Plassen til emnet i studiel?pet
Emnet PROF1015 er det f?rste av tre emne som samla utgjer profesjonsfaget i det fem?rige integrerte Lektorprogrammet ved UiO. Emnet integrerer fagdidaktikk, pedagogikk og praksis. Kandidaten m? ha minst 30 studiepoeng i 80- eller 60-gruppa i Lektorprogrammet ved UiO som obligatoriske fagkunnskapar. Kandidaten er p? bachelorniv? i programmet.
Generelt om eksamensforma
Eksamen integrerer empiri og pedagogikk, og dessutan til ei viss utstrekking fagdidaktikk. Sensorane skal vurdera kompetansen til kandidatane i pedagogikk og fagdidaktikk, og dessutan evna kandidaten har til ? sj? samanhengar mellom praksis og teori ut fr? eit sett vurderingskriterium. Desse beskriv typiske trekk for svaret p? oppg?va p? dei ulike karakterniv?a. Det enkelte svaret vil likevel ofte ha trekk fr? ulike niv?, og sensorane m? bruka det faglege skj?nnet sitt for ? avgjera kva karakter svaret samla sett b?r f?.
Studentane er underlagd teieplikt i observasjon av undervisning i skulen, og dette gjeld òg i skrivinga av semesteroppg?va. All informasjon skal anonymiserast slik at det ikkje er mogleg ? identifisera elevar, l?rarar eller skule. Eit brot p? dette, er brot p? formalia og p?verkar karakteren.
Eksamensordninga
Eksamen best?r av ei semesteroppg?ve som vektlegg observasjon og analyse av undervisning, og som skal bli dr?fta i lys av pedagogisk og fagdidaktisk teori.
Svaret p? oppg?va m? tilfredsstilla minimumskrava i vurderingskriteria for ? gje st?karakter i emnet. Omfanget skal vera mellom 2000-2400 ord. Kandidatane blir ikkje gitte noko slingringsmon ut over dette og dersom svaret er for kort eller langt, skal dette if?lgje vurderingskriteria reknast som ei svakheit. Kor store konsekvensar dette vil ha for karakteren, kjem an p? kvar stor overskridinga er, og sensorane m? sj? dette i samanheng med svarets andre styrker og svakheiter n?r dei gir den samla vurderinga si.
Sensor skal gi ei skriftleg grunngiving p? eksamenskarakteren. Grunngivinga b?r underbyggast med d?me fr? svaret p? oppg?va.
Konkretisering
Det overordna temaet for semesteroppg?va er observasjon og analyse av undervisning. Kandidaten samlar empiri til sitt svar ved ? gjennomf?ra observasjon av ein undervisningssituasjon som aktiviserer elevane i l?ringsarbeid i faget. Kandidaten skal svara p? den ferdigformulerte problemstillinga i oppg?veteksten og dr?fta denne i lys av innsamla empiri og relevant pedagogisk og fagdidaktisk litteratur.
I vurderinga er det viktig ? vurdera i kva grad kandidaten evnar ? skilja mellom observasjon og tolking av det som skjer i undervisningssituasjonen. Det er òg viktig at kandidaten viser kunnskap om sentrale delar av pensumlitteraturen. Svaret p? oppg?va b?r pregast av fagleg dr?fting og ikkje forklaring. Kandidatane har s? langt i studiet hatt lite fagdidaktikk, bruka av fagdidaktisk teori kan derfor vera mindre framtredande enn bruka av pedagogisk teori, noko sensor skal ta omsyn til i karakterfastsetjinga.
Arbeidet med oppg?va f?reg?r gjennom heile semesteret. Kandidatane f?r tilbod om grupperettleiing fr? ILS p? semesteroppg?va.
Grunngiving for karakter
ILS har ei ordning med automatisk grunngiving for eksamenskarakterar. Dette betyr at alle kandidatar f?r grunngivinga saman med karakteren utan ? m?tta be om han. Grunngivingane skal utarbeidast av sensor og b?r ta utgangspunkt i dei generelle vurderingskriteria, men skal ikkje berre vera ei attgjeving av desse. Sp?rsm?la under kvar overskrift i avsnittet Retningslinjer for karaktergrunngiving er rettleiande skrivehjelp ved utarbeiding av grunngivingane.
Kandidatane m? f? tydeleg informasjon om korleis ulike sider av nettopp deira svar p? oppg?va har vorte vurdert.
Retningslinjer for karaktergrunngiving
Sensor skriv eit kort avsnitt under kvar overskrift og sp?rsm?la under kvar overskrift blir sedd p? som rettleiande for ? utarbeida grunngivinga. Pek p? konkrete stader/formuleringar i svaret p? oppg?va som ein del av grunngivinga. Vektlegg dei trekka ved svaret som har hatt s?rleg tyding for karakteren. Sj? òg vurderingskriteria for ytterlegare informasjon.
Skildring og stofftilfang
- Kor presis og relevant er skildringa av sentrale sider ved undervisningssituasjonen?
- Kor relevant er tilfanget av pensumlitteratur for problemstillinga?
- Kor god er kjennskapen kandidaten har til og forst?ing av pensumlitteraturen?
Vurderingsevne og sj?lvstende
- I kva grad evnar kandidaten ? skilja mellom observasjon og tolking?
- Kor klar og sj?lvstendig er argumentasjonen p? kandidaten?
- Kor godt blir argumentasjonen underbygd av tilvising til pensumlitteratur?
- Kor nyansert og kritisk er diskusjonen av teori og empiri?
- Kor godt evnar kandidaten ? ha ei sj?lvstendig vurdering av temaet?
Spr?k, struktur og formalia
- Kor presist og sj?lvstendig er spr?ket?
- Kor godt er teksten strukturert?
- I kva slags grad er kravet oppg?veteksten har til formalia oppfylt?