etablere intraven?s tilgang, trekke opp iv-medikamenter, og montere opp intraven?s infusjon

• tolke resultater fra monitorering for innledning og vedlikehold av generell eller regional anestesi, samt overv?kning postoperativt (EKG, blodtrykk og perifer O2-metning)

Generell kompetanse

Ved fullf?rt modul 3 skal studenten kunne:

• reflektere over risiko ved anestesi og kirurgi opp mot pasientens generelle helse og inngrepets nytteverdi p? alle niv?er i helsetjenesten

Fag: Allmennmedisin

Blokk: Hjerte/lunge/thorax

L?ringsm?l

Etter fullf?rt hjerte/lunge/thorax-blokk skal studenten ha tilegnet seg kunnskap om de vanligste sykdommene og risikofaktorene for sykdom i hjerte, kar og lunger og forskjellene i symptompresentasjon og sykdomsforekomst mellom prim?rhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt modul skal studenten kunne:

• redegj?re for sykdomspanorama, diagnostikk og h?ndtering av vanlige sykdommer i hjerte, kar og lunger i prim?rhelsetjenesten

• beskrive s?rtrekk ved symptompresentasjon og diagnostikk i prim?rhelsetjenesten

• redegj?re for samfunnsrettede og individrettede forebyggende tiltak og retningslinjer for sykdommer i hjerte, kar og lunger

• redegj?re for vanlige pasientforl?p fra prim?rhelsetjenesten til ulike spesialisthelsetjenester og tilbake

Ferdigheter

Etter fullf?rt modul skal studenten kunne:

• gjennomf?re en problemfokusert konsultasjon med sykehistorie, klinisk unders?kelse, diagnostikk og forslag til tiltak overfor pasienter med vanlige sykdommer i hjerte, kar og lunger

• identifisere risikofaktorer for sykdom i hjerte, kar og lunger hos pasienter, og beregne total risiko for framtidig sykdom eller d?d av hjerte-kar sykdom som grunnlag for individrettede forebyggende tiltak

Generell kompetanse

Etter fullf?rt modul skal studenten kunne:

• reflektere over prim?rhelsetjenestens og spesialisthelsetjenestens ulike roller og betydningen av samhandling

• reflektere over dilemmaer knyttet til forebygging av livsstilsrelaterte sykdommer

Blokk: Infeksjon/endokrionologi

L?ringsm?l

Ved fullf?rt infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene kjenne til de vanligste infeksjonssykdommene og de vanligste endokrinologiske sykdommene, og kunne redegj?re for forskjellene i symptompresentasjon og sykdomsforekomst mellom prim?rhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene kunne redegj?re for:

• sykdomspanorama, diagnostikk og h?ndtering av vanlige infeksjonssykdommer og endokrinologiske sykdommer i prim?rhelsetjenesten

• samfunnsrettede og individrettede forebyggende tiltak med spesiell fokus p? anbefalinger om antibiotikabruk i prim?rhelsetjenesten

• vanlige pasientforl?p fra prim?rhelsetjenesten til ulike spesialisthelsetjenester og tilbake

Ferdigheter

Etter fullf?rt infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene kunne:

• gjennomf?re en problemfokusert konsultasjon med sykehistorie, klinisk unders?kelse, diagnostikk og forslag til tiltak overfor pasienter med infeksjonssykdommer og endokrinologiske sykdommer

• gjennomf?re konsultasjoner med og oppf?lging av pasienter med diabetes og stoffskiftesykdommer

• begrunne avgj?relser omkring bruk av antibiotika for pasienter p? en lettforst?elig m?te

Generell kompetanse

Etter fullf?rt infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene kunne:

• reflektere over prim?rhelsetjenestens og spesialisthelsetjenestens ulike roller og betydningen av samhandling

• reflektere over dilemmaer knyttet til antibiotikabruk og resistensutvikling

Blokk: Abdomen/nyre/hud

L?ringsm?l

Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne h?ndtere hud- og veneriske sykdommer og kliniske tilstander i abdomen, nyrer og urinveier i allmennpraksis.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

• gj?re rede for unders?kelser som kan og b?r utf?res i prim?rhelsetjenesten og ved hvilke tilstander det vil v?re riktig ? henvises til spesialisthelsetjenesten

Ferdigheter

Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne:

• vurdere symptomer p? hud- og veneriske sykdommer og sykdom i abdomen og nyrer og urinveier

• gjennomf?re og tolke urin- og f?cesanalyser

• diagnostisere, behandle og eventuelt henvise pasienter med hudsykdommer eller seksuelt overf?rte infeksjoner

• vurdere behov for videre henvisning eller ?yeblikkelig-hjelp-innleggelse for pasienter med problemstillinger innen abdomen eller nyre/urinveier

Blokk: bevegelsesapparatet/hud

L?ringsm?l

Etter fullf?rt bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene ha kunnskap om de vanligste muskel- og skjelettsykdommene, samt kunne gjennomf?re en unders?kelse av ledd, sener og muskulatur.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

• gj?re rede for sykdomspanorama, diagnostikk og h?ndtering av vanlige muskel- og skjelettplager i prim?rhelsetjenesten

• gj?re rede for samfunnsrettede og individrettede forebyggende tiltak, spesielt i forhold til fysisk aktivitet

• gj?re rede for vanlige pasientforl?p fra prim?rhelsetjenesten til ulike spesialisthelsetjenester og tilbake

Ferdigheter

Etter fullf?rt bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

• gjennomf?re m?lrettet unders?kelse av pasienter med muskel- og skjelettplager

• foresl? tiltak og behandling ved de vanligste muskel- og skjelettplagene

Generell kompetanse

Etter fullf?rt modul skal studentene kunne reflektere over:

• samhandling mellom prim?rhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten

• ulike personellgruppers roller i prim?rhelsetjenesten og Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@et mellom dem

Fag:  Medisinsk mikrobiologi

Blokk: Intro

L?ringsm?l

Ved fullf?rt modul 3 skal studentene ha tilegnet seg kunnskap om mikrobiell etiologi, patogenese, klinisk bilde, behandling og profylakse ved de vanligste infeksjonssykdommer. De skal kunne vurdere indikasjon for pr?vetaking og adekvate mikrobiologiske analysemetoder ved utredning av pasienter med infeksjonssykdom.

L?ringsutbytte

Kunnskap

Ved fullf?rt blokk 1, modul 3 skal studenten kunne:

• redegj?re for vanlige sykdomsbilder for?rsaket av de viktigste bakterier, sopp og virus

• beskrive de viktigste immunmekanismer ved bakterielle og virale infeksjoner

• gj?re rede for de vanligste pr?vematerialer til mikrobiologiske unders?kelser, og hvordan de tas og forsendes

• gj?re rede for de vanligste mikrobiologiske metoder som benyttes i diagnostikk av infeksjonssykdommer

• forklare mikrobers rolle i onkogenese

Ferdigheter

Ved fullf?rt blokk 1, modul 3 skal studenten kunne:

• vurdere valg av hensiktsmessig pr?vemateriale og analyser for utredning av vanlige infeksjonssykdommer

• utf?re pr?vetaking og forsende pr?vemateriale til mikrobiologiske analyser

• vurdere og tolke infeksjonsserologiske resultater

• vurdere og tolke funn av mikroorganismer i kliniske pr?vematerialer

• taking og h?ndtering av ven?s blodpr?ve til blodkultur

• dr?fte de ulike smitteveiene og kunne planlegge og gjennomf?re smitteforebyggende tiltak

Generell kompetanse

Ved fullf?rt blokk 1, modul 3 skal studenten kunne:

• reflektere over sammenhengen mellom mikrobers egenskaper, det kliniske bildet ved infeksjonssykdommer og valg av pr?vemateriale og mikrobiologiske metoder i utredning av pasient med infeksjonssykdom

Blokk: Hjerte/lunge/thorax

L?ringsm?l

Ved fullf?rt modul 3 skal studentene ha kunnskap om mikrobiell etiologi, patogenese, klinisk bilde, behandling og profylakse ved de vanligste infeksjoner i hjerte/lunge/thorax-omr?det inkludert pleurahule og columna. De skal kunne vurdere indikasjon for pr?vetaking og adekvate mikrobiologiske analysemetoder ved utredning av pasienter med infeksjonssykdom i thorax-regionen.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt hjerte/lunge/thorax-blokk skal studenten kunne:

• gj?re rede for vanlige sykdomsbilder for?rsaket av de viktigste bakterier, virus og sopp i thorax-regionen

• gj?re rede for mikrobiell etiologi, epidemiologi, patogenese, behandling og profylakse ved infeksjoner i thorax-regionen inkludert infeksjoner i hjerte (endokarditt, myokarditt, perikarditt, mykotisk aneurysme), nedre luftveier (pneumoni, bronkitt, abscess), pleurahule og columna

• beskrive de vanligste sykdomsbildene ved tuberkulose, inkludert multi-resistent Mycobacterium tuberculosis

• gj?re rede for de vanligste pr?vematerialer til mikrobiologiske unders?kelser, og hvordan de tas og forsendes

• gj?re rede for de vanligste mikrobiologiske metoder som benyttes i diagnostikk ved infeksjoner i thorax-regionen

Ferdigheter

Ved fullf?rt hjerte/lunge/thorax-blokk skal studenten kunne:

• vurdere valg av hensiktsmessig pr?vemateriale og analyser for utredning av infeksjonssykdommer i hjerte, lunge og thorax

• beherske pr?vetaking av ekspektorat og nasopharynx-sekret, utf?re mikroskopi

• foresl? antibiotikabehandling samt st?ttebehandling ved infeksjoner i hjerte, lunge og thorax

• dr?fte mikrobers egenskaper, det kliniske bildet ved infeksjonssykdommer i hjerte, lunge og thorax og valg av pr?vemateriale og mikrobiologiske metoder i utredning samt behandling av slike pasienter

Blokk: Infeksjon/endokrionologi

L?ringsm?l

Ved fullf?rt modul 3 skal studentene ha tilegnet seg kunnskap om mikrobiell etiologi, patogenese, klinisk bilde, behandling og profylakse ved de vanligste infeksjonssykdommer. De skal kunne vurdere indikasjon for pr?vetaking og adekvate mikrobiologiske analysemetoder ved utredning av pasienter med infeksjonssykdom.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene kunne:

• gj?re rede for prinsipper for antibiotikabehandling

• gj?re rede for virkningsmekanismer for de ulike grupper av antimikrobielle midler

• gj?re rede for resistensutvikling og de vanligste resistensmekanismer hos bakterier, sopp og virus

• gj?re rede for egnede pr?vematerialer og valg av hensiktsmessige analyser ved utredning og oppf?lging av pasienter med mistenkt og erkjent infeksjonssykdom

Ferdigheter

Ved fullf?rt infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene kunne:

• planlegge og gjennomf?re hensiktsmessig mikrobiologisk utredning av pasienter med mistenkt infeksjonssykdom

• planlegge og gjennomf?re hensiktsmessig og m?lrettet infeksjonsutredning av immunsupprimerte pasienter

• tolke og anvende resultater av resistensunders?kelser av bakterier og sopp

• tolke infeksjonsserologiske pr?vesvar

• vurdere og velge hensiktsmessig antimikrobiell behandling ved viktige infeksjonssykdommer

Generell kompetanse

Ved fullf?rt modul skal studentene kunne:

• reflektere over hensiktsmessig bruk av mikrobiologiske unders?kelser og rasjonelle valg av antimikrobiell behandling ved utredning og behandling av pasient med infeksjonssykdom

Blokk: Abdomen/nyre/hud

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

• redegj?re for vanlige sykdomsbilder for?rsaket av de viktigste bakterier og sopp i nyre og urinveier og redegj?re for mikrobiell etiologi, epidemiologi, patogenese, behandling og profylakse ved infeksjoner i disse organer

• redegj?re for vanlige sykdomsbilder for?rsaket av de viktigste bakterier, virus, parasitter og sopp i mage-tarmsystemet (infeksi?se gastroenteritter) og abdomen (peritonitt) og redegj?re for mikrobiell etiologi, epidemiologi, patogenese, behandling og profylakse ved infeksjoner i disse organer

• redegj?re for vanlige sykdomsbilder for?rsaket av de viktigste bakterier, virus og sopp i hud og redegj?re for mikrobiell etiologi, epidemiologi, patogenese, behandling og profylakse ved infeksjoner i disse organer

• redegj?re for mikrobiell etiologi, epidemiologi, patogenese og profylakse ved seksuelt overf?rbare infeksjoner

• gj?re rede for de vanligste pr?vematerialer, hvordan de tas og forsendes og hvilke tilh?rende mikrobiologiske metoder som benyttes for diagnostikk av infeksjoner i urinveier, gastrointestinaltractus og hud, samt for seksuelt overf?rbare infeksjoner

• ha inng?ende kunnskap om de viktigste arbeidsoppgavene og ansvarsomr?dene i medisinsk mikrobiologi

Ferdigheter

Ved fullf?rt abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

• vurdere valg av hensiktsmessig pr?vemateriale og analyser for utredning av urinveisinfeksjoner, hud- og genitalinfeksjoner og gastroenteritter

• gjennomf?re pr?vetaking av urin, puss og f?ces

• vurdere hvilke antibiotikabehandling som vil v?re effektiv utfra resistensbestemmelse

• dr?fte sammenhengen mellom mikrobers egenskaper, det kliniske bildet ved infeksjonssykdommer i urinveiene, gastrointestinaltractus, hud og ved seksuelt overf?rbare infeksjoner

• anvende kunnskap om valg av pr?vemateriale og mikrobiologiske metoder i utredning

Generell kompetanse

Ved fullf?rt abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

• reflektere over bruk og misbruk av antibiotika, og ?rsaker til antibiotikaresistens

Fag: Farmakologi

Blokk: Intro

L?ringsm?l

Etter fullf?rt introblokk skal studenten ha grunnleggende forst?else for generelle farmakologiske prinsipper. Studenten skal ogs? ha kjennskap til legemidler som brukes for ? forebygge eller behandle sykdommer i hjerte-/karsystemet.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt blokk 1, modul 3 skal studenten kunne:

• gj?re rede for grunnleggende prinsipper for virkninger av legemidler p? reseptorer, enzymer, ionekanaler, transport?rer og andre molekyl?re angrepspunkt (farmakodynamikk)

• gj?re rede for grunnleggende prinsipper for legemiddelopptak og -omsetning (farmakokinetikk), og betydningen av forskjellige administrasjonsformer av legemidler

Ferdigheter

Ved fullf?rt blokk 1, modul 3 skal studenten kunne:

• vurdere farmakologiske prinsipper og virkem?ter basert p? kunnskap fra basalfagene

• vurdere forhold av betydning for legemiddelopptak og ¨Comsetning

Blokk: Hjerte/lunge/thorax

L?ringsm?l

Ved fullf?rt hjerte/lunge/thorax-blokk skal studenten ha grunnleggende forst?else for generelle farmakologiske prinsipper og forst?else for legemidler som brukes for ? forebygge eller behandle sykdommer i hjerte-/karsystemet og respirasjonssystemet

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt hjerte/lunge/thorax-blokk skal studenten kunne:

• gj?re rede for farmakologiske mekanismer, effekter og bivirkninger av medikamenter som brukes for ? forebygge eller behandle sykdommer i hjerte-/karsystemet

• gj?re rede for farmakologiske mekanismer for effekter og bivirkninger av medikamenter som brukes ved sykdommer i respirasjonssystemet.

Ferdigheter

Ved fullf?rt hjerte/lunge/thorax-blokk skal studenten kunne:

• vurdere valg av medikamentell behandling til forebygging og behandling av sykdommer i hjerte/karsystemet og respirasjonssystemet

Blokk: Infeksjon/endokrinologi

L?ringsm?l

Ved fullf?rt infeksjon/endokrinologi-blokk skal studenten ha tilegnet seg forst?else for generelle farmakologiske prinsipper og forst?else for legemidler som brukes for ? forebygge eller behandle infeksjonssykdommer, inflammatoriske sykdommer og endokrinologiske sykdommer

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt infeksjon/endokrinologi-blokk skal studenten kunne:

• gj?re rede for farmakologiske mekanismer, effekter og bivirkninger av antimikrobielle midler, inklusive midler mot bakterier, sopp, virus og parasitter

• gj?re rede for generelle prinsipper for endokrinologisk farmakologi, inkludert behandling av diabetes mellitus

Ferdigheter

Ved fullf?rt infeksjon/endokrinologi-blokk skal studenten kunne:

• vurdere valg av medikamentell behandling til forebygging og behandling av infeksjonssykdommer, inflammatoriske sykdommer og endokrine sykdommer

Blokk: Abdomen/nyre/hud

L?ringsm?l

Ved fullf?rt abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene ha tilegnet seg grunnleggende forst?else for generelle farmakologiske prinsipper og forst?else for legemidler som brukes for ? forebygge eller behandle sykdommer og tilstander i ford?yelsessystemet, nyrer og urinveier.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

• gj?re rede for farmakologiske mekanismer, effekter og bivirkninger av medikamenter som brukes ved sykdommer og tilstander relatert til ford?yelsessystemet, eller ved behandling av fedme

• gj?re rede for farmakologiske mekanismer, effekter og bivirkninger av medikamenter som brukes ved akutte og kroniske nyresykdommer og ved sykdommer i urinveiene

Ferdigheter

Ved fullf?rt abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

• vurdere valg av medikamentell behandling til forebygging og behandling av sykdommer og tilstander i ford?yelsessystemet, nyrer og urinveier

Blokk: Bevegelsesapparatet/hud

L?ringsm?l

Etter fullf?rt bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene ha forst?else for generelle farmakologiske prinsipper og legemidler som brukes for ? forebygge eller behandle hudsykdommer og sykdommer, skader og tilstander i bevegelsesapparatet.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

• gj?re rede for farmakologiske mekanismer, effekter og bivirkninger av medikamenter som brukes ved hudsykdommer

• gj?re rede for farmakologiske mekanismer, effekter og bivirkninger av medikamenter som brukes ved sykdommer, skader og tilstander relatert til bevegelsesapparatet

• gj?re rede for immunmodulerende terapi

• gj?re rede for begrepene legemiddelsamstemming, legemiddelgjennomgang og avmedisinering

Ferdigheter

Etter fullf?rt bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

• vurdere valg av medikamentell behandling til forebygging og behandling av hudsykdommer og sykdommer, skader og tilstander relatert til bevegelsesapparatet

Generell kompetanse

Etter fullf?rt modul 3 skal studentene kunne reflektere over problemer knyttet til bruk og misbruk av legemidler, manglende etterlevelse og polyfarmasi, samt betydningen av legemiddelsamstemming, legemiddelgjennomgang og avmedisinering i klinisk praksis.

Fag: KLoK

L?ringsm?l

Kunnskapsh?ndtering, ledelse og kvalitetsforbedring (KLoK) har som overordnet m?lsetting at du skal tilegne deg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innen kunnskapsbasert praksis, ledelse og kvalitetsforbedring slik at du blir i stand til ? ut?ve legeyrket p? en profesjonell m?te som fagperson, og som deltaker i flerfaglige grupper og team.

L?ringsutbytte

Kunnskap

Ved fullf?rt modul 3 skal studenten kunne:

• forklare hva som menes med begrepene pasientsikkerhet, kvalitet og kvalitetsforbedring samt kunnskapsbasert praksis

• angi de viktigste kvalitetsindikatorene for helsetjenesten

• beskrive lederes funksjoner og oppgaver p? ulike niv?er i helsetjenesten

Ferdigheter

Ved fullf?rt modul 3 skal studenten kunne:

• vurdere informasjon om kvalitet i helsetjenesten

Generell kompetanse

Ved fullf?rt modul 3 skal studenten kunne:

• reflektere over u?nskede hendelser og kvalitetsutfordringer i helsetjenesten

Fag: Medisinske atferdsfag

L?ringsm?l

Ved fullf?rt modul 3 skal studentene ha innsikt i psykososiale aspekter ved sykdommer som undervises i modulen. De skal forst? betydningen av kommunikasjonsferdigheter ved anamneseopptak, somatisk unders?kelse og annen informasjonsinnhenting for ? kunne stille en riktig diagnose, iverksette adekvat behandling, etablere et godt Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med pasienten og fremme pasientens totale helse, livskvalitet og egenmestring, spesielt ved kronisk og alvorlig sykdom.

L?ringsutbytte

Kunnskap

Ved fullf?rt blokk 1, modul 3 skal studenten kunne:

• gj?re rede for en biopsykososial forst?else av sykdommer og tilstander som er undervist i modulen

Ved fullf?rt hjerte/lunge/thorax-blokk skal studenten kunne:

• gj?re rede for angst, depresjon og andre vanlige psykiske reaksjoner ved hjerte- og lungesykdommer, og psykososiale faktorer som p?virker utvikling og forekomst av hjerteinfarkt, samt ulike ?rsaker til brystsmerter

• gj?re rede for psykososiale utfordringer knyttet til akuttmedisin

• forklare prinsipper for kartlegging av pasientens sykdom og helsetilstand med vektlegging av pasientens perspektiv

Ved fullf?rt infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene kunne:

• gj?re rede for psykososiale aspekter ved diabetes og andre sykdommer som undervises i blokken

• gj?re rede for prinsipper for atferdsendring og livsstilsr?dgivning ved livsstilsrelaterte sykdommer

• gj?re rede for hvordan legen m? tilpasse intervjuet til pasienter med ulik spr?klig og kulturell bakgrunn

Ved fullf?rt abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

• gj?re rede for psykososiale aspekter ved overvekt/fedme

• gj?re rede for psykososiale faktorer og psykiske reaksjoner, angst og depresjon ved alvorlige sykdommer i nyre- og urinveier samt abdomen

• gj?re rede for funksjonelle lidelser og somatiseringstilstander i mage-tarm, urinveier og hud

Etter fullf?rt bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

• gj?re rede for psykologiske faktorer for nevrobiologisk modulering av smerte ved muskel-skjelettlidelser

• gj?re rede for grunnleggende psykososiale aspekter ved sammensatte smertelidelser, f. eks. fibromyalgi

• gj?re rede for hvordan psykologiske faktorer kan bidra til smertemestring ved langvarige smertetilstander

Ferdigheter

Ved fullf?rt modul 3 skal studenten kunne:

• gjennomf?re anamnestiske intervju ved journalopptak for ? kartlegge pasientens medisinske og psykososiale tilstand, tilpasset pasientens helseproblem og situasjon

• sammenfatte anamnestiske opplysninger og funn fra unders?kelse muntlig og skriftlig

• gi en enkel tilbakemelding til pasientene etter intervju og somatisk unders?kelse, og gi informasjon om hva som skjer videre

• m?te pasienters og p?r?rendes reaksjoner og bekymringer p? en empatisk og situasjonsadekvat m?te

• gjennomf?re et medisinsk intervju av fremmedspr?klige pasienter ved bruk av tolk

Generell kompetanse

Ved fullf?rt modul 3 skal studenten kunne:

• reflektere over samspillet mellom biologiske, psykologiske og sosiale aspekter ved sykdommer som undervises i modulen

• reflektere over betydningen av god og fleksibel kommunikasjon i medisinske intervjuer

Fag: Immunologi

Blokk: Intro

L?ringsm?l

Ved fullf?rt blokk skal studenten ha kunnskap om blodtyping og forlikelighetspr?ver forut for transfusjon.

L?ringsutbytte

Kunnskap

Ved fullf?rt blokk 1 modul 3 skal studenten kunne:

• gj?re rede for ulike typer blodprodukter

• forklare betydningen av forlikelighetstester ved transfusjoner

• gj?re rede transfusjonsreaksjoner og immunologiske mekanismer

Blokk: Infeksjon/endokrinologi

L?ringsm?l

Ved fullf?rt infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene ha tilegnet seg forst?else for immunologiske mekanismer ved infeksjoner, autoimmune sykdommer, kreft og transplantasjoner. De skal ogs? ha tilegnet seg kunnskap om immunologiskbetingede sykdommer i hud, tarm og lever.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt infeksjon/endokrinologi-blokk skal studenten kunne:

• gj?re rede for medf?dte og ervervete immunsvikttilstander

• gj?re rede for immunologiske mekanismer for systemiske og organspesifikke autoimmune sykdommer; SLE, revmatoid artritt, myastenia gravis, tyreoideasykdommer, type 1 diabetes og binyresykdommer

• gj?re rede for immunologiske mekanismer for sykdom i hud ved type I-reaksjoner (urticaria), type II-reaksjoner (pemfigus vulgaris, bull?s pemfigoid), type III-reaksjoner (vaskulitter) og type IV-reaksjoner (allergisk kontaktdermatitt, atopisk dermatitt)

• gj?re rede for immunologisk betingete sykdommer som rammer lever, galleveier og ford?yelseskanalen

• gj?re rede for sentrale prinsipper innen kreftimmunologi

• gj?re rede for kreft, immunterapi av kreft og kreftÅ·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@

• gj?re rede for HLA-molekyler og deres betydning for ? stimulere T-celler, alloreaktivitet

• gj?re rede for organforkastelse og forskjellen p? stamcelletransplantasjon og organtransplantasjon

• ha inng?ende kunnskap om de viktigste arbeidsoppgavene og ansvarsomr?dene i immunologi

Ferdigheter

Ved fullf?rt infeksjon/endokrinologi-blokk skal studenten kunne:

• utf?re ABO og Rh(D)-typing, samt kunne fortolke irregul?re funn

• p?vise partiell agglutinasjon

• utf?re direkte antiglobulinreaksjon, og skj?nne betydningen av denne testen ved hemolytisk sykdom hos nyf?dte

• utf?re forlikelighetspr?ver f?r transfusjon (enkel og utvidet forlikelighetspr?ve) samt diskutere prinsippet for antistoffscreening f?r transfusjon

Fag: Patologi

Blokk: Intro

L?ringsm?l

Etter fullf?rt introduksjonsblokk skal studentene kunne gj?re rede for og dr?fte grunnleggende mekanismer innenfor generell patologi med cellepatologi, betennelsesl?re, aterosklerose, trombose og emboli med f?lgetilstander samt tumorl?re og kunne kjenne igjen hvordan slike prosesser kommer til uttrykk i celler og vev

L?ringsutbytte

Kunnskap

Ved fullf?rt blokk 1 i modul 3 skal studenten kunne:

• gj?re rede for de ulike fenomenene ved adaptasjon, celleskade/celled?d, avleiring og cellul?r aldringsprosess
• gj?re rede for akutte og kroniske inflammasjonsreaksjoner: mikro- og makroskopiske kjennetegn, ?rsaker, patogenese, cellul?re og molekyl?re mekanismer og virkninger p? organismen lokalt og systemisk
• redegj?re for mekanismene for celleregenerasjon og proliferasjonspotensial for forskjellige celletyper og ulike former av normal og patologisk tilheling
• redegj?re for de patologiske prosessene ved ?dem, hyperemi, bl?dning, trombose, emboli, infarkt, sjokk og aterosklerose samt f?lgene av disse tilstander
• redegj?re for nomenklatur, patogenese og karakteristiske vevsforandringer ved utvikling av benigne og maligne svulster, inklusive etiologiske faktorer, onkogener/tumor supressorgener, tumorangiogenese, infiltrasjon, metastasering og tumorimmunologi
• beskrive epidemiologi og kliniske aspekter ved neoplasi, gradering, stadieinndeling og paraneoplastiske syndromer

Ferdigheter

Ved fullf?rt blokk 1 i modul 3 skal studenten kunne:

• analysere lysmikroskopiske funn og diagnostisere ulike former for adaptasjon, celleskade/celled?d og cellul?r avleiring i vevssnitt
• analysere lysmikroskopiske funn og diagnostisere akutt og kronisk betennelse i vevssnitt
• diagnostisere hovedtypene av vevsreparasjon lysmikroskopisk
• dr?fte grunnleggende sammenhenger mellom ulike former for adaptasjon, celleskade/celled?d, avleiring og cellul?r aldring samt ulike former for betennelsesreaksjoner og tilheling i vev
• dr?fte betennelsesreaksjoners rolle som generell sykdomsmekanisme
• diagnostisere aterosklerose, trombose og ulike typer og stadier av infarkt p? lysmikroskopisk niv?
• dr?fte de viktigste patologiske sirkulasjonsforandringene og deres f?lgetilstander med utgangspunkt i kunnskap om normal struktur og grunnleggende funksjonelle prinsipper og mekanismer
• formulere makroskopiske og mikroskopiske funn i benigne og maligne svulster samt diagnostisere noen typiske eksempler p? slike svulster lysmikroskopisk
• diskutere sammenhenger mellom utvikling av benigne og maligne svulster samt paraneoplastiske syndromer

Blokk: Hjerte/lunge/thorax

L?ringsm?l

Etter fullf?rt hjerte/lunge/thorax-blokk skal studentene kunne gj?re rede for patologiske prosesser i hjerte, kar og lunger samt kunne analysere vevsforandringene histologisk.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt hjerte/lunge/thorax-blokk skal studentene kunne:

• gj?re rede for et hjerteinfarkts lokalisasjon og alder samt hvilken coronararterie som er affisert

• beskrive komplikasjoner til hjerteinfarkt som rytmeforstyrrelse, hjerteruptur, mitralinsuffisiens og aneurismeutvikling

• gj?re rede for mekanismer samt mikroskopiske og makroskopiske forandringer ved ischemisk hjertesykdom, hypertensjon, klaffesykdommer, endocarditt og pericarditt

• gj?re rede for forandringer inklusive makroskopisk og mikroskopisk bilde ved aortaaneurismer og aortadisseksjon

• gj?re rede for kronisk luftveissykdom, pneumonier, astma og de vanligste svulstene inkludert mikroskopisk og makroskopisk bilde.

• beskrive det patologiske bildet ved obstruktive og restriktive lungesykdommer samt sykdommer i lungekarsengen

• beskrive pleurale lesjoner- betennelse og neoplasier

Ferdigheter

Ved fullf?rt hjerte/lunge/thorax-blokk skal studentene kunne:

• orientere et fiksert og oppklippet hjerte og identifisere ferskt og gammelt (tilhelet) hjerteinfarkt, kunne gjenkjenne venstre- og h?yresidig hypertrofi og dr?fte ?rsaker til dette

• gjenkjenne aortaaneurisme, aortadisseksjon, bronkopneumoni, lob?r pneumoni, bronkiectasier, emfysem, sentrale og perifere svulster samt typisk metastasem?nster til lunge med flere tumores

Generell kompetanse

Ved fullf?rt hjerte/lunge/thorax-blokk skal studentene kunne:

• reflektere over i hvor stor grad patologens diagnose styrer behandlingen av pasienten, og hvor langt man skal g? i utredningen av en sykdom

Blokk: Infeksjon/endokrinologi

L?ringsm?l

Ved fullf?rt infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene kjenne til hvordan infeksjoner arter seg i kroppen og hvilke histologiske endringer man kan forvente ? finne i affiserte organer, spesielt ? kunne forst? forskjellen p? akutte og kroniske infeksjoner og hvordan det er mulig ? skille disse histologisk. Videre skal studentene kjenne til sykdommer som kan oppst? i endokrine organer og hvorledes disse arter seg. Studenten skal ogs? kjenne til de vanligste svulster som kan oppst? i endokrine organer og hvilke symptomer disse kan ha.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene kunne:

• gj?re rede for de vanligste infeksjoner og de patologiske prosessene i organer som blir rammet

• gj?re rede for de prinsipielle forskjellene p? akutte og kroniske infeksjoner samt komplikasjoner til disse

• gj?re rede for hvordan ulike infeksjoner kan p?vises i vev

• gj?re rede for hypo- og hyperfunksjon p? grunn av svulster eller betennelser i adenohypofysen, thyreoidea og binyrer

• gj?re rede for multiple endokrine neoplasier type 1 og 2 s

• forklare betydningen av patologiske unders?kelser i utredningen av pasienter

Ferdigheter

Ved fullf?rt infeksjon/endokrinologi-blokk skal studenten kunne:

• identifisere akutte og kroniske infeksjoner i histologiske snitt

• vurdere histopatologiske funn og diagnostisere betennelsestilstander og svulster i endokrine organer

Blokk: Abdomen/nyre/hud

L?ringsm?l

Ved fullf?rt abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene ha tilegnet seg kunnskaper om sykdommer, medf?dte misdannelser og svulster i ford?yelsessystemet, og de skal kunne vurdere patologiske funn ved de vanligste infeksjoner, betennelsessykdommer og svulster i ford?yelsessystemet, nyrer og urinveier. Studentene skal ogs? kunne dr?fte hva unders?kelser i et patologilaboratorium kan bidra med i utredningen av den enkelte pasient

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

• gj?re rede for medf?dte misdannelser i ford?yelsessystemet (atresier, duplikaturer, manglende utvikling)

• gj?re rede for betennelsestilstander inkludert infeksjoner i magetarmkanalen

• gj?re rede for godartede og ondartede svulster samt forstadier til kreft i magetarmkanalen

• gj?re rede for betennelsestilstander og ?rsaker til disse i lever, galleveier og pancreas

• gj?re rede for godartede og ondartede svulster i lever, galleveier og pancreas samt deres patogenese

• gj?re rede for sirkulasjonsforstyrrelser i ford?yelsesorganene og deres patogenetiske mekanismer

• gj?re rede for de vanligste misdannelser i urinveiene

• gj?re rede for patologiske funn ved infeksjoner og betennelsessykdommer i nyrer og urinveier inkludert prostata

• gj?re rede for patologisk-anatomiske forandringer i nyre forbundet med hypertensjon og diabetes

• gj?re rede for vaskul?rt betingete forandringer i nyrene

• gj?re rede for godartede og ondartede svulster i nyrer og urinveier inkludert prostata og testikler

Ferdigheter

Ved fullf?rt abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

• identifisere og vurdere de vanligste infeksjoner, betennelsessykdommer og svulster som rammer ford?yelsesorganene i histologiske snitt

• beskrive og vurdere morfologiske trekk ved de vanligste infeksjoner, betennelsessykdommer og svulster som rammer nyrer, urinveier og prostata

• dr?fte hva unders?kelser i et patologilaboratorium kan bidra med i utredningen av den enkelte pasient

Blokk: Bevegelsesapparatet/hud

L?ringsm?l

Etter fullf?rt bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne redegj?re for og analysere de vanligste inflammatoriske, degenerative og metabolske sykdommene i ben og ledd samt de vanligste inflammatoriske tilstandene og svulstene i hud og underhud.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

• gj?re rede for metabolske bensykdommer inklusive risikofaktorer og profylakse

• gj?re rede for degenerative og inflammatoriske leddsykdommer

• gj?re rede for nomenklatur, patogenese og karakteristiske vevsforandringer ved utvikling av godartede og ondartede svulster i hud og underhud

• gj?re rede for de vanligste inflammatoriske hudsykdommene

Ferdigheter

Etter fullf?rt bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

• analysere histopatologiske funn og diagnostisere patologisk frakturtilheling i vevssnitt

• analysere histopatologiske funn og diagnostisere akutt og kronisk betennelse i benvev

• diagnostisere hovedtypene av histopatologiske forandringer i leddstrukturer

• analysere histopatologiske kjennetegn ved vanlige inflammatoriske tilstander og svulster i hud og underhud

• integrere informasjon fra pr?vesvar i behandling av den enkelte pasient

Generell kompetanse

Etter fullf?rt bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

• reflektere over betydningen av patologipr?ver

Fag: Klinisk biokjemi

Blokk: Intro

L?ringsm?l

Etter fullf?rt introblokk skal studentene kunne redegj?re for ulike pr?vematerialer, pr?vetaking, feilkilder og biokjemiske analyser. De skal kunne vurdere pr?vesvar og kunne reflektere over laboratorieanalysers plass i moderne diagnostikk.

L?ringsutbytte

Kunnskap

Etter fullf?rt introblokk i modul 3 skal studenten kunne:

• gj?re rede for ulike pr?vematerialer (serum, ulike typer plasma og fullblod etc.)

• gj?re rede for ven?s og kapill?r pr?vetaking; pr?vetakingsmetode og prinsipielle forskjeller

• gj?re rede for preanalytiske feilkilder relatert til pasient og pasientpr?ve

• beskrive hvordan en internasjonalt benytter ulike enheter for samme analytt og forklare omregning mellom ulike enheter

• beskrive konsentrasjonsspennet mellom ulike analytter som for eksempel plasmaproteiner og proteinhormoner, og forklare implikasjoner for analysemetoder

• gj?re rede for de viktigste plasmaproteinene og for nytte av plasmaproteinanalyser

• gj?re rede for aktiv prosess/akutt fase

• gj?re rede for biokjemiske analyser som kan gi informasjon relatert til patologiske tilstander som inflammasjon og infeksjon

• gj?re rede for bruk og nytte av de vanligste rutineanalyser innen hemostase og hematologi

• gj?re rede for biokjemiske analyser som kan gi informasjon om jernstatus

Ferdigheter

Etter fullf?rt introblokk i modul 3 skal studenten kunne:

• vurdere pr?vesvar med bakgrunn i analytisk og biologisk variasjon

• vurdere pr?vesvar ved sammensatte tilstander, og foreta differensialdiagnostiske vurderinger vedr?rende jernmangelanemi og hemoglobinopatier

Generell kompetanse

Etter fullf?rt introblokk i modul 3 skal studenten kunne:

• reflektere over laboratorieanalysers plass i moderne diagnostikk

• reflektere over overforbruk og underforbruk av laboratorieanalyser

Blokk: Hjerte/lunge/thorax

L?ringsm?l

Ved fullf?rt modul skal studentene ha tilegnet seg n?dvendige kunnskaper om biokjemiske mark?rer i blodpr?ver som blir brukt i diagnostikk av hjertemuskelskade, hjertesvikt og (akutte) lungesykdommer. Studentene skal ogs? kunne foresl?, tolke og sammenfatte funn fra ulike laboratorieunders?kelser.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt hjerte/lunge/thorax-blokk skal studenten kunne:

• redegj?re for de viktigste diagnostiske kriterier ved hjerteinfarkt

• forklare diagnostiske forskjeller p? troponin I og T

• beskrive hvilken diagnostisk plass myoglobin, kreatin kinase og evt. andre enzymer har ved hjerteinfarkt

• beskrive ulike former for natriuretiske peptider og deres plass i diagnosen av hjertesvikt

• nevne andre tilstander enn myokardskade som gir opphav til troponinstigning

Ferdigheter

Ved fullf?rt hjerte/lunge/thorax-blokk skal studenten kunne:

• foresl? relevante biokjemiske pr?ver ved (akutte) lungesykdommer (pneumoni og embolier)

• tolke biokjemiske pr?vesvar tatt av pasient med dyspnoe og med brystsmerter

• gi r?d om videre supplerende unders?kelser n?r biokjemiske mark?rer ikke f?rer til en sikker konklusjon

• dr?fte hvilken troponinstigning som kan forventes etter kardioinvasive prosedyrer (PCI og koronar by-pass) uten at man stiller diagnosen hjerteinfarkt

• sammenfatte funn fra ulike laboratorieunders?kelser og delta i dr?fting av dette med de ulike faggrupper innen hjerte- og lungesykdommer

Generell kompetanse

Ved fullf?rt hjerte/lunge/thorax-blokk skal studenten kunne:

• reflektere over nytten og begrensningene til biokjemiske laboratoriepr?ver ved hjerte- og lungesykdommer

Blokk: Infeksjon/endokrinologi

L?ringsm?l

Ved fullf?rt infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om riktig valg av biokjemiske analyser til utredning og oppf?lging av pasienter med infeksjonssykdommer og endokrine sykdommer. De skal ha god kunnskap om faktorer som p?virker analysenes biologiske variasjon, mulige feilkilder og tolkning av resultatene sammen med ?vrige laboratorieanalyser, symptomer og funn.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt infeksjon/endokrinologi-blokk skal studenten kunne gj?re rede for:

• aktiv prosess/akutt fase reaksjon

• biokjemiske analyser som kan brukes til ? p?vise inflammasjon og infeksjon

• analyser som brukes ved diagnostikk og oppf?lgning ved diabetes, tyreoideasykdommer, metabolske bensykdommer, forstyrrelser i kalsiumstoffskiftet, hypofyse og binyresykdommer

• normale og patologiske tilstander som f?rer til ?kt biologisk variasjon av de mest anvendte hormonanalysene

• bindeproteiner for hormoner og fritt hormon-konseptet inkludert analyser av fritt hormon i spytt og urin

Ferdigheter

Ved fullf?rt infeksjon/endokrinologi-blokk skal studenten kunne:

• vurdere endringer i pr?vesvar med bakgrunn i analytisk og biologisk variasjon

• vurdere pr?vesvar ved sammensatte tilstander (for eksempel ved aktiv prosess)

Generell kompetanse

Ved fullf?rt infeksjon/endokrinologi-blokk skal studenten kunne:

• reflektere over konsekvensene av riktige valg av laboratorieanalyser ved infeksjonssykdommer og endokrine sykdommer, og hvordan analysekvalitet og tolking av resultater kan f?re til rask og sikker diagnose

Blokk: Abdomen/nyre/hud

L?ringsm?l

Ved fullf?rt abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om klinisk funderte valg av biokjemiske analyser til utredning og oppf?lgning av pasienter med henholdsvis nyresykdommer og gastrointestinale sykdommer med spesiell vekt p? leversykdommer. Studentene skal videre kunne reflektere over faktorer som p?virker analysenes biologiske variasjon, og mulige feilkilder.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

• gj?re rede for laboratorieanalyser i blod og urin som brukes ved diagnostikk og oppf?lgning av pasienter med sykdom i nyrer og urinveier

• gj?re rede for renal clearance og laboratorieanalyser av glomerul?r filtrasjon

• forklare prinsipper for korrekt samling og oppbevaring av urinpr?ver og vanlige urin-analyser

• gj?re rede for laboratorieanalyser som brukes ved diagnostikk og oppf?lgning av pasienter med gastrointestinale sykdommer inkludert sykdommer i lever, galleveier og pankreas

• gj?re rede for omsetningen av bilirubin og bruk og tolkning av bilirubinanalyser

• forklare hvordan kronisk leversykdom p?virker biokjemiske mark?rer for omsetning av karbohydrater, proteiner og lipider

Ferdigheter

Ved fullf?rt abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

• utf?re og tolke enkle kjemiske og immunologiske urinanalyser

• sentrifugere urin, preparere urinsediment til mikroskopisk unders?kelse og gjenkjenne, angi og tolke mikroskopifunn i urinsedimentet

• vurdere pr?vesvar ved sammensatte tilstander

• sammenholde laboratoriefunn med kliniske funn

Generell kompetanse

Ved fullf?rt abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

• reflektere over hvordan feilrekvirering og feil utf?rte laboratorieanalyser kan f?re til at pasienter p?f?res un?dvendige utredninger og engstelse, mens samfunnet p?f?res un?dvendige utgifter
• reflektere over faktorer som p?virker analysenes biologiske variasjon og mulige feilkilder

Blokk: Bevegelsesapparatet/hud

L?ringsm?l

Etter fullf?rt bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne redegj?re for biokjemiske analyser og instrumenter, og kunne utf?re analyse av Hb og glukose i kapill?rt og ven?st blod, samt tolke analysesvar hos pasient som utredes for sykdom i bevegelsesapparatet.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

• gj?re rede for biokjemiske analyser som gir informasjon om inflammasjon

• gj?re rede for instrumenter og metoder for pasientn?r analysering av hemoglobin og glukose

Ferdigheter

Etter fullf?rt bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

• utf?re analyse av Hb og glukose i kapill?rt og ven?st blod

• tolke analysesvar hos pasient som utredes for sykdom i bevegelsesapparatet

Fag: Radiologi

Blokk: Introuke

L?ringsm?l

Etter fullf?rt blokk skal studentene ha tilegnet seg element?r kunnskap om bildedannelse for de ulike modaliteter innen radiologi og nukle?rmedisin, og de viktigste farene ved bruken av disse.

L?ringsutbytte

Kunnskap

Etter fullf?rt introblokk skal studentene kunne:

• beskrive prinsipper for bruk av det elektromagnetiske b?lgespekteret som benyttes i medisinsk bildedannelse

• gj?re rede for hovedprinsippene for bildedannelse ved radiografi, computertomografi (CT), scintigrafi, positronemisjonstomografi (PET), ultrasonografi, doppler og magnetisk resonanstomografi (MR).

• beskrive farene ved bruk av ioniserende str?ler

• forklare hvordan kontrastmiddel bidrar i bildedannelse ved radiografi, CT og MR

• beskrive bivirkningene ved bruk av de vanligste gruppene av radiologiske kontrastmidler

Blokk: Hjerte/lunge/thorax

L?ringsm?l

Ved fullf?rt hjerte/lunge/thorax-blokk skal studentene kunne gjenkjenne normalanatomi og patologiske funn ved de vanligste sykdomstilstander i thorax og kar. Studentene skal kunne gj?re rede for de viktigste radiologiske- og nukle?rmedisinske metodene som benyttes i utredning av disse sykdomstilstandene.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt hjerte/lunge/thorax-blokk skal studentene kunne:

• gjenkjenne normale anatomiske strukturer p? r?ntgen- og CT-thorax

• gjenkjenne patologiske funn p? r?ntgen- og CT-thorax ved de vanligste sykdomstilstandene i thorax

• gj?re rede for indikasjon og nytte av de viktigste radiologiske unders?kelsesmetoder som benyttes i fremstilling av thorax; rtg-thorax, CT-thorax og ultralyd-thorax

• gj?re rede for hvordan rtg-thorax gjennomf?res og de viktigste faktorene som kan p?virke bildekvalitet, st?rrelsen av hjerte og fremstillingen av lungekarene

• gj?re rede for bruken av r?ntgenkontrastmiddel ved CT-thorax og betydningen for fremstillingen av de ulike strukturene

• gjenkjenne normalanatomi av lungearteriene, aorta, bekken- og underekstremitetsarterier p? CT- og MR-bilder

• gjenkjenne normal veneanatomi i abdomen, bekken og underekstremitetene ved CT og ultralyd.

• gjenkjenne patologiske funn ved de vanligste sykdomstilstandene i lungearterier, aorta, bekken- og underekstremitetsarterier, samt underekstremitetsvener (disseksjon, aneurisme, stenose, okklusjon, og trombe) p? CT

• gj?re rede for indikasjon og nytte av de vanligste radiologiske og nukle?rmedisinske unders?kelsesmetoder ved utredning av sykdommer i lungearteriene, aorta, perifer kar og ved dyp venetrombose

Ferdigheter

Ved fullf?rt hjerte/lunge/thorax-blokk skal studentene kunne:

• gjennomf?re systematisk gjennomgang og beskrivelse av normal r?ntgen thorax

Blokk: infeksjon/endokrinologi

L?ringsm?l

Ved fullf?rt infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene ha tilegnet seg element?r kunnskap om nukle?rmedisinske bildedannelsesteknikker og deres viktigste bruksomr?der.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt infeksjon/endokrinologi-blokk skal studenten kunne:

• gj?re rede for trinnene i en nukle?rmedisinsk unders?kelse (m?ter ? tilf?re radiofarmaka til pasient samt deteksjonsprinsipper)

• gj?re rede for bildedannelse ved scintigrafi: SPECT-CT og PET-CT

• gj?re rede for indikasjon for og nytte av nukle?rmedisinske unders?kelser av ulike organer, inkludert inflammasjonsdiagnostikk og tumorutredning av:

  • skjelett (maligne og benigne tumores, infeksjoner/inflammasjon, belastningslidelser)

  • hjertet (perfusjon, metabolisme, pumpefunksjon)

  • CNS (perfusjon, metabolisme, reseptorbinding)

  • GI (ventrikkelt?mning, tarmbl?dning, galleveisobstruksjon)

  • nyrer og urinveier (nyrefunksjon, avl?psforhold)

  • lunger (ventilasjon, perfusjon)

  • Thyroidea og parathyroidea

  • inflammasjon- og infeksjonsdiagnostikk (inflammatoriske systemsykdommer, feber av ukjent ?rsak)

  • tumor (deteksjon, staging, terapievaluering, behandling)

Ferdigheter

Ved fullf?rt infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene kunne:

• vurdere bruk av scintigrafiske metoder sett opp mot annen billedfremstilling

Blokk: abdomen/nyre/hud

L?ringsm?l

Ved fullf?rt abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne gjenkjenne normalanatomi og patologiske funn ved de vanligste sykdomstilstander i abdomen, og kunne gj?re rede for de viktigste radiologiske- og nukle?rmedisinske metodene som benyttes i utredning av sykdomstilstandene.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt fullf?rt abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

• beskrive patologiske funn p? r?ntgenunders?kelser, CT og MR av abdomen ved de vanligste sykdomstilstandene

• angi radiologiske metoder som brukes ved utredning av sykdommer i abdomen (r?ntgen oversikt abdomen, CT, UL, MR og nukle?rmedisin), inkludert indikasjon for og nytte av disse

• gj?re rede for hvordan r?ntgenunders?kelser, CT, MR og ultralyd av abdomen gjennomf?res, og de viktigste faktorer som kan p?virke unders?kelsenes kvalitet

Ferdigheter

Ved fullf?rt abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

• gjennomf?re systematisk beskrivelse av normal CT-abdomen

• gjenkjenne normale anatomiske strukturer av hulorganer, solide organer og kar ved CT- og MR-bilder

• gjenkjenne normale anatomiske strukturer ved r?ntgen oversikt abdomen

• gjennomf?re orienterende unders?kelse med ultralyd i abdomen

Blokk: bevegelsesapparatet/hud

L?ringsm?l

Etter fullf?rt bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne gjenkjenne normalanatomi samt patologiske funn ved de vanligste sykdomstilstander i skjelettet. Studentene skal kunne gj?re rede for de viktigste radiologiske- og nukle?rmedisinske metodene som benyttes i utredning av disse sykdomstilstandene.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

• gj?re rede for de radiologiske metoder (r?ntgen, CT, MR, ultralyd, scintigrafi) som brukes ved utredning av sykdommer i muskelskjelettsystemet.

• gj?re rede for hvordan overnevnte radiologiske unders?kelser av muskelskjelettsystemet gjennomf?res, og de viktigste faktorer som kan p?virke unders?kelsenes kvalitet

Ferdigheter

Etter fullf?rt bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

• gjenkjenne normale anatomiske skjelettstrukturer p? r?ntgen og CT bilder.

• gjenkjenne patologiske funn p? r?ntgen og CT ved de vanligste sykdommer i knokler og leddstrukturer, med vekt p? ekstremitetsskader og degenerative lidelser

Nevroradiologi

L?ringsm?l

Etter fullf?rt modul skal studentene kunne gjenkjenne normalanatomi i sentralnervesystemet og redegj?re for radiologisk fremstilling av dette med CT og MR

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt modul skal studentene kunne:

• gjenkjenne normale anatomiske strukturer i hode/hjerne og ryggmargskanal/ryggmarg p? CT og MR

• redegj?re for bruk av kontrastmidler ved CT og MR for fremstilling av strukturer i og i tilknytning til sentralnervesystemet.

Fag: Ern?ringsl?re

L?ringsm?l

Ved fullf?rt modul skal studentene ha tilegnet seg kunnskaper om diagnostisering og ern?ringsmessig behandling av pasienter med livsstilssykdommer som diabetes og overvekt/fedme.  Det legges vekt p? at studentene skal kunne gi praktiske livsstilsr?d og f?lge opp disse, og kunne Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@e med annet relevant helsepersonell som for eksempel kliniske ern?ringsfysiologer.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt modul 3 skal studenten kunne:

• gj?re rede for de viktigste faktorene i kostholdet som har betydning for risiko for livsstilssykdommer, spesielt diabetes og overvekt/fedme

• gj?re rede for hvorfor fysisk aktivitet kan motvirke risikoen for slike sykdommer

Ferdigheter

Ved fullf?rt modul 3 skal studenten kunne:

• gi r?d om kosthold som ledd i forebygging og behandling av livsstilssykdommer som diabetes og overvekt/fedme

• dr?fte ulike kliniske studier som omhandler livsstil og de sykdommene som undervises i modulen

Generell kompetanse

Ved fullf?rt modul skal studentene kunne:

• reflektere over bakgrunnen for p?g?ende debatter i det offentlige rom om betydningen av kosthold og fysisk aktivitet for god helse

Fag: Hud og veneriske sykdommer

L?ringsm?l

Etter fullf?rt undervisning i hud- og veneriske sykdommer i modul 3 skal studentene kunne diagnostisere, utrede og behandle pasienter med vanlige forekommende hudsykdommer og seksuelt overf?rte infeksjoner. De m? kunne kommunisere godt med pasienter og p?r?rende, spesielt om helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak, og kunne reflektere over hvordan sykdom i hud og genitalia p?virker selvbilde, mellommenneskelig kommunikasjon og seksuell helse.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt modul skal studentene kunne:

• gj?re rede for forekomst, klinisk uttrykk og patogenese ved vanlig forekommende og andre viktige hudsykdommer med vekt p? inflammatoriske, infeksi?se og autoimmune sykdommer, foruten hudkreft, kroniske s?r og seksuelt overf?rte infeksjoner

• gj?re rede for hvordan symptomer i hud kan v?re uttrykk for sykdom i andre organer og ved systemsykdommer

• gj?re rede for indikasjoner og anvendelse av epikutantest og prikktest

• gj?re rede for hvordan medf?dte, yrkesmessige og psykososiale forhold kan ha betydning for sykdommer i hud og genitalia 

• gj?re rede for smitteoppsporing ved seksuelt overf?rte infeksjoner

Ferdigheter

Etter fullf?rt modul skal studentene kunne:

• gjennomf?re dermatologisk og venerologisk anamneseopptak, foreta klinisk unders?kelse av hud og genitalia og beskrive kliniske funn

• gjennomf?re et diagnostisk resonnement knyttet til hud- og veneriske sykdommer inkludert vurdering av aktuelle differensialdiagnoser og relevante diagnostiske prosedyrer

• vurdere ulike former for behandling - herunder lokalbehandling, str?lebehandling og enkel hudkirurgi - samt riktig bruk av systemiske legemidler

• utf?re stansebiopsi fra hud

• ta mikrobiologisk pr?ver fra hud og slimhinner

• beskrive og vurdere mikroskopifunn av utstrykspreparat fra genitalia

• informere pasienter og p?r?rende om hudsykdommer og seksuelt overf?rte infeksjoner og veilede dem i egenbehandling og videre oppf?lgning

• dr?fte hvordan sol og solingsvaner p?virker helse, hud og hudsykdom

Generell kompetanse

Etter fullf?rt modul skal studentene kunne:

• m?te pasienter uavhengig av alder, kj?nn, kultur og seksuell orientering p? en ?pen og respektfull m?te

• reflektere over etiske problemstillinger knyttet til hudsykdom og seksuelt overf?rt infeksjon

• reflektere over hvordan utslett og genitale infeksjoner kan p?virke selvbilde, mellommenneskelig kommunikasjon og seksuell helse

Fag: Medisinsk etikk

L?ringsm?l

Studentene skal etter fullf?rt modul 3 ha begynt ? utvikle evnen til ? gjenkjenne og analysere etiske problemer i klinisk praksis, og ha innsikt i sentrale etiske problemer knyttet til livets slutt og pasientautonomi.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullf?rt modul 3 skal studentene kunne:

• redegj?re for begrepene informert samtykke og samtykkekompetanse og deres betydning i klinisk praksis

• definere begrepene behandlingsbegrensning, nyttel?s behandling, d?dshjelp, eutanasi og legeassistert selvmord.

Ferdigheter

Ved fullf?rt modul 3 skal studentene kunne:

• anvende en modell i seks trinn for systematisk analyse av etiske problemer fra klinisk praksis

• formulere argumenter i debatten om legalisering av d?dshjelp

Generell kompetanse

Ved avsluttet modul skal studentene kunne:

• identifisere og reflektere over moralsk ladede og utfordrende situasjoner i klinisk praksis

Fag: Fysikalsk medisin og rehabilitering

L?ringsm?l

Etter fullf?rt modul skal studentene kunne ta opp anamnese, utf?re en klinisk unders?kelse og kjenne til de vanligste ikke-inflammatoriske plager og sykdommer i bevegelsesapparatet. De skal ogs? forst? betydningen av kommunikasjonsferdigheter ved anamneseopptak, god unders?kelsesteknikk og annen informasjonsinnhenting for ? kunne stille en riktig diagnose, vurdere funksjonsniv? og p? det grunnlaget iverksette adekvat behandling. 

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt modul skal studentene kunne:

• gj?re rede for symptomer og funn ved de vanligste ikke-inflammatoriske plager og sykdommer i bevegelsesapparatet

• gj?re rede for bruk av supplerende unders?kelser som laboratoriepr?ver og billeddiagnostikk

• gj?re rede for forebygging, behandling og rehabilitering av de vanligste plager og sykdommer i bevegelsesapparatet

• gj?re rede for hovedprinsippene i ICF-modellen (Den internasjonale klassifikasjon for funksjon, funksjonshemming og helse)

Ferdigheter

Etter fullf?rt modul skal studentene kunne:

• gjennomf?re m?lrettet og systematisk anamneseopptak og klinisk unders?kelse

• teste spinale reflekser som er relevante for nerverotskader

• informere pasienter om kliniske funn, vurderinger, prognose og behandlingsmuligheter

• skille mellom vanlige plager og mer alvorlige tilstander i bevegelsesapparatet

• dr?fte avvik fra normalfunksjon knyttet til skjelett, ledd og/eller muskulatur

• dr?fte hvordan biologiske, psykiske og sosiale faktorer kan virke inn p? hverandre og ha betydning for symptompresentasjon og sykdomsutvikling

Generell kompetanse

Etter fullf?rt modul skal studentene kunne:

• reflektere over akt?rene i et tverrfaglig rehabiliteringsteam og deres kompetanse og oppgaver