Beskrivelse av emnet

• Kort om emnet
• Hva l?rer du?
• Opptak og adgangsregulering
• Forkunnskaper

• Undervisning
• Eksamen
• Evaluering av emnet

Kort om emnet

Emnet omhandler ern?ringsepidemiologi, kostholdsforskning og samfunnsern?ring og bygger p? ERN1010. Emnet gir oversikt over mat- og ern?ringssituasjonen globalt og nasjonalt. Studentene innf?res i metoder som brukes i kostholdsforskning, ern?ringsepidemiologi og forebyggende ern?ringsarbeid.

Da studentene vil f? praktisk erfaring med bruk av en del metoder inneholder emnet en god del praktiske oppgaver, obligatoriske innleveringer, presentasjoner og gruppearbeid.

Hva l?rer du?

Emnet gir deg kunnskap om:

Ern?ringsepidemiologi

• sentrale teorier og begreper knyttet til epidemiologi generelt og ern?ringsepidemiologi spesielt.
• epidemiologisk studiedesign og svakheter og styrker ved ulike design.
• effektm?l i epidemiologiske unders?kelser.
• moderne epidemiologiske unders?kelser av sammenhengen mellom ern?ringsfaktorer og sykdom.
• begrepene repeterbarhet og validitet, hva konsekvensene av m?lefeil kan bli og hvordan m?lefeil kan unng?s, samt kjenne til de viktigste ?rsakene til systematiske feilkilder i epidemiologiske unders?kelser.
• enkle statistiske metoder som er vanlig brukt i forbindelse med bearbeiding av kostholdsunders?kelser.

Kostholdsforskning

• de forskjellige metodene som blir brukt i ulike kostholdsunders?kelser, samt hvorfor ulik studie-design m? bruke ulik kostholdsmetodikk
• kostholdsmetoders validitet og reproduserbarhet
• statistiske analyser av kostholdsdata
• hvordan skrive en vitenskapelig artikkel med data fra kostholdsunders?kelser

Samfunnsern?ring

• modellverkt?y for planlegging, gjennomf?ring og evaluering av ern?ringsfremmende tiltak
• faktorer og prosesser som har bidratt til endringer i ern?ringsrelaterte helseproblemer, og sosiale ulikheter i kosthold og helse i Norge og internasjonalt
• kunne forklare ?rsaker til og konsekvenser av underern?ring, og diskutere unders?kelser og tiltak for ? redusere omfanget

Ferdighetsm?l

Den som gjennomf?rer emnet vil;

• Kunne diskutere og begrunne valg av kostholdsmetoder, hvilke typer data de ulike metodene gir, samt metodenes reproduserbarhet og validitet.
• Kunne skissere opplegg for gjennomf?ring av kostholdsunders?kelser.
• Kunne analysere kostholdsdata og skrive en vitenskapelig artikkel basert p? dataene.
• Kunne vurdere og tolke epidemiologiske data.
• Kunne velge egnede metoder for evaluering av ern?ringsstatus.

Generell kompetanse

Den som gjennomf?rer kurset vil kunne:

• Lese, forst? samt ? kunne oppsummere vitenskapelig litteratur.
• Kritisk vurdere motstridende beviser og argumenter relatert til ern?ringstemaer.
• Forberede muntlige presentasjoner p? ern?ringstemaer basert p? vitenskapelig litteratur.
• Reflektere kritisk rundt egen og andres forskning innen kosthold, ern?ringsepidemiologi og samfunnsern?ring.
• Reflektere kritisk over sin egen rolle som r?dgiver, b?de p? individ- og samfunnsniv?.
• Identifisere og argumentere rundt grunnleggende etiske problemstillinger i nasjonale og internasjonale ern?ringssp?rsm?l.
• Arbeide selvstendig og kunne Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@e med ulike profesjoner.

Opptak og adgangsregulering

Lukket profesjonsstudium

 

Det er ikke mulig ? ta dette emnet som privatist. Du m? ha plass p? undervisning for ? ta eksamen.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

En programstudent som har v?rt borte fra studiet i mer enn to ?r sammenhengende, kan p?legges av fakultetet ? gjenta tidligere godkjent obligatorisk undervisning og/eller tidligere best?tte eksamener f?r studenten f?r g? videre i studiet.

Undervisning

Undervisningen best?r av forelesninger, delkurs, gruppearbeid, innlevering av skriftlig oppgave, bruk av IT, samt annen undervisning i plenum.

Som del av undervisningen vil grupper av studenter diskutere og l?se mindre oppgaver i fellesskap. Skillet mellom tradisjonell forelesning og kursoppgaver vil v?re glidende, og det forventes derfor at studentene m?ter mest mulig til den undervisning som er planlagt.

Ikke alt kan leses i pensumbok/artikler. Det legges stor vekt p? l?ring gjennom aktiv deltakelse fra studentene.

Obligatorisk undervisning

Ved obligatorisk undervisning gis det mulighet for at studentene kan ha opptil 20 % frav?r (med dette menes fysisk oppm?te til undervisning, det inkluderer ikke obligatoriske oppgaver). Oppgaver som er oppf?rt som obligatoriske m? alle leveres.

Delkurs

Delkursene skal gi ulike typer ferdighetstrening.

F?lgende delkurser/oppgaver er obligatoriske:

• DELKURS 1: Veid kostregistrering.
• Registrere egen kost i tre dager.
• DELKURS 2: Bruk av matvarefrekvensskjema.
• Gjennomf?re intervju og levere utfylte sp?rreskjemaer.
• DELKURS 3a og 3b: 24 timers kostintervju.
• Gjennomf?re kostintervju, kode, lese inn og korrekturlese intervjuene. Levere resultater.
• DELKURS 4:
• Skriftlig kursoppgave. Se nedenfor
•  DELKURS 5:
• Ern?ringsepidemiologi. Hele kurset inklusive forelesninger og oppgaver, er obligatorisk.
• DELKURS 6: ¡±Forebyggende ern?ringsarbeid¡±
• 1 oppgave

Skriftlig kursoppgave (mini kost)

Oppgaven er basert p? andres innsamlede data om kosthold i en gruppe. Data skal bearbeides og presenteres i form av en vitenskapelig artikkel. Denne skal skrives etter de retningslinjer som man normalt benytter n?r man skriver vitenskapelige artikler.

Artikkelen leveres inn til vurdering til oppgitt tidspunkt, og studentene f?r i l?pet av kort tid skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding. Dersom arbeidet ikke er best?tt vil studentene f? mulighet til ? revidere arbeidet sitt og levere oppgaven p? nytt. Artikkelen m? v?re godkjent f?r studenten kan g? opp til skriftlig eksamen.

Disponering av undervisningsdagene

Det undervises vanligvis i bolker p? 45 minutter, etterfulgt av 15 minutters pause. N?r studentene og l?rer ?nsker det, kan bolkene bli lengre. Tidspunkter kan endres etter avtale mellom studenter og l?rer. Noen dager er satt opp med ¡±0830-1500¡±, dette betyr at det vil v?re ulike l?ringsaktiviteter innenfor dette tidsrommet med en viss fleksibilitet i form og sekvens.

Eksamen

4 timers skriftlig eksamen.

For ? kunne g? opp til eksamen m? du ha godkjent den obligatoriske undervisningen. I tillegg m? den skriftlige oppgaven 'Minikost' v?re best?tt f?r den skriftlige eksamen.

En student som ikke best?r eksamen i et semester, kan ordin?rt ikke g? videre i studiet f?r eksamen er avlagt og best?tt. En student som g?r opp til ny/utsatt eksamen, kan likevel fortsette ? f?lge undervisning til sensur er falt, evt. til klagesensur foreligger, men m? da avbryte semesteret dersom endelig sensur er ¡±stryk¡±.

Eksamensspr?k

Du kan besvare eksamenen p? norsk, svensk eller dansk. S?knad om annet eksamensspr?k sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

• Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

• Syk p? eksamen / utsatt eksamen
• Ta eksamen p? nytt

Trekk fra eksamen

Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Studenter som ikke m?ter til eksamen uten gyldig forfall kan ikke fremstille seg til utsatt pr?ve. De vil rykke ned et kull. Trekk under eksamen vil gjelde som et eksamensfors?k.

Tilrettelagt eksamen

Dersom du har behov for tilrettelagt eksamen p? grunn av sykdom, funksjonshemming, f?dsel eller amming, kan du s?ke om dette. Studenter som har f?dselstermin inntil tre uker etter eksamensdato f?r, etter s?knad med bekreftelse p? termindato, innvilget forlenget tid til eksamen. Legeattest eller annen gyldig dokumentasjon m? vedlegges s?knaden.

S?knadsfrister

• 1. September for h?stsemesteret

• 1. Februar for v?r semesteret

S?knaden sendes til postmottak@medisin.uio.no.

Evaluering av emnet

Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.