Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Emnet omhandler i hovedsak patofysiologi og ern?ringsbehandling ved folkesykdommene fedme, diabetes og hjerte-karsykdom hos voksne. Etter ? ha gjennomf?rt emnet skal studenten kunne gj?re rede for viktige biokjemiske og fysiologiske forhold og mekanismer som har betydning for de energigivende makron?ringsstoffers integrerte metabolisme i normalsituasjon, ved sykdom samt kroppens tilpasning til sult og energioverskudd. En praktisk ?velse vil gi studentene kunnskap om betydelsen av inntak og metabolisme av protein for proteinbalanse i kroppen.

Diagnostikk, patogenese og behandling av folkesykdommene fedme, diabetes type 2 og kardiovaskul?re sykdommer, inkludert hypertensjon, er sentralt i emnet. I tillegg undervises det om fedme hos barn, diabetes type 1, famili?r hyperkolesterolemi og andre mere sjeldne lipidsykdommer. Studentene vil f? trening i ? bruke ern?ringsbehandlingsprosessen og i klinisk praksis gjennomf?re ern?ringskartlegging, stille en ern?ringsdiagnose, foresl? en ern?ringsbehandling og dokumentere behandlingen. Klinisk praksis vil ogs? omfatte undervisning om motiverende intervjuteknikk og etiske retningslinjer i arbeidet som klinisk ern?ringsfysiolog. Studentene f?r i tillegg innblikk i kliniske ern?ringsfysiologers ansvar og oppgaver, alene og i samspill med andre yrkesgrupper.

Hva l?rer du?

L?ringsutbytte


Kunnskaper

Ved fullf?rt emne skal du kunne:

  • Gj?re rede for viktige biokjemiske og fysiologiske mekanismer som har betydning for de energigivende makron?ringsstoffenes ford?yelse og omsetning.
  • Gj?re rede for omsetting og metabolisme av aminosyrer generelt og glutamin og de forgrenede aminosyrene spesielt samt deres betydning for nitrogenbalansen i kroppen.
  • Identifisere ern?ringsproblem, etiologi, symptomer og tegn p? basis av informasjonen fra en ern?ringskartlegging.
  • Gj?re rede for definisjon, etiologi, forekomst, risikofaktorer, diagnose og behandling ved fedme, diabetes type 1, diabetes type 2, svangerskapsdiabetes, og hjerte-karsykdom.
  • Gj?re rede for de vanligste klassene av medikamenter som brukes i behandling av fedme, diabetes og hjerte-karsykdom samt hvilke virkninger og bivirkninger disse medikamentene har.
  • Beskrive klassiske studier p? forebygging og behandling av diabetes type 2 og hjerte-karsykdommer med hjelp av livsstilsforandringer. 
  • Redegj?re for retningslinjer og behandlingsm?l for fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer samt den teoretiske bakgrunnen for ern?ringsbehandlingen og dets virkningsmekanismer.
  • Beskrive betydningen av fysisk aktivitet for forebygging og behandling av fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer.
  • Forklare genetiske faktorers betydning for utvikling av fedme, diabetes og hjerte-karsykdom.
  • Beskrive atferdsendringsprinsipper og kognitive teknikker som brukes i behandling av fedme. 
  • Gj?re rede for appetittregulering og hvordan fysiologiske, psykologiske og sosiale faktorer og ytre stimuli p?virker sult, metthet og matinntak.
  • Redegj?re for ulike insulintyper og m?ling av blodsukker, inkludert vevsglukosem?lere, samt hvordan disse brukes i behandlingen av diabetes
  • Beskrive senkomplikasjonene ved diabetes og hvordan disse kan forebygges. 
  • Beskrive de psykiske sidene ved ? ha diabetes type 1 og type 2, fedme og famili?r hyperkolesterolemi, og kjenne til problematikken ogs? knyttet til spiseforstyrrelser.
  • Gj?re rede for ateroskleroseprosessen, dets risikofaktorer, begrepet kolesterolbyrde og hvordan kostfaktorer p?virker dette. 
  • Forklare hvordan risiko for hjerte-karsykdom varierer i ulike faser av livet med spesielt fokus p? gravide og barn og forskjeller mellom kvinner og menn.

Ferdigheter

Ved fullf?rt emne skal du kunne:

  • Dr?fte hvordan omsetningen av fett, karbohydrat og protein er integrert i fysiologisk normalsituasjon samt ved fysiologisk stress som for eksempel over-natts faste og langvarig sult.
  • Bruke kunnskap fra et klinisk fors?k om inntak og utskillelse av nitrogen til ? kommunisere r?d om inntak av protein. 
  • Bruke stegene i ern?ringsbehandlingsprosessen, herunder kartlegging, diagnose, intervensjon og oppf?lging, den tilh?rende modellen og terminologien.
  • Gjennomf?re en ern?ringskartlegging, inkludert kost og n?ringsinntak, antropometri, biokjemiske data og fysiske funn.
  • Bruke innsamlet informasjon og sammenlikne med kriterier, anbefalinger og retningslinjer, og anvende dette til ? stille en ern?ringsdiagnose hos pasienter med fedme, type 2 diabetes eller hjerte-karsykdom i poliklinikk.
  • Bruke kunnskap fra ern?ringskartlegging og diagnose til ? utforme en persontilpasset og m?lrettet medisinsk ern?ringsintervensjon til pasienter med fedme, diabetes eller hjerte-karsykdom i klinisk praksis.
  • Utforme ern?ringsbehandling til barn med fedme, type 1 diabetes og lipidsykdommer som famili?r hyperkolesterolemi.
  • Utforme ern?ringsbehandling til gravide med svangerskapsdiabetes samt fedme hos gravide og ammende. 
  • Dokumentere ern?ringsbehandling i form av et journalnotat og foresl? oppf?lging.
  • Utvikle ferdigheter innen motiverende intervjuteknikk.
  • Bruke kunnskap innenfor kommunikasjon og samhandling for ? etablere tillit og ivareta en god relasjon og fremme motivasjon blant pasienter med fedme, diabetes og hjerte-karsykdom.
  • Bruke kunnskap innen psykologi for ? gjenkjenne normal og forstyrret spiseatferd.
  • Formidle hvordan karbohydratvurdering brukes som hjelpemiddel for dosering av m?ltidsinsulin.
  • Formidle r?d om bruk av kunstige s?tningsstoffer, og lavfett versus lavkarbo-dietter ved behandling av ulike sykdommer.

Generelle kompetanse

Ved fullf?rt emne skal du kunne:

  • Reflektere rundt betydningen av den integrerte metabolismen for energistatus i en normalsituasjon samt ved fysiologisk stress, energi overskudd og -underskudd.
  • Reflektere over etiske problemstillinger i klinisk praksis.
  • Bidra til faglige vurderinger, avgj?relser og handlinger i tr?d med kunnskapsbasert praksis. 
  • Dokumentere og formidle faglig kunnskap om livsstilssykdommer.
  • Anvende kunnskaper og ferdigheter til ? drive kunnskapsbasert ern?ringspraksis   for pasienter med fedme, diabetes og hjerte-karsykdom.

Opptak og adgangsregulering

Forbeholdt studenter p? Klinisk ern?ring (master - 5 ?r)

I forbindelse med praksisundervisning, er det sv?rt viktig at du tar stilling til kontrollsp?rsm?lene for MRSA p? nytt. Svarer du ?ja? p? noen av de 7 kontroll-sp?rsm?lene, betyr det at du m? teste deg. Resultatet av pr?ven m? foreligge f?r du kan delta i praksis undervisning. Eventuelle pr?vesvar skal leveres til Studieadministrasjonen ved Marielle Veneranda Bjerke.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper: ERN2200R og ERN2300
 

En programstudent som har v?rt borte fra studiet i mer enn to ?r sammenhengende, kan p?legges av fakultetet ? gjenta tidligere godkjent obligatorisk undervisning og/eller tidligere best?tte eksamener f?r studenten f?r g? videre i studiet.

Overlappende emner

23 studiepoeng overlapp mot ERN3100 – Kostholdsmetoder, metabolisme og klinisk ern?ring (nedlagt)

Undervisning

Undervisningen best?r av forelesninger, gruppeundervisning lab, seminarier og praksis.

Obligatorisk undervisning – krav til tilstedev?relse

  • Problembasert l?ring
  • Laboratoriekurs
  • Litteraturseminarier
  • Pasientkasus
  • Klinisk praksis

Det er satt opp 18 obligatoriske aktiviteter i timeplanen innenfor temaene ovenfor, og du m? v?re til stede p? minst 15 av disse. Ved mindre enn 15 fremm?ter uten gyldig forfall mistes retten til ? g? opp til eksamen. Sykdom m? dokumenteres med legeattest for ? f? godkjent gyldig forfall. Legeattesten m? opplyse om at den er utstedt i forbindelse med forfall til obligatorisk undervisning, og m? leveres eller v?re poststemplet senest tre dager etter den obligatoriske undervisningen.

Studenter som har f?tt godkjent gyldig forfall, m? skrive kompensasjonsoppgave for ? f? rett til ? g? opp til eksamen. 


Obligatorisk praksis best?r av 1 uke klinisk praksis i poliklinikk (inkluderer for- og etterarbeid). Aktiviteten ?egen pasient? er en del av klinisk praksis og grunnlaget for en pasientrapport som m? v?re godkjent f?r eksamen. Det m? gjennomf?res et kompensatorisk opplegg ved gyldig forfall p? praksis.

Av de 18 obligatoriske aktivitetene er det satt opp 5 aktiviteter som m? gjennomf?res:

  • Laboratoriearbeid x 2
  • Egen pasient
  • Klinisk praksis x 2

Disse aktivitetene er merket med r?dt i oppm?teboka og du m? v?re til stede alle gangene.
Ved manglende fremm?te uten gyldig forfall mistes retten til ? g? opp til eksamen. Sykdom m? dokumenteres med legeattest. Studenter som har f?tt godkjent gyldig forfall, m? skrive kompensasjonsoppgave for ? f? rett til ? g? opp til eksamen. 


Skriftlige obligatoriske innleveringer/tester som m? v?re godkjent f?r eksamen

  • Rapport egen pasient
  • Proteinrapport
  • Refleksjonsnotat etikk

Eksamen

Muntlig eksamen. Varighet: 30 minutter

For ? kunne g? opp til eksamen m? du ha godkjent den obligatoriske undervisningen.

En student som ikke best?r eksamen i et semester, kan ordin?rt ikke g? videre i studiet f?r eksamen er avlagt og best?tt. En student som g?r opp til ny/utsatt eksamen, kan likevel fortsette ? f?lge undervisning til sensur er falt, evt. til klagesensur foreligger, men m? da avbryte semesteret dersom endelig sensur er ?ikke-best?tt?.

Studenter som ?nsker gjentak, gis mulighet til dette ved neste ordin?re eksamen. Gi beskjed til studiekonsulenten dersom du ?nsker dette. 

Sensur

Universitetsstyret har vedtatt at det skal innf?res sensorveiledninger p? alle eksamener. Fakultetene skal beskrive sensuropplegget sitt slik at dette framst?r klart og transparent for studentene og sikrer samsvar mellom l?ringsutbytte, oppgaver og karakteren som gis. Det er utarbeidet en samleside med informasjon om eksamen og sensur ved fakultetet som skal ivareta dette.

Kildebruk og referanser

Ved oppgaveskriving m? du gj?re deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd p? reglene kan du bli mistenkt for fusk/fors?k p? fusk.

Eksamensspr?k

Eksamensoppgaven er p? norsk. Du kan svare p? norsk, svensk eller dansk.
Frist for ? endre m?lform i studentweb er 1. september.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Studenter som ikke m?ter til eksamen uten gyldig forfall kan ikke fremstille seg til utsatt pr?ve. De vil rykke ned et kull. Trekk under eksamen uten gyldig forfall vil gjelde som et eksamensfors?k.

Tilrettelagt eksamen

S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Studenter som har en funksjonsnedsettelse, sykdom eller s?rskilt behov, kan s?ke om tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Emnet blir evaluert av studentene midtveis i semesteret og ved semesterslutt.
Se fakultetets kvalitetssystem

Fakta om emnet

Studiepoeng
23
Niv?
Master
Undervisning
Hver h?st
Eksamen
Hver h?st
Undervisningsspr?k
Norsk

Kontakt

MED-studieinfo