27.3.2007
F?rer private skoler til ?kt sosial segregering?
Manuskript for artikkel i Norsk Pedagogisk Tidsskrift h?sten 2007
Jon Lauglo
Motstanderne av private skoler er opptatt av risikoen for at private skoler vil f?re til ?kt sosial segregering slik at de forskjeller som ellers finnes mellom skoler med hensyn til elevenes ¡±sosiale bakgrunn¡± blir forsterket. F?rer private skoler til st?rre forskjeller mellom skoler i deres rekruttering av elever fra ulike sosio-kulturelle lag i samfunnet? Denne studien oppsummerer funn fra forskning ved NIFU STEP utf?rt for Utdanningsdirektoratet (Helland & Lauglo 2005, 2006) for ? vurdere konsekvensene av Loven om frittst?ende skoler av 2003. Denne loven ble i 2004 ogs? gjort gjeldende for videreg?ende skoler.
Kolleger ved NTNU har i samme prosjekt belyst sp?rsm?l om l?ringsresultater (Bonesr?nning m.fl. 2005, Bonesr?nning & Naper 2006). Konklusjonen fra deres arbeid er at friskoleelever har d?rligere resultater p? nasjonale pr?ver i lesing p? 4. trinn og i matematikk p? sjuende trinn, mens de gj?r det bedre p? 10. trinn i b?de matte og lesing. P? allmennfaglig grunnkurs i videreg?ende er den faglige fremgangen st?rre blant friskolerelever enn blant elever i offentlige skoler. Det er s?rlig de kristne friskolene som utmerker seg ved noe bedre elevresultater. Disse funn er gjort etter omfattende statistisk kontroll for sosio-?konomisk familiebakgrunn¡±. N?r det gjelder videreg?ende oppl?ring (VGO) er det dessuten gjort etter kontroll for inntakspoeng fra grunnskolen.
Dette kapitlet om ¡±sosial segregering¡± gir f?rst en oversikt over funn fra andre land og viser deretter resultater fra analyse av registerdata, om tilstanden i norsk skole f?r loven av 2003 kunne hatt noen effekt. Dette var opprinnelig ment ? gi en ¡±grunnlinje¡± for analyse av tilstanden i senere ?r, n?r effekter av den liberalisering som loven la opp til, ville kunne blitt sporet. Men da iverksettingen av loven ble stoppet av den r?d-gr?nne regjeringen, ble de planer som var lagt om oppf?lging, avbrutt.
B?de ¡±privatskole¡± og ¡±frittst?ende skole¡± blir brukt som betegnelser i dette kapitlet. Private skoler vil henvise til privateide skole som et generelt fenomen. N?r det henvises spesielt til de norske private skolene som har f?tt offentlig tilskudd, vil betegnelser som ¡±frittst?ende skoler¡± eller ¡±friskoler¡± bli brukt.
Stor variasjon i private skolers rekruttering
Internasjonalt har det aldri v?rt noen jernlov om at privat drift m? f?re til sosialt privilegerte tilstander i en skole. Skjevheter i sosial seleksjon vil avhenge av den lokale kontekst og av betingelser for opptak av elever til slike skoler. Private tilbud kan framst? som attraktive n?r de tilgjengelige offentlig drevne skoler har f?tt ord p? seg for ? ha d?rlig kvalitet. Men noen steder har ¡±privat¡± v?rt den eneste tilgjengelige mulighet. Andre steder s?ker elever seg til private skoler fordi de ikke har noen sjanse til ? komme inn p? offentlige tilbud som er knappe men kan v?re mer attraktive for dem. Ofte vil nok ¡±privat¡± bety ekstra utgifter for elevers familie. Men det er heller ikke alltid slik. I slummen i Nairobi har ¡±uformelle¡± private skoler til nylig har v?rt billigere for familier enn de offentlige tilbud, og disse skolene er fremdeles for mange familier de eneste som er tilgjengelige (Lauglo 2004).
N?r offentlige tilbud mangler, har privat initiativ til ? opprette en skole ofte v?rt tatt i h?p om at det offentlige skulle interesseres i ? ta over skolen n?r den f?rst var opprettet. Det er ikke bare utdanningshistorien i en del utviklingsland, etter uavhengighet fra kolonistyre, som har v?rt preget av et slikt m?nster. I Norge hadde de aller fleste offentlige realskoler og gymnas som eksisterte omkring 1950, en historisk opprinnelse som slike private initiativ. Det gjelder ogs? deler av yrkesskolene. Mange private skoler var knyttet til periferiens ¡±motkulturer¡± som legmannskristendom og norskdom. For eksempel kom de fleste landsgymnas i gang ved privat initiativ. Den sterke rolle som private institusjoner fremdeles spiller i voksenutdanningen i de nordiske land er velkjent. Tveiten (2000, 1995) har beskrevet den mindre velkjente rolle som private institusjoner har spilt i fremveksten av norsk l?rerutdanning og sykepleieutdanning. Mange private l?rerskoler ble etter annen verdenskrig ¡±overtatt¡± av staten uten at dette var skoleeiernes h?p og ?nske.
En del nasjonale systemer har gitt statlig ?konomisk st?tte til private skoler for bl.a. ? utvide familiers mulighet valg av skole. I andre land har de politiske myndigheter (som Norge i de senere ti?r) gitt offentlig st?tte men samtidig s?kt ? begrense den private sektors omfang, eller de har som USA (charter schools) gitt tilskudd som har utgjort en mye lavere andel av driftsomkostninger enn det som har v?rt tilfelle i Norge.
Hva har konsekvensene v?rt for sosial segregering av privat utdanning, og av politikk som generelt har fremmet frihet til ¡±valg av skole¡±, i andre land?
Middelklasseflukt til private skoler -- New Zealand, Chile og Frankrike
Offentlig debatt om private skoler er del av en bredere debatt om fordeler og ulemper ved en politikk som fremmer frihet til valg av skole. Siden 1989 har New Zealand gitt ?kt selvstyre for ¡±offentlige¡± skoler gjennom en langtidsavtale mellom stat og skole. S?king til skole er ikke lenger avhengig av ¡±skolekrets¡±. Skoler gis et grunnbel?p per elev med tillegg som beror p? andelen elever fra familier av lav sosio?konomisk status og fra etniske minoriteter. Skolene kan foresl? egne regler for opptak n?r s?kingen overstiger deres kapasitet, men disse m? godkjennes av staten. Det er p?vist ¡±middelklasseflukt¡± fra de skolene som ligger i indre storbyomr?der der en stor andel av familier har lav inntekt og utdanning, og der mange familier tilh?rer etniske minoriteter (Fiske & Ladd 2000, Lauder et al. 1999). N?r slik flukt fra utsatte skoler f?rst var kommet i gang, har det i New Zealand v?rt vanskelig ? stagge prosessen (Fiske & Ladd 2000). New Zealand har ikke innf?rt nasjonale kunnskaps- eller ferdighetspr?ver, og har derfor ikke grunnlag for ? vurdere om fritt valg av skole har p?virket l?ringsresultatene.
Chile har siden 1980-tallet kombinert ¡°fritt valg av skole¡± med statlige finansiering per elev, og har inkludert b?de kommunalt eide og privateide skoler under denne ordningen. Oppf?lging har vist betydelig middelklasseflukt fra offentlige til private skoler. Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ av l?ringsresultater viser heller ingen forbedring etter at skoler p? denne m?ten ble gjenstand for utvidet konkurranse (Schiefelbein & Schiefelbein 2001, Carnoy 1988).
I land med faste skolekretser (som i norsk grunnskole) vil familiers bostedspreferanser p?virkes av skolenes renomm¨¦. Faste skolekretser kan forsterke segregering etter bosted, noe som kan tappe nabolag med ¡±d?rlige skoler¡± for familier som ville v?rt en ressurs for lokalsamfunnet. Et argument for private skoler er at de kan bidra til ? dempe bostedsmessig segregering n?r ¡±ressurssterke¡± familier kan fortsette ? bo i skolekretser hvor de har liten tillit til den offentlige skolen. Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ om slike antagelser er imidlertid sv?rt begrenset.
Frankrike har strenge regler om skolekretsgrenser for offentlige skoler. En studie av Broccolichi og van Zanten (2000) av skolegang i banlieus (forsteder) ved Paris som har h?y konsentrasjon av innvandrerfamilier fra nordafrikanske land, har beskrevet hvordan familier bruker private skoler som ¡±exit¡± fra det offentlige system, og hvordan de ogs? omg?r skolekretsreglene ved ? f? sine barn offisielt registrert som bosatt i kretser mer preget av middelklassefamilier.
England
Enkelte studier av urbane omr?der i England finner sterkere sosial segregering mellom skoler som resultat av endring i utdanningspolitikken som gjorde det lettere for familier ? velge offentlig skole uavhengig av bosted (Ball 2003, Gerwirtz et al. 1995). Som generell tendens er dette imidlertid forskningsmessig omstridt. Gorard et al. (2002) analyserte data fra et stort representativt utvalg av engelske secondary schools for de f?rste 10 ?r etter innf?ringen av kvasi-markedsreformer (1989-1999), og fant kun ¨¦n skole med ¡±falling rolls and increased social disadvantage¡± i denne perioden. De konkluderte at segregeringstendenser vil bli sterkere p?virket av demografi og av endring i fordelingen av ulike sosiale klasser i ulike str?k, enn av politikk om valg av skoler. (Se Gorard et al. 2003). Senere har Gorard og kolleger (Taylor et al., 2005) vist at omr?der med h?y andel av skoler som selv kan bestemme sine egne opptaksregler, utviser noe sterkere sosial segregering enn andre omr?der.
De forente stater
I USA har katolske skoler, sammenlignet med offentlige skoler, gitt barn i arbeiderklassestr?k bedre muligheter for oppadstigende sosial mobilitet gjennom skolegang. S?rlig etniske minoritetselever fra fattige familier oppn?r i snitt bedre faglige l?ringsresultater ved ? gj?re bruk at katolske skoler--etter kontroll for familienes sosio?konomiske status og barnas tidligere faglige niv? (Coleman & Hoffer 1987). I USA er motstanden mot at offentlige tilskudd skal kunne gis til religi?st funderte private skoler, gjennom ¡±vouchers¡± som kan f?lge eleven uansett skole, dels fundert p? det grunnlovsmessige skille mellom stat og religion, dels p? frykt for at allerede svake offentlige skoler i fattige indre byomr?der skal ytterligere svekkes ved at elever g?r over i private skoler. Som i Storbritannia, er forskning om konsekvenser av ¡±valgfrihet¡± i USA et felt med omstridte funn og tolkninger. Multivariat logistisk regresjonsanalyse p? store nasjonale data har imidlertid vist at svarte og ¡±hispanics¡± er sterkt underrepresentert i privat utdanning, at privat utdanning oftere benyttes av familier med h?y inntekt, og at det er tendenser til ¡±flukt¡± av hvite og hispanics over til private skoler i offentlige skolekretser med h?y andel av svarte elever (Fairlie & Resch 2002).
Mange delstater gir offentlige tilskudd til ¡±charter schools¡±¡ªskoler som drives som private stiftelser etter regler gitt av delstaten. Den sosio?konomiske rekrutteringen ved charter schools varierer med den sosiale sammensetning i omr?dene hvor skolene ligger, og den synes ? bli p?virket av betingelsene for offentlig st?tte som bl.a. setter tak for hvor mye skolepenger en skole kan ta. Hver skole har sitt eget styre og gis vanligvis tilskudd for fornybare 5-?rs perioder. I gjennomsnitt mottar slike skoler offentlig st?tte per elev p? et niv? som tilsvarer ca. 45 prosent av estimerte driftsomkostninger per elev i offentlige skoler¡ªalts? betydelig mindre enn i Norge hvor st?tteregimet er ment ? gi 85 %. I de fleste delstater som gir slik st?tte tar tilskuddet dessuten utgangspunkt i kostnadsniv?et i skoler p? barnetrinnet. Da tilskuddsatsene s?ledes er relativt lave, m? skolene dekke en betydelig andel av sine driftsutgifter gjennom skolepenger og frivillige bidrag fra elevenes familier, og skolene settes under press for ? redusere utgiftene, ved f.eks. ? ansette billigere l?rere enn offentlige skoler vanligvis har.
I mange tilfeller er charter schools opprettet p? steder hvor det er stor misn?ye med offentlige skoler, ofte i fattige str?k i indre byomr?der med en h?y andel minoritetsbefolkning. Hoxby (2003: 57-58) brukte nasjonale data fra 2000-01 for ? sammenligne elevsammensetning ved charter schools med sammensetning ved deres ¡±n?rmeste¡± offentlige skole. Det var stor variasjon mellom enkeltskoler, men hun konkluderte med at charter schools "are disproportionately drawing students who have suffered from discrimination, not undue preference, in the public schools¡± (svarte, hispanics, fattige).
Miron & Nelson (2002:122) analyserte data fra delstaten Michigan hvor det er mange charter schools. De fant at: ¡°The data suggest a process by which white students are migrating to charter schools leaving an ever higher concentration of black students in district schools¡±. De viste ogs? hvordan kommersielle EMOs (Education Management Organizations) fungerer som paraplyorganisasjoner og initiativtakere for en stigende andel av charter schools i USA, og s?rlig i Michigan. De mener at involveringen av EMOs kan friste skolene til ? unng? opptak av barn som vil medf?re ekstra utgifter for skolen. De finner ogs? at elever som slutter i charter schools og drar tilbake til offentlige skoler ¡°are often in need of special education services or have records of disciplinary problems¡± (p.122). Asher og Wamba (2005) har gjennomg?tt foreliggende informasjon i USA om slik uformell ¡°bortvisning¡± fra charter schools og mener at slik praksis trolig er ganske utbredt.
Helhetsinntrykket er at tendenser til sosial segregering i charter schools ikke prim?rt er forbundet med slike forhold som familiens sosiale klassetilh?righet, foreldrenes utdanning eller etnisitet/rase, men at en s?ker f?r lite velvillig behandling hvis skole tror eleven vil legge beslag p? store ressurser eller kreve ekspertise som skolen ikke allerede har. Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@slitteraturen synes ikke ? tyde p? at offentlige myndigheter i USA har viet dette problemet noen stor oppmerksomhet, eller at de har satt i verk tiltak for ? redusere slik uformell ¡±bortstyring¡± fra charter schools av elever med s?rskilte behov.
I f?lge Scott (2005) har b?de tilhengere og motstandere av ¡±fritt skolevalg¡± i USA v?rt for kategoriske i sin argumentasjon. Hun mener at virkningen av ¡±fritt skolevalg¡± vil v?re sterkt kontekstavhengig. En skulle tro at de sider ved en ¡±kontekst¡± som kan v?re utslagsgivende vil inkludere insentiver og rammefaktorer i tilskuddsatser og regelverk for offentlig st?tte til charter schools, s?rpreg ved de nabolag som betjenes av charter schools og kapasiteten til den instans som skal f?re tilsyn med skolene.
Det er ogs? velkjent i USA at familier i valg av bosted p?virkes sterkt av den lokale offentlige skolens renomm¨¦ fordi kretsgrenser vanskelig kan krysses i de fleste skoledistrikter. Dette kan ha stor betydning for sosial og etnisk segregering i boligmarkedet da velrenommerte skoler skrur boligmarkedet opp. Sterke etniske eller klasseskiller i et samfunn kombinert med stramme skolekretsgrenser for offentlige skoler og svak tilgang til private skoler, kan antas ? forsterke sosial segregering i boligmarkedet.
Sverige
Siden f?rst p? 1990-tallet har Sverige gradvis gitt familier utvidet frihet til valg av skole, dels ved offentlig st?tte til private skoler og dels ved utvidet frihet i valg av offentlig skole. I grunnskolen mottar private skoler n? ca. 7 prosent av elevene.
En gjennomgang for Skolverket (2003:12) viste til surveys p? utvalg av foreldre og skoleledere og konkluderte at selve interessen for bruk av valgfrihet er sosialt lagdelt: at det f?rst og fremst er velutdannede foreldre i de st?rre byomr?der som er interessert i utvidet frihet til valg av skole, enten dette gjelder private skoler eller kun valg mellom offentlige skoler. Rapporten viste ogs? til lokalstudier av enkeltskoler og fant st?tte for hypotesen om at valg av skole har medf?rt ?kt segregering mellom skoler mht elevers etnisitet og skoleflinkhet. Det foreligger ogs? analyser som viser at unge i private skoler oftere enn andre har foreldre med h?yere utdanning og med h?yere inntekt (Skolverket 2000). Arnman m.fl. (2005) gjennomgikk studier om utdanning og sosial likhet mer allment i svenske skoler, og viste til ber?rte parters synspunkter. De mente ? ha grunnlag for konklusjon om at ¡±valgfrihet¡± tjener til ? legitimere sosial segregering i skolen og at politikk som gir mer valg dermed kommer i motsetning til egalit?re verdier.
En oppdatering (Skolverket 2005) viser at det er mer kunnskapsforbedring (¡°value added¡±) ved allmennfaglige studieretninger i private skoler enn i offentlige skoler, etter at man tar hensyn til de karakterer elever fikk i grunnskolen, men at dette ikke synes ? gjelde for yrkesfaglige studieretninger.
Det norske st?tteregimet
Under privatskoleloven av 1985, og tidligere under Lov om tilskudd til private skoler av 1970, var det i Norge strenge betingelser for at private skoler skulle f? offentlig st?tte. I tillegg til ? m?te betingelser som gjelder alle skoler (f.eks. opptak av elever, skolebygg), kunne private skoler f? tilskudd til sin drift hvis de sto for et spesielt ¡±livssyn¡± eller hvis de drev en ¡±alternativ pedagogikk¡± som politiske myndigheter mente var av verdi ogs? for den offentlige skolen. Dessuten kunne videreg?ende skoler f? st?tte hvis de m?tte et rent faglig behov som offentlige skoler ikke kunne m?te. Slike s?kalte ¡±parallelle¡± skoler hadde i 2004-2005 nesten 1/3 av alle elever i frittst?ende videreg?ende skoler.
Det norske ¡±st?tteregime¡± har samtidig v?rt preget av at tilskuddsniv?et per elev var relativt h?yt (ment ? dekke 85 % av driftsutgifter), noe som var ment ? gj?re det mulig ? p?legge skolene et lav tak for de skolepenger som avkreves foreldre. Privatskoleloven bar s?ledes preg av regler som var ment ? begrense private skolers til visse form?l samtidig som man skulle forhindre at rekrutteringen til skolene skulle bli sosialt eksklusiv. Sp?rsm?let er om dette regimet fungerte i pakt med hensikten om ? forhindre sosialt eksklusiv rekruttering til de skoler som fikk st?tte.
Data
To populasjoner er gjenstand for analyse: elever som skole?ret 2003-2004 var i grunnskolen i hele Norge, og elever som i 2004-2005 var i videreg?ende skole. Vi fikk datafiler fra Statistisk Sentralbyr? hvor opplysninger fra offentlige registre var koblet sammen og deretter anonymisert. Data om slike hele elevkull gir et stort antall observasjoner som muliggj?r analyse ogs? av kategorier som utgj?r en sv?rt liten andel av alle elever¡ªf.eks. elever som har innvandrerforeldre, ved ulike typer frittst?ende skoler. Tabellene 1 og 2 vil vise elevsammensetningen ved henholdsvis grunnskolen for 2003-2004 og videreg?ende skole for skole?ret 2004-2005. Multivariat analyse foreligger ogs? (Helland & Lauglo 2005, 2006).
.
Funn om grunnskolen
?verst i tabell 1 vises ulike typer frittst?ende skolers antall og deres relative andel av elevbefolkningen, i relasjon til alle elever i frittst?ende skoler og til alle elever i hele landet. Med frittst?ende skole menes privat skole i Norge som f?r offentlig st?tte. Vi ser at elever i friskoler utgjorde kun 1,9 % av alle elever i grunnskolen i 2003-2004 og at disse er fordelt p? 113 skoler. Etter elevtall er de langt st?rste kategoriene Steinerskoler og skoler drevet av protestantiske trossamfunn utenfor statskirken. Dernest kommer Montessoriskolene (som s?rpreges av at de er sm?) og tre relativt store katolske skoler.
Resten av tabellen viser statistikk om elevsammensetningen i de ulike skolekategoriene. ¡±Kj?nn¡± er ikke med da ingen av skoletypene avvek nevneverdig fra den fordelingen mellom gutter og jenter i ungdomskullene. Tabellen gir grunnlag for disse hovedkonklusjonene:
Noen konsekvent tendens til at den lille minoritet (1,9 % av alle elever) som g?r i friskoler er barn av en spesielt ressurssterk elite ser vi ikke. Det er stor variasjon mellom ulike typer friskoler med hensyn til relevante indikatorer. Noen skoletyper rekrutterer elever fra familier som har bedre r?d enn foreldre til barn i kommunale skoler. Men dette er ingen gjennomg?ende tendens og karakteriserer heller ikke de skoletypene som mottar det store flertall av elevene.
To ulike m?l p? familiens ?konomiske ressurser viser begge en egalit?r rekruttering til frittst?ende skoler i Norge. Det vanligste m?l p? ?konomiske ressurser er ¡±inntekt etter skatt¡± (og etter overf?ringer). Et bedre m?l p? personers inntjeningsevne i markedet er ¡±yrkesinntekt¡± som fanger opp arbeidsinntekt og n?ringsinntekt f?r skatt og som utelukker direkte overf?ringer gjennom trygdesystemet. Vi ser etter dette ¡±strengere¡± m?l, ingen generell forskjell mellom familier som benytter seg private skoler og de som har barn i offentlig skole. N?r det gjelder de st?rste friskoletypene, Steinerskoler og spesielt ¡±protestantiske skoler utenfor statskirken¡±, er foreldrenes inntekt lavere enn hos familier med barn i offentlige skoler. S?rlig m?drenes median- inntekt er utpreget lav i den sistnevnte friskoletypen.
I de fleste typer friskoler har elevenes foreldre jevnt over mer formell utdanning enn det som er vanlig i de kommunale skolene. Men dette gjelder ikke ved skoler drevet av protestantiske trossamfunn utenfor statskirken¡ªsom utgj?r en stor andel av friskoleelevene.
Tabell 1. Hjemmebakgrunn til elever i grunnskolen 2003-2004 etter skoletype
Protestantisk,
utenor
Statskirken
Katolsk
skole
Skole innen Statskirken
Steiner-skole
Montessori
skole
Internasjonal
skole
Alle private
skoler
Offentlige skoler
Alle skoler
Antall frittst?ende skoler
Antall elever
% av alle elever i private skoler
% av alle elever i grunnskolen
53
4171
35,2
0,67
3
976
8,2
0,16
4
892
7,5
0,14
29
4389
37,0
0,71
21
1138
9,6
0,18
2
162
1,4
0,03
113
11836
100
1,91
-
607576
-
98,09
-
619412
-
100
Bosted
% elever i spredtbygde
kommuner
4,7
0,2
0,8
2,2
21,8
0,0
4,6
17,7
17,0
% i storbyomr?der
55,0
88,5
86,7
68,5
50,0
4,9
64,3
47,1
47,4
Median-inntekt f?r skatter og overf?ringer
2002 ( ¡¯000)
Elevenes far
322
340
421
324
341
406
331
336
336
Elevenes mor
114
217
226
180
195
111
159
191
190
% foreldre med univ. eller
/h?gskoleutdanning.
Far
33,4
56,9
56,5
54,3
48,9
48,7
46,3
27,9
28,3
Mor
34,2
60,4
59,8
60,1
56,5
53,2
50,2
31,8
32,2
% foreldre med grunnskole eller mindre
Far
7,7
5,5
3,9
5,7
7,3
5,2
6,5
10,2
10,1
Mor
7,7
5,6
2,9
4,1
4,2
7,2
5,6
8,9
8,8
% av elevene med foreldre som bor sammen og er gift med hverandre
82,1
62,1
81,5
50,1
64,5
64,6
66,4
60,9
61,0
% elever hvis begge foreldre er innvandrere
7,1
31,3
2,2
4,5
3,2
11,7
8,2
6,9
6,9
% elever hvis begge foreldre er innvandrere fra et ikke-vestlig land
5,6
23,3
1,8
1,1
1,1
5,9
5,4
5,0
5,0
- Tabellen inkluderer kun variabler der maksimum 5 prosent av observasjonene har manglende informasjon.
o En muslimsk skole er med i ¡±alle friskoler¡± men vises ikke som egen kategori da dem som enkeltskole ville blitt identifiserbar.
Innvandrerelever er gjennomg?ende velrepresentert. Men her er det store forskjeller mellom ulike skoletyper. Steinerskoler og Montessoriskoler har svak representasjon av elever med ikke-vestlig foreldrebakgrunn. Bernstein (1975) har teoretisert om at barne-sentrert pedagogikk (open pedagogy) f?rst og fremst har appell til den delen av den britiske middelklassen som har mye kulturell kapital men ikke n?dvendigvis mye inntekt (¡±the new middle class¡±). Det kan v?re lite overraskende at slik middelklassepedagogikk har liten appell til innvandrerforeldre som nettopp har sterke mobilitetsambisjoner for sine barn og som selv kan ha opplevd ganske faste strukturer i sin egen skolegang (b?de sterk ¡±classification¡± og sterk ¡±framing¡± i Bernsteins teori).
Familiestruktur er ogs? med i tabell 1 da dette er statistisk utslagsgivende for hvor gode resultater elever oppn?r p? skolen. Her konstaterer vi kun at det er stor variasjon mellom friskoletyper i andelen elever som vokser opp med tradisjonelle familier der far og mor er samboende og gift med hverandre.
Generelt viser disse funn at det ¡±gamle regime¡± for st?tte til frittst?ende grunnskoler, f?r loven om frittst?ende skoler av 2003, ikke f?rte til noen nevneverdig ?kt sosial sosial segregering. Det var ikke noen gjennomg?ende tendens til ¡±eliterekruttering¡±. Blant de relativt store friskoletypene er s?rlig grunnskoler drevet av protestantiske trossamfunn utenfor statskirken (hovedgruppen av ¡±livssynsskoler¡±) preget av en utpreget egalit?r rekrutteringsprofil i alle henseender. Den andre store gruppen, Steinerskoler, har sterkt innslag av familier der foreldrene har mye finkulturell kapital i form av h?yere utdanning, og har svakt innslag av elever med innvandrerbakgrunn.
Kontrasten i sosial rekruttering mellom ¡±Steinerskoler¡± og ¡±protestantiske skoler utenfor statskirken¡± er interessant i et historisk perspektiv. I den grad venstresiden i norsk politikk har hatt godhug for private skoler, er det nettopp Steinerskolene (samt i sin tid Fors?ksgymnaset) som man der har ?nsket ? gj?re unntak for. Et eksempel er replikkvekslingen som Tveiten (2000:65-66) gjengir fra B?hn (1993:100), fra Oslo skolestyre i 1959:
Per L?nning (H) uttalte at han ikke likte Steinerskolen, men stemte for ut fra sitt positive grunnsyn p? private grunnskoler. Olav Brunvand (A) s? det omvendt: Han likte ikke private skoler, men fant ? m?tte st?tte Steinerskolen p? grunn av dens pedagogikk.
Blant de store friskoletypene er det nettopp Steinerskoler som i 2004-2005 har den sosialt mest eksklusive rekruttering av elever: barn av foreldre av norsk etnisitet med mye ¡±kulturell kapital¡± men beskjeden inntekt¡ªnoe som peker mot den delen av kulturelle middelklassen som arbeider i offentlig sektor.
Analyse av de elevene som var bosatt i skolekretser hvor minst 10 prosent av barna g?r i private grunnskoler, rokket ikke ved inntrykket som gis av tabell 1. Vi fant heller ikke da selvseleksjon til private skoler av barn til foreldre med h?y inntekt. Det var fortsatt en tendens til at skoler drevet av protestantiske menigheter utenfor statskirken hadde uforholdsmessig mange elever hvis foreldre har et relativt beskjedent formelt utdanningsniv?. Det var ingen gjennomg?ende tendens til at elever i friskoler hadde foreldre med h?yere utdanning enn hva tilfelle er for andre elever bosatt i disse kretsene (Helland & Lauglo 2005:44-45).
Vi fant heller ikke tegn til ?kt bruk av private skoler i de kretsene i Oslo og Drammen som har minst 33 prosent elever med foreldre fra ikke-vestlige land (Helland & Lauglo 2005: 49-56). Hvis det er noen utstrakt ¡±flukt¡± fra offentlige skoler i slike kretser, kan dette enten skje ved at familien flytter eller at ved elevene f?r plass utenfor den kretsen der de er bosatt, ved andre offentlige skoler som har ledig kapasitet.
Funn om videreg?ende skole
Analysegrunnlaget er en datafil om videreg?ende skole som er tilrettelagt og anonymisert av SSB. Den innholder data om mer enn 170 000 elever p? alle klassetrinn i skole?ret 2004-2005¡ªsiste ?r under den gamle Privatskoleloven av 1985 for dette utdanningstrinnet.
Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@etningen for allmenne, ?konomiske og administrative fag er hovedveien til studiekompetanse: 98 % av elevene velger i denne retningen fagkombinasjoner som gir slik kompetanse. I tillegg gis studiekompetanse av studieretninger idrettsfag; musikk, dans og drama. I tre andre studieretningene (medier og kommunikasjon, formgivingsfag og naturbruk) er det mulig uten bruk av ekstra tid ? f? studiekompetanse ved ? velge visse videreg?ende kurs. Det er stor forskjell mellom friskoler sett samlet og offentlige skoler i tilbud av studieretninger. Mens offentlige skoler har overvekt av elever i rent yrkesfaglige utdanningsl?p, er ? av elevene i frittst?ende skoler i l?p som gir studiekompetanse. En trenger derfor kontroll for ¡±utdanningsl?p¡± sammenligning av sosial rekruttering til frittst?ende skoler og offentlige skoler. Er det sosial skjevhet i elevsammensetningen ved private skoler sammenlignet med offentlige skoler, etter slik kontroll?
Vi ser i tabell 2 at frittst?ende skoler utgj?r 6,60 % av alle elevene i studieforberedende utdanningsl?p (rad nr. 2 i tabellen) og 2,54% i yrkesforberedende utdanningsl?p (rad 5). Til sammen utgj?r de 4,7 % i VGO (vises ikke direkte i tabellen) mens tabell 1 viste at friskoleelever utgjorde 1,9 % i grunnskolen. Hvis forventer st?rre sosial ulikhet i rekrutteringen ved ?kt bruk av frittst?ende skoler, kunne man ogs? forvente at tendenser i retning av ¡±eliterekruttering¡± ville bli tydeligere i VGO enn i grunnskolen¡ªda VGO mottar en st?rre del av alderskullene.
I tr?d med Raymond Boudons (1973) ¡±sosial posisjonsteori¡± kan man anta at det er mer om ? gj?re for elever fra h?ystatusfamilier ? reprodusere sine foreldres status i sitt voksne liv enn det er om ? gj?re for elever fra lavstatusfamilier ? oppn? h?yere status enn sine foreldre. Hvis konsekvenser for fremtidig status blir mer utslagsgivende for familiers (og elevers) syn p? videreg?ende skole enn det er i deres syn p? grunnskolen--og hvis frittst?ende videreg?ende skoler prim?rt velges ut fra utsikt til h?y fremtidig status i stedet for ut fra skolemilj? og oppdragelsesverdier, kunne man ogs? forvente skjevere sosial rekruttering til frittst?ende videreg?ende skoler enn til grunnskolen. Er det da slik at frittst?ende skoler i VGO viser klarere tegn til sosial segregering, enn hva tilfellet er for grunnskolen?
I tabell 2 vises sammenhengen mellom skoletype og et utvalg indikatorer av sosial rekruttering. For ? unng? sammenligninger basert p? f? elever i enkelte tabell-seller, er skoletypene en grovere kategorisering enn de som ble i tabell 1. Noen andre variable om elevenes hjemmebakgrunn er dessuten forenklet gir et samlet m?l for begge foreldre (inntekt, foreldres utdanning). Igjen ser vi stor forskjell i rekrutteringsm?nstre mellom ulike typer frittst?ende skoler, og igjen er disse forskjellene mellom typer sterkere enn forskjellen mellom offentlige skoler og frittst?ende skoler sett samlet.
Det er ingen gjennomg?ende tendens, innen de ¡±utdanningsl?p¡± som gir studiekompetanse, til at frittst?ende skoler i VGO rekrutterer elever som fikk bedre karakterer ved utgangen av grunnskolen (rad 7). Derimot finnes det en slik konsekvent effekt for utdanningsl?p som ikke gir studiekompetanse (rad 8)¡ª det er alts? yrkesutdanningen ved frittst?ende skoler som sammenlignet med offentlige skoler, har bedre appell til skoleflinke elever.
Det er ingen konsekvente tendenser i rekrutteringsm?nstrene, p? tvers av ulike friskoletyper, som viser at friskoler framst?r som eliteskoler---f.eks. ingen gjennomg?ende tendens etter denne kontroll for type ¡±utdanningsl?p¡± til at friskoler overrekrutterer elever fra ¡±rike hjem¡± (rad 9-12).
Tabell 2. Kjennetegn ved unge i ulike skoletyper og utdanningsl?p i videreg?ende oppl?ring 2004-2005
¡±Utdanningsl?p¡± i VGO
Rad
Nr.
Skoletype
Livssynsbasert
Skole
Alternativ
Pedagogikk
Parallelle skoler
Alle frittst?ende
Skoler
Offentlige
Skoler
Alle skoler
Idrettsskole
Annen parallell
skole
Antall elever (og andel i % av alle elever)
1. Studieforberedende Antall
2. % av alle elever
3. % av elever i friskoler
3205
3,51
53,2
801
0,88
13,3
1358
1,49
22,5
664
0,73
11,0
6028
6,60
100,-
85.289
93,40
91.317
100,-
4. Ikke-studieforb. Antall
5. % av alle elever
6. % av elever i friskoler
1431
1,78
69,9
137
0,17
6,7
0
0
0
479
0,60
23,4
2047
2,54
100,-
78.428
97,46
80.475
100,-
Gjennomsnitt eller medianverdi for elever i hver skoletype og etter om utdanningen er studieforberedende eller ikke
Gjennomsnittskarakter
fra grunnskolen
7. Studieforberedende
4,61
4,18
4,25
4,09
4,42
4,39
4,40
8. Ikke-studieforb.
3,78
3,84
-
3,56
3,75
3,52
3,53
Median yrkesinntekt (f?r skatter og overf?ringer)
for begge foreldre kombinert
9. Studieforberedende
609,2
551,2
660,3
626,1
613,9
610,0
610,2
10. Ikke-studieforb.
480,0
569,8
-
485,7
483,6
494,1
493,7
Median inntekt etter skatt
for begge foreldre kombinert
11. Studieforberedende
487,7
475,2
531,2
518,2
497,3
491,3
491,7
12. Ikke-studieforb.
414,9
494,0
-
411,0
419,5
431,1
430,9
Prosent av elever med nedenfor gitte egenskap, i hver skoletype-kategori og etter om utdanningen er studieforberedende eller ikke
% jenter
13. Studieforberedende
59,4
59,8
39,1
51,8
54,1
55,5
55,4
14. Ikke-studieforb.
59,1
51,1
-
71,0
61,4
45,8
46,2
% elever med bosted i storby
15. Studieforberedende
59,2
71,3
77,3
62,7
65,3
48,1
49,3
16. Ikke-studieforb.
41,9
85,4
-
69,7
51,3
40,6
40,9
% elever med bosted i spredtbygd
Kommune
17. Studieforberedende
23,9
4,4
7,0
9,5
15,9
15,5
15,5
18. Ikke-studieforb.
30,9
2,2
-
11,7
24,5
21,0
21,0
% med foreldre der minst en av dem har
Universitets- eller h?gskoleutdanning
19. Studieforberedende
59,9
73,7
52,6
48,6
58,8
51,4
51,9
20. Ikke-studieforb.
28,9
63,4
-
26,4
30,8
23,0
23,2
% med foreldre der begge
har grunnskoleutdanning
21. Studieforberedende
1,5
,9
2,2
4,2
1,9
2,1
2,1
22. Ikke-studieforb.
4,9
0
-
8,5
5,4
5,6
5,6
% med foreldre hvor ¨¦n eller begge er i
lederstilling, akademiske yrker eller tekniske
yrker som krever land utdanning
23. Studieforberedende
31,1
30,3
30,0
28,8
30,5
28,4
28,6
24. Ikke-studieforb.
9,6
32,1
-
10,6
11,3
11,3
11,3
% begge foreldre f?dt i et ikke-vestlig land
25. Studieforberedende
2,1
1,9
2,9
9,9
3,1
6,1
5,9
26. Ikke-studieforb.
1,6
0
-
2,9
1,8
5,6
5,5
27.3.2007
F?rer private skoler til ?kt sosial segregering?
Manuskript for artikkel i Norsk Pedagogisk Tidsskrift h?sten 2007
Jon Lauglo
Motstanderne av private skoler er opptatt av risikoen for at private skoler vil f?re til ?kt sosial segregering slik at de forskjeller som ellers finnes mellom skoler med hensyn til elevenes ¡±sosiale bakgrunn¡± blir forsterket. F?rer private skoler til st?rre forskjeller mellom skoler i deres rekruttering av elever fra ulike sosio-kulturelle lag i samfunnet? Denne studien oppsummerer funn fra forskning ved NIFU STEP utf?rt for Utdanningsdirektoratet (Helland & Lauglo 2005, 2006) for ? vurdere konsekvensene av Loven om frittst?ende skoler av 2003. Denne loven ble i 2004 ogs? gjort gjeldende for videreg?ende skoler.
Kolleger ved NTNU har i samme prosjekt belyst sp?rsm?l om l?ringsresultater (Bonesr?nning m.fl. 2005, Bonesr?nning & Naper 2006). Konklusjonen fra deres arbeid er at friskoleelever har d?rligere resultater p? nasjonale pr?ver i lesing p? 4. trinn og i matematikk p? sjuende trinn, mens de gj?r det bedre p? 10. trinn i b?de matte og lesing. P? allmennfaglig grunnkurs i videreg?ende er den faglige fremgangen st?rre blant friskolerelever enn blant elever i offentlige skoler. Det er s?rlig de kristne friskolene som utmerker seg ved noe bedre elevresultater. Disse funn er gjort etter omfattende statistisk kontroll for sosio-?konomisk familiebakgrunn¡±. N?r det gjelder videreg?ende oppl?ring (VGO) er det dessuten gjort etter kontroll for inntakspoeng fra grunnskolen.
Dette kapitlet om ¡±sosial segregering¡± gir f?rst en oversikt over funn fra andre land og viser deretter resultater fra analyse av registerdata, om tilstanden i norsk skole f?r loven av 2003 kunne hatt noen effekt. Dette var opprinnelig ment ? gi en ¡±grunnlinje¡± for analyse av tilstanden i senere ?r, n?r effekter av den liberalisering som loven la opp til, ville kunne blitt sporet. Men da iverksettingen av loven ble stoppet av den r?d-gr?nne regjeringen, ble de planer som var lagt om oppf?lging, avbrutt.
B?de ¡±privatskole¡± og ¡±frittst?ende skole¡± blir brukt som betegnelser i dette kapitlet. Private skoler vil henvise til privateide skole som et generelt fenomen. N?r det henvises spesielt til de norske private skolene som har f?tt offentlig tilskudd, vil betegnelser som ¡±frittst?ende skoler¡± eller ¡±friskoler¡± bli brukt.
Stor variasjon i private skolers rekruttering
Internasjonalt har det aldri v?rt noen jernlov om at privat drift m? f?re til sosialt privilegerte tilstander i en skole. Skjevheter i sosial seleksjon vil avhenge av den lokale kontekst og av betingelser for opptak av elever til slike skoler. Private tilbud kan framst? som attraktive n?r de tilgjengelige offentlig drevne skoler har f?tt ord p? seg for ? ha d?rlig kvalitet. Men noen steder har ¡±privat¡± v?rt den eneste tilgjengelige mulighet. Andre steder s?ker elever seg til private skoler fordi de ikke har noen sjanse til ? komme inn p? offentlige tilbud som er knappe men kan v?re mer attraktive for dem. Ofte vil nok ¡±privat¡± bety ekstra utgifter for elevers familie. Men det er heller ikke alltid slik. I slummen i Nairobi har ¡±uformelle¡± private skoler til nylig har v?rt billigere for familier enn de offentlige tilbud, og disse skolene er fremdeles for mange familier de eneste som er tilgjengelige (Lauglo 2004).
N?r offentlige tilbud mangler, har privat initiativ til ? opprette en skole ofte v?rt tatt i h?p om at det offentlige skulle interesseres i ? ta over skolen n?r den f?rst var opprettet. Det er ikke bare utdanningshistorien i en del utviklingsland, etter uavhengighet fra kolonistyre, som har v?rt preget av et slikt m?nster. I Norge hadde de aller fleste offentlige realskoler og gymnas som eksisterte omkring 1950, en historisk opprinnelse som slike private initiativ. Det gjelder ogs? deler av yrkesskolene. Mange private skoler var knyttet til periferiens ¡±motkulturer¡± som legmannskristendom og norskdom. For eksempel kom de fleste landsgymnas i gang ved privat initiativ. Den sterke rolle som private institusjoner fremdeles spiller i voksenutdanningen i de nordiske land er velkjent. Tveiten (2000, 1995) har beskrevet den mindre velkjente rolle som private institusjoner har spilt i fremveksten av norsk l?rerutdanning og sykepleieutdanning. Mange private l?rerskoler ble etter annen verdenskrig ¡±overtatt¡± av staten uten at dette var skoleeiernes h?p og ?nske.
En del nasjonale systemer har gitt statlig ?konomisk st?tte til private skoler for bl.a. ? utvide familiers mulighet valg av skole. I andre land har de politiske myndigheter (som Norge i de senere ti?r) gitt offentlig st?tte men samtidig s?kt ? begrense den private sektors omfang, eller de har som USA (charter schools) gitt tilskudd som har utgjort en mye lavere andel av driftsomkostninger enn det som har v?rt tilfelle i Norge.
Hva har konsekvensene v?rt for sosial segregering av privat utdanning, og av politikk som generelt har fremmet frihet til ¡±valg av skole¡±, i andre land?
Middelklasseflukt til private skoler -- New Zealand, Chile og Frankrike
Offentlig debatt om private skoler er del av en bredere debatt om fordeler og ulemper ved en politikk som fremmer frihet til valg av skole. Siden 1989 har New Zealand gitt ?kt selvstyre for ¡±offentlige¡± skoler gjennom en langtidsavtale mellom stat og skole. S?king til skole er ikke lenger avhengig av ¡±skolekrets¡±. Skoler gis et grunnbel?p per elev med tillegg som beror p? andelen elever fra familier av lav sosio?konomisk status og fra etniske minoriteter. Skolene kan foresl? egne regler for opptak n?r s?kingen overstiger deres kapasitet, men disse m? godkjennes av staten. Det er p?vist ¡±middelklasseflukt¡± fra de skolene som ligger i indre storbyomr?der der en stor andel av familier har lav inntekt og utdanning, og der mange familier tilh?rer etniske minoriteter (Fiske & Ladd 2000, Lauder et al. 1999). N?r slik flukt fra utsatte skoler f?rst var kommet i gang, har det i New Zealand v?rt vanskelig ? stagge prosessen (Fiske & Ladd 2000). New Zealand har ikke innf?rt nasjonale kunnskaps- eller ferdighetspr?ver, og har derfor ikke grunnlag for ? vurdere om fritt valg av skole har p?virket l?ringsresultatene.
Chile har siden 1980-tallet kombinert ¡°fritt valg av skole¡± med statlige finansiering per elev, og har inkludert b?de kommunalt eide og privateide skoler under denne ordningen. Oppf?lging har vist betydelig middelklasseflukt fra offentlige til private skoler. Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ av l?ringsresultater viser heller ingen forbedring etter at skoler p? denne m?ten ble gjenstand for utvidet konkurranse (Schiefelbein & Schiefelbein 2001, Carnoy 1988).
I land med faste skolekretser (som i norsk grunnskole) vil familiers bostedspreferanser p?virkes av skolenes renomm¨¦. Faste skolekretser kan forsterke segregering etter bosted, noe som kan tappe nabolag med ¡±d?rlige skoler¡± for familier som ville v?rt en ressurs for lokalsamfunnet. Et argument for private skoler er at de kan bidra til ? dempe bostedsmessig segregering n?r ¡±ressurssterke¡± familier kan fortsette ? bo i skolekretser hvor de har liten tillit til den offentlige skolen. Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ om slike antagelser er imidlertid sv?rt begrenset.
Frankrike har strenge regler om skolekretsgrenser for offentlige skoler. En studie av Broccolichi og van Zanten (2000) av skolegang i banlieus (forsteder) ved Paris som har h?y konsentrasjon av innvandrerfamilier fra nordafrikanske land, har beskrevet hvordan familier bruker private skoler som ¡±exit¡± fra det offentlige system, og hvordan de ogs? omg?r skolekretsreglene ved ? f? sine barn offisielt registrert som bosatt i kretser mer preget av middelklassefamilier.
England
Enkelte studier av urbane omr?der i England finner sterkere sosial segregering mellom skoler som resultat av endring i utdanningspolitikken som gjorde det lettere for familier ? velge offentlig skole uavhengig av bosted (Ball 2003, Gerwirtz et al. 1995). Som generell tendens er dette imidlertid forskningsmessig omstridt. Gorard et al. (2002) analyserte data fra et stort representativt utvalg av engelske secondary schools for de f?rste 10 ?r etter innf?ringen av kvasi-markedsreformer (1989-1999), og fant kun ¨¦n skole med ¡±falling rolls and increased social disadvantage¡± i denne perioden. De konkluderte at segregeringstendenser vil bli sterkere p?virket av demografi og av endring i fordelingen av ulike sosiale klasser i ulike str?k, enn av politikk om valg av skoler. (Se Gorard et al. 2003). Senere har Gorard og kolleger (Taylor et al., 2005) vist at omr?der med h?y andel av skoler som selv kan bestemme sine egne opptaksregler, utviser noe sterkere sosial segregering enn andre omr?der.
De forente stater
I USA har katolske skoler, sammenlignet med offentlige skoler, gitt barn i arbeiderklassestr?k bedre muligheter for oppadstigende sosial mobilitet gjennom skolegang. S?rlig etniske minoritetselever fra fattige familier oppn?r i snitt bedre faglige l?ringsresultater ved ? gj?re bruk at katolske skoler--etter kontroll for familienes sosio?konomiske status og barnas tidligere faglige niv? (Coleman & Hoffer 1987). I USA er motstanden mot at offentlige tilskudd skal kunne gis til religi?st funderte private skoler, gjennom ¡±vouchers¡± som kan f?lge eleven uansett skole, dels fundert p? det grunnlovsmessige skille mellom stat og religion, dels p? frykt for at allerede svake offentlige skoler i fattige indre byomr?der skal ytterligere svekkes ved at elever g?r over i private skoler. Som i Storbritannia, er forskning om konsekvenser av ¡±valgfrihet¡± i USA et felt med omstridte funn og tolkninger. Multivariat logistisk regresjonsanalyse p? store nasjonale data har imidlertid vist at svarte og ¡±hispanics¡± er sterkt underrepresentert i privat utdanning, at privat utdanning oftere benyttes av familier med h?y inntekt, og at det er tendenser til ¡±flukt¡± av hvite og hispanics over til private skoler i offentlige skolekretser med h?y andel av svarte elever (Fairlie & Resch 2002).
Mange delstater gir offentlige tilskudd til ¡±charter schools¡±¡ªskoler som drives som private stiftelser etter regler gitt av delstaten. Den sosio?konomiske rekrutteringen ved charter schools varierer med den sosiale sammensetning i omr?dene hvor skolene ligger, og den synes ? bli p?virket av betingelsene for offentlig st?tte som bl.a. setter tak for hvor mye skolepenger en skole kan ta. Hver skole har sitt eget styre og gis vanligvis tilskudd for fornybare 5-?rs perioder. I gjennomsnitt mottar slike skoler offentlig st?tte per elev p? et niv? som tilsvarer ca. 45 prosent av estimerte driftsomkostninger per elev i offentlige skoler¡ªalts? betydelig mindre enn i Norge hvor st?tteregimet er ment ? gi 85 %. I de fleste delstater som gir slik st?tte tar tilskuddet dessuten utgangspunkt i kostnadsniv?et i skoler p? barnetrinnet. Da tilskuddsatsene s?ledes er relativt lave, m? skolene dekke en betydelig andel av sine driftsutgifter gjennom skolepenger og frivillige bidrag fra elevenes familier, og skolene settes under press for ? redusere utgiftene, ved f.eks. ? ansette billigere l?rere enn offentlige skoler vanligvis har.
I mange tilfeller er charter schools opprettet p? steder hvor det er stor misn?ye med offentlige skoler, ofte i fattige str?k i indre byomr?der med en h?y andel minoritetsbefolkning. Hoxby (2003: 57-58) brukte nasjonale data fra 2000-01 for ? sammenligne elevsammensetning ved charter schools med sammensetning ved deres ¡±n?rmeste¡± offentlige skole. Det var stor variasjon mellom enkeltskoler, men hun konkluderte med at charter schools "are disproportionately drawing students who have suffered from discrimination, not undue preference, in the public schools¡± (svarte, hispanics, fattige).
Miron & Nelson (2002:122) analyserte data fra delstaten Michigan hvor det er mange charter schools. De fant at: ¡°The data suggest a process by which white students are migrating to charter schools leaving an ever higher concentration of black students in district schools¡±. De viste ogs? hvordan kommersielle EMOs (Education Management Organizations) fungerer som paraplyorganisasjoner og initiativtakere for en stigende andel av charter schools i USA, og s?rlig i Michigan. De mener at involveringen av EMOs kan friste skolene til ? unng? opptak av barn som vil medf?re ekstra utgifter for skolen. De finner ogs? at elever som slutter i charter schools og drar tilbake til offentlige skoler ¡°are often in need of special education services or have records of disciplinary problems¡± (p.122). Asher og Wamba (2005) har gjennomg?tt foreliggende informasjon i USA om slik uformell ¡°bortvisning¡± fra charter schools og mener at slik praksis trolig er ganske utbredt.
Helhetsinntrykket er at tendenser til sosial segregering i charter schools ikke prim?rt er forbundet med slike forhold som familiens sosiale klassetilh?righet, foreldrenes utdanning eller etnisitet/rase, men at en s?ker f?r lite velvillig behandling hvis skole tror eleven vil legge beslag p? store ressurser eller kreve ekspertise som skolen ikke allerede har. Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@slitteraturen synes ikke ? tyde p? at offentlige myndigheter i USA har viet dette problemet noen stor oppmerksomhet, eller at de har satt i verk tiltak for ? redusere slik uformell ¡±bortstyring¡± fra charter schools av elever med s?rskilte behov.
I f?lge Scott (2005) har b?de tilhengere og motstandere av ¡±fritt skolevalg¡± i USA v?rt for kategoriske i sin argumentasjon. Hun mener at virkningen av ¡±fritt skolevalg¡± vil v?re sterkt kontekstavhengig. En skulle tro at de sider ved en ¡±kontekst¡± som kan v?re utslagsgivende vil inkludere insentiver og rammefaktorer i tilskuddsatser og regelverk for offentlig st?tte til charter schools, s?rpreg ved de nabolag som betjenes av charter schools og kapasiteten til den instans som skal f?re tilsyn med skolene.
Det er ogs? velkjent i USA at familier i valg av bosted p?virkes sterkt av den lokale offentlige skolens renomm¨¦ fordi kretsgrenser vanskelig kan krysses i de fleste skoledistrikter. Dette kan ha stor betydning for sosial og etnisk segregering i boligmarkedet da velrenommerte skoler skrur boligmarkedet opp. Sterke etniske eller klasseskiller i et samfunn kombinert med stramme skolekretsgrenser for offentlige skoler og svak tilgang til private skoler, kan antas ? forsterke sosial segregering i boligmarkedet.
Sverige
Siden f?rst p? 1990-tallet har Sverige gradvis gitt familier utvidet frihet til valg av skole, dels ved offentlig st?tte til private skoler og dels ved utvidet frihet i valg av offentlig skole. I grunnskolen mottar private skoler n? ca. 7 prosent av elevene.
En gjennomgang for Skolverket (2003:12) viste til surveys p? utvalg av foreldre og skoleledere og konkluderte at selve interessen for bruk av valgfrihet er sosialt lagdelt: at det f?rst og fremst er velutdannede foreldre i de st?rre byomr?der som er interessert i utvidet frihet til valg av skole, enten dette gjelder private skoler eller kun valg mellom offentlige skoler. Rapporten viste ogs? til lokalstudier av enkeltskoler og fant st?tte for hypotesen om at valg av skole har medf?rt ?kt segregering mellom skoler mht elevers etnisitet og skoleflinkhet. Det foreligger ogs? analyser som viser at unge i private skoler oftere enn andre har foreldre med h?yere utdanning og med h?yere inntekt (Skolverket 2000). Arnman m.fl. (2005) gjennomgikk studier om utdanning og sosial likhet mer allment i svenske skoler, og viste til ber?rte parters synspunkter. De mente ? ha grunnlag for konklusjon om at ¡±valgfrihet¡± tjener til ? legitimere sosial segregering i skolen og at politikk som gir mer valg dermed kommer i motsetning til egalit?re verdier.
En oppdatering (Skolverket 2005) viser at det er mer kunnskapsforbedring (¡°value added¡±) ved allmennfaglige studieretninger i private skoler enn i offentlige skoler, etter at man tar hensyn til de karakterer elever fikk i grunnskolen, men at dette ikke synes ? gjelde for yrkesfaglige studieretninger.
Det norske st?tteregimet
Under privatskoleloven av 1985, og tidligere under Lov om tilskudd til private skoler av 1970, var det i Norge strenge betingelser for at private skoler skulle f? offentlig st?tte. I tillegg til ? m?te betingelser som gjelder alle skoler (f.eks. opptak av elever, skolebygg), kunne private skoler f? tilskudd til sin drift hvis de sto for et spesielt ¡±livssyn¡± eller hvis de drev en ¡±alternativ pedagogikk¡± som politiske myndigheter mente var av verdi ogs? for den offentlige skolen. Dessuten kunne videreg?ende skoler f? st?tte hvis de m?tte et rent faglig behov som offentlige skoler ikke kunne m?te. Slike s?kalte ¡±parallelle¡± skoler hadde i 2004-2005 nesten 1/3 av alle elever i frittst?ende videreg?ende skoler.
Det norske ¡±st?tteregime¡± har samtidig v?rt preget av at tilskuddsniv?et per elev var relativt h?yt (ment ? dekke 85 % av driftsutgifter), noe som var ment ? gj?re det mulig ? p?legge skolene et lav tak for de skolepenger som avkreves foreldre. Privatskoleloven bar s?ledes preg av regler som var ment ? begrense private skolers til visse form?l samtidig som man skulle forhindre at rekrutteringen til skolene skulle bli sosialt eksklusiv. Sp?rsm?let er om dette regimet fungerte i pakt med hensikten om ? forhindre sosialt eksklusiv rekruttering til de skoler som fikk st?tte.
Data
To populasjoner er gjenstand for analyse: elever som skole?ret 2003-2004 var i grunnskolen i hele Norge, og elever som i 2004-2005 var i videreg?ende skole. Vi fikk datafiler fra Statistisk Sentralbyr? hvor opplysninger fra offentlige registre var koblet sammen og deretter anonymisert. Data om slike hele elevkull gir et stort antall observasjoner som muliggj?r analyse ogs? av kategorier som utgj?r en sv?rt liten andel av alle elever¡ªf.eks. elever som har innvandrerforeldre, ved ulike typer frittst?ende skoler. Tabellene 1 og 2 vil vise elevsammensetningen ved henholdsvis grunnskolen for 2003-2004 og videreg?ende skole for skole?ret 2004-2005. Multivariat analyse foreligger ogs? (Helland & Lauglo 2005, 2006).
.
Funn om grunnskolen
?verst i tabell 1 vises ulike typer frittst?ende skolers antall og deres relative andel av elevbefolkningen, i relasjon til alle elever i frittst?ende skoler og til alle elever i hele landet. Med frittst?ende skole menes privat skole i Norge som f?r offentlig st?tte. Vi ser at elever i friskoler utgjorde kun 1,9 % av alle elever i grunnskolen i 2003-2004 og at disse er fordelt p? 113 skoler. Etter elevtall er de langt st?rste kategoriene Steinerskoler og skoler drevet av protestantiske trossamfunn utenfor statskirken. Dernest kommer Montessoriskolene (som s?rpreges av at de er sm?) og tre relativt store katolske skoler.
Resten av tabellen viser statistikk om elevsammensetningen i de ulike skolekategoriene. ¡±Kj?nn¡± er ikke med da ingen av skoletypene avvek nevneverdig fra den fordelingen mellom gutter og jenter i ungdomskullene. Tabellen gir grunnlag for disse hovedkonklusjonene:
Noen konsekvent tendens til at den lille minoritet (1,9 % av alle elever) som g?r i friskoler er barn av en spesielt ressurssterk elite ser vi ikke. Det er stor variasjon mellom ulike typer friskoler med hensyn til relevante indikatorer. Noen skoletyper rekrutterer elever fra familier som har bedre r?d enn foreldre til barn i kommunale skoler. Men dette er ingen gjennomg?ende tendens og karakteriserer heller ikke de skoletypene som mottar det store flertall av elevene.
To ulike m?l p? familiens ?konomiske ressurser viser begge en egalit?r rekruttering til frittst?ende skoler i Norge. Det vanligste m?l p? ?konomiske ressurser er ¡±inntekt etter skatt¡± (og etter overf?ringer). Et bedre m?l p? personers inntjeningsevne i markedet er ¡±yrkesinntekt¡± som fanger opp arbeidsinntekt og n?ringsinntekt f?r skatt og som utelukker direkte overf?ringer gjennom trygdesystemet. Vi ser etter dette ¡±strengere¡± m?l, ingen generell forskjell mellom familier som benytter seg private skoler og de som har barn i offentlig skole. N?r det gjelder de st?rste friskoletypene, Steinerskoler og spesielt ¡±protestantiske skoler utenfor statskirken¡±, er foreldrenes inntekt lavere enn hos familier med barn i offentlige skoler. S?rlig m?drenes median- inntekt er utpreget lav i den sistnevnte friskoletypen.
I de fleste typer friskoler har elevenes foreldre jevnt over mer formell utdanning enn det som er vanlig i de kommunale skolene. Men dette gjelder ikke ved skoler drevet av protestantiske trossamfunn utenfor statskirken¡ªsom utgj?r en stor andel av friskoleelevene.
Tabell 1. Hjemmebakgrunn til elever i grunnskolen 2003-2004 etter skoletype
|
|
Protestantisk, utenor Statskirken |
Katolsk skole |
Skole innen Statskirken |
Steiner-skole |
Montessori skole |
Internasjonal skole |
Alle private skoler |
Offentlige skoler |
Alle skoler |
|
Antall frittst?ende skoler Antall elever % av alle elever i private skoler % av alle elever i grunnskolen |
53 4171 35,2 0,67 |
3 976 8,2 0,16 |
4 892 7,5 0,14 |
29 4389 37,0 0,71 |
21 1138 9,6 0,18 |
2 162 1,4 0,03 |
113 11836 100 1,91 |
- 607576 - 98,09 |
- 619412 - 100 |
|
Bosted % elever i spredtbygde kommuner |
4,7 |
0,2 |
0,8 |
2,2 |
21,8 |
0,0 |
4,6 |
17,7 |
17,0 |
|
% i storbyomr?der |
55,0 |
88,5 |
86,7 |
68,5 |
50,0 |
4,9 |
64,3 |
47,1 |
47,4 |
|
Median-inntekt f?r skatter og overf?ringer 2002 ( ¡¯000) Elevenes far |
322 |
340 |
421 |
324 |
341 |
406 |
331 |
336 |
336 |
|
Elevenes mor |
114 |
217 |
226 |
180 |
195 |
111 |
159 |
191 |
190 |
|
% foreldre med univ. eller /h?gskoleutdanning. Far |
33,4 |
56,9 |
56,5 |
54,3 |
48,9 |
48,7 |
46,3 |
27,9 |
28,3 |
|
Mor |
34,2 |
60,4 |
59,8 |
60,1 |
56,5 |
53,2 |
50,2 |
31,8 |
32,2 |
|
% foreldre med grunnskole eller mindre Far |
7,7 |
5,5 |
3,9 |
5,7 |
7,3 |
5,2 |
6,5 |
10,2 |
10,1 |
|
Mor |
7,7 |
5,6 |
2,9 |
4,1 |
4,2 |
7,2 |
5,6 |
8,9 |
8,8 |
|
% av elevene med foreldre som bor sammen og er gift med hverandre |
82,1 |
62,1 |
81,5 |
50,1 |
64,5 |
64,6 |
66,4 |
60,9 |
61,0 |
|
% elever hvis begge foreldre er innvandrere |
7,1 |
31,3 |
2,2 |
4,5 |
3,2 |
11,7 |
8,2 |
6,9 |
6,9 |
|
% elever hvis begge foreldre er innvandrere fra et ikke-vestlig land |
5,6 |
23,3 |
1,8 |
1,1 |
1,1 |
5,9 |
5,4 |
5,0 |
5,0 |
- Tabellen inkluderer kun variabler der maksimum 5 prosent av observasjonene har manglende informasjon.
o En muslimsk skole er med i ¡±alle friskoler¡± men vises ikke som egen kategori da dem som enkeltskole ville blitt identifiserbar.
Innvandrerelever er gjennomg?ende velrepresentert. Men her er det store forskjeller mellom ulike skoletyper. Steinerskoler og Montessoriskoler har svak representasjon av elever med ikke-vestlig foreldrebakgrunn. Bernstein (1975) har teoretisert om at barne-sentrert pedagogikk (open pedagogy) f?rst og fremst har appell til den delen av den britiske middelklassen som har mye kulturell kapital men ikke n?dvendigvis mye inntekt (¡±the new middle class¡±). Det kan v?re lite overraskende at slik middelklassepedagogikk har liten appell til innvandrerforeldre som nettopp har sterke mobilitetsambisjoner for sine barn og som selv kan ha opplevd ganske faste strukturer i sin egen skolegang (b?de sterk ¡±classification¡± og sterk ¡±framing¡± i Bernsteins teori).
Familiestruktur er ogs? med i tabell 1 da dette er statistisk utslagsgivende for hvor gode resultater elever oppn?r p? skolen. Her konstaterer vi kun at det er stor variasjon mellom friskoletyper i andelen elever som vokser opp med tradisjonelle familier der far og mor er samboende og gift med hverandre.
Generelt viser disse funn at det ¡±gamle regime¡± for st?tte til frittst?ende grunnskoler, f?r loven om frittst?ende skoler av 2003, ikke f?rte til noen nevneverdig ?kt sosial sosial segregering. Det var ikke noen gjennomg?ende tendens til ¡±eliterekruttering¡±. Blant de relativt store friskoletypene er s?rlig grunnskoler drevet av protestantiske trossamfunn utenfor statskirken (hovedgruppen av ¡±livssynsskoler¡±) preget av en utpreget egalit?r rekrutteringsprofil i alle henseender. Den andre store gruppen, Steinerskoler, har sterkt innslag av familier der foreldrene har mye finkulturell kapital i form av h?yere utdanning, og har svakt innslag av elever med innvandrerbakgrunn.
Kontrasten i sosial rekruttering mellom ¡±Steinerskoler¡± og ¡±protestantiske skoler utenfor statskirken¡± er interessant i et historisk perspektiv. I den grad venstresiden i norsk politikk har hatt godhug for private skoler, er det nettopp Steinerskolene (samt i sin tid Fors?ksgymnaset) som man der har ?nsket ? gj?re unntak for. Et eksempel er replikkvekslingen som Tveiten (2000:65-66) gjengir fra B?hn (1993:100), fra Oslo skolestyre i 1959:
Per L?nning (H) uttalte at han ikke likte Steinerskolen, men stemte for ut fra sitt positive grunnsyn p? private grunnskoler. Olav Brunvand (A) s? det omvendt: Han likte ikke private skoler, men fant ? m?tte st?tte Steinerskolen p? grunn av dens pedagogikk.
Blant de store friskoletypene er det nettopp Steinerskoler som i 2004-2005 har den sosialt mest eksklusive rekruttering av elever: barn av foreldre av norsk etnisitet med mye ¡±kulturell kapital¡± men beskjeden inntekt¡ªnoe som peker mot den delen av kulturelle middelklassen som arbeider i offentlig sektor.
Analyse av de elevene som var bosatt i skolekretser hvor minst 10 prosent av barna g?r i private grunnskoler, rokket ikke ved inntrykket som gis av tabell 1. Vi fant heller ikke da selvseleksjon til private skoler av barn til foreldre med h?y inntekt. Det var fortsatt en tendens til at skoler drevet av protestantiske menigheter utenfor statskirken hadde uforholdsmessig mange elever hvis foreldre har et relativt beskjedent formelt utdanningsniv?. Det var ingen gjennomg?ende tendens til at elever i friskoler hadde foreldre med h?yere utdanning enn hva tilfelle er for andre elever bosatt i disse kretsene (Helland & Lauglo 2005:44-45).
Vi fant heller ikke tegn til ?kt bruk av private skoler i de kretsene i Oslo og Drammen som har minst 33 prosent elever med foreldre fra ikke-vestlige land (Helland & Lauglo 2005: 49-56). Hvis det er noen utstrakt ¡±flukt¡± fra offentlige skoler i slike kretser, kan dette enten skje ved at familien flytter eller at ved elevene f?r plass utenfor den kretsen der de er bosatt, ved andre offentlige skoler som har ledig kapasitet.
Funn om videreg?ende skole
Analysegrunnlaget er en datafil om videreg?ende skole som er tilrettelagt og anonymisert av SSB. Den innholder data om mer enn 170 000 elever p? alle klassetrinn i skole?ret 2004-2005¡ªsiste ?r under den gamle Privatskoleloven av 1985 for dette utdanningstrinnet.
Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@etningen for allmenne, ?konomiske og administrative fag er hovedveien til studiekompetanse: 98 % av elevene velger i denne retningen fagkombinasjoner som gir slik kompetanse. I tillegg gis studiekompetanse av studieretninger idrettsfag; musikk, dans og drama. I tre andre studieretningene (medier og kommunikasjon, formgivingsfag og naturbruk) er det mulig uten bruk av ekstra tid ? f? studiekompetanse ved ? velge visse videreg?ende kurs. Det er stor forskjell mellom friskoler sett samlet og offentlige skoler i tilbud av studieretninger. Mens offentlige skoler har overvekt av elever i rent yrkesfaglige utdanningsl?p, er ? av elevene i frittst?ende skoler i l?p som gir studiekompetanse. En trenger derfor kontroll for ¡±utdanningsl?p¡± sammenligning av sosial rekruttering til frittst?ende skoler og offentlige skoler. Er det sosial skjevhet i elevsammensetningen ved private skoler sammenlignet med offentlige skoler, etter slik kontroll?
Vi ser i tabell 2 at frittst?ende skoler utgj?r 6,60 % av alle elevene i studieforberedende utdanningsl?p (rad nr. 2 i tabellen) og 2,54% i yrkesforberedende utdanningsl?p (rad 5). Til sammen utgj?r de 4,7 % i VGO (vises ikke direkte i tabellen) mens tabell 1 viste at friskoleelever utgjorde 1,9 % i grunnskolen. Hvis forventer st?rre sosial ulikhet i rekrutteringen ved ?kt bruk av frittst?ende skoler, kunne man ogs? forvente at tendenser i retning av ¡±eliterekruttering¡± ville bli tydeligere i VGO enn i grunnskolen¡ªda VGO mottar en st?rre del av alderskullene.
I tr?d med Raymond Boudons (1973) ¡±sosial posisjonsteori¡± kan man anta at det er mer om ? gj?re for elever fra h?ystatusfamilier ? reprodusere sine foreldres status i sitt voksne liv enn det er om ? gj?re for elever fra lavstatusfamilier ? oppn? h?yere status enn sine foreldre. Hvis konsekvenser for fremtidig status blir mer utslagsgivende for familiers (og elevers) syn p? videreg?ende skole enn det er i deres syn p? grunnskolen--og hvis frittst?ende videreg?ende skoler prim?rt velges ut fra utsikt til h?y fremtidig status i stedet for ut fra skolemilj? og oppdragelsesverdier, kunne man ogs? forvente skjevere sosial rekruttering til frittst?ende videreg?ende skoler enn til grunnskolen. Er det da slik at frittst?ende skoler i VGO viser klarere tegn til sosial segregering, enn hva tilfellet er for grunnskolen?
I tabell 2 vises sammenhengen mellom skoletype og et utvalg indikatorer av sosial rekruttering. For ? unng? sammenligninger basert p? f? elever i enkelte tabell-seller, er skoletypene en grovere kategorisering enn de som ble i tabell 1. Noen andre variable om elevenes hjemmebakgrunn er dessuten forenklet gir et samlet m?l for begge foreldre (inntekt, foreldres utdanning). Igjen ser vi stor forskjell i rekrutteringsm?nstre mellom ulike typer frittst?ende skoler, og igjen er disse forskjellene mellom typer sterkere enn forskjellen mellom offentlige skoler og frittst?ende skoler sett samlet.
Det er ingen gjennomg?ende tendens, innen de ¡±utdanningsl?p¡± som gir studiekompetanse, til at frittst?ende skoler i VGO rekrutterer elever som fikk bedre karakterer ved utgangen av grunnskolen (rad 7). Derimot finnes det en slik konsekvent effekt for utdanningsl?p som ikke gir studiekompetanse (rad 8)¡ª det er alts? yrkesutdanningen ved frittst?ende skoler som sammenlignet med offentlige skoler, har bedre appell til skoleflinke elever.
Det er ingen konsekvente tendenser i rekrutteringsm?nstrene, p? tvers av ulike friskoletyper, som viser at friskoler framst?r som eliteskoler---f.eks. ingen gjennomg?ende tendens etter denne kontroll for type ¡±utdanningsl?p¡± til at friskoler overrekrutterer elever fra ¡±rike hjem¡± (rad 9-12).
Tabell 2. Kjennetegn ved unge i ulike skoletyper og utdanningsl?p i videreg?ende oppl?ring 2004-2005
|
|
¡±Utdanningsl?p¡± i VGO
Rad Nr. |
Skoletype |
||||||
|
Livssynsbasert Skole |
Alternativ Pedagogikk
|
Parallelle skoler |
Alle frittst?ende Skoler |
Offentlige Skoler |
Alle skoler
|
|||
|
Idrettsskole
|
Annen parallell skole |
|||||||
|
Antall elever (og andel i % av alle elever) |
||||||||
|
|
1. Studieforberedende Antall 2. % av alle elever 3. % av elever i friskoler |
3205 3,51 53,2 |
801 0,88 13,3 |
1358 1,49 22,5 |
664 0,73 11,0 |
6028 6,60 100,- |
85.289 93,40 |
91.317 100,- |
|
4. Ikke-studieforb. Antall 5. % av alle elever 6. % av elever i friskoler |
1431 1,78 69,9 |
137 0,17 6,7 |
0 0 0 |
479 0,60 23,4 |
2047 2,54 100,- |
78.428 97,46 |
80.475 100,- |
|
|
Gjennomsnitt eller medianverdi for elever i hver skoletype og etter om utdanningen er studieforberedende eller ikke |
||||||||
|
Gjennomsnittskarakter fra grunnskolen |
7. Studieforberedende |
4,61 |
4,18 |
4,25 |
4,09 |
4,42 |
4,39 |
4,40 |
|
8. Ikke-studieforb. |
3,78 |
3,84 |
- |
3,56 |
3,75 |
3,52 |
3,53 |
|
|
Median yrkesinntekt (f?r skatter og overf?ringer) for begge foreldre kombinert |
9. Studieforberedende |
609,2 |
551,2 |
660,3 |
626,1 |
613,9 |
610,0 |
610,2 |
|
10. Ikke-studieforb. |
480,0 |
569,8 |
- |
485,7 |
483,6 |
494,1 |
493,7 |
|
|
Median inntekt etter skatt for begge foreldre kombinert |
11. Studieforberedende |
487,7 |
475,2 |
531,2 |
518,2 |
497,3 |
491,3 |
491,7 |
|
12. Ikke-studieforb. |
414,9 |
494,0 |
- |
411,0 |
419,5 |
431,1 |
430,9 |
|
|
Prosent av elever med nedenfor gitte egenskap, i hver skoletype-kategori og etter om utdanningen er studieforberedende eller ikke |
||||||||
|
% jenter |
13. Studieforberedende |
59,4 |
59,8 |
39,1 |
51,8 |
54,1 |
55,5 |
55,4 |
|
14. Ikke-studieforb. |
59,1 |
51,1 |
- |
71,0 |
61,4 |
45,8 |
46,2 |
|
|
% elever med bosted i storby |
15. Studieforberedende |
59,2 |
71,3 |
77,3 |
62,7 |
65,3 |
48,1 |
49,3 |
|
16. Ikke-studieforb. |
41,9 |
85,4 |
- |
69,7 |
51,3 |
40,6 |
40,9 |
|
|
% elever med bosted i spredtbygd Kommune |
17. Studieforberedende |
23,9 |
4,4 |
7,0 |
9,5 |
15,9 |
15,5 |
15,5 |
|
18. Ikke-studieforb. |
30,9 |
2,2 |
- |
11,7 |
24,5 |
21,0 |
21,0 |
|
|
% med foreldre der minst en av dem har Universitets- eller h?gskoleutdanning |
19. Studieforberedende |
59,9 |
73,7 |
52,6 |
48,6 |
58,8 |
51,4 |
51,9 |
|
20. Ikke-studieforb. |
28,9 |
63,4 |
- |
26,4 |
30,8 |
23,0 |
23,2 |
|
|
% med foreldre der begge har grunnskoleutdanning |
21. Studieforberedende |
1,5 |
,9 |
2,2 |
4,2 |
1,9 |
2,1 |
2,1 |
|
22. Ikke-studieforb. |
4,9 |
0 |
- |
8,5 |
5,4 |
5,6 |
5,6 |
|
|
% med foreldre hvor ¨¦n eller begge er i lederstilling, akademiske yrker eller tekniske yrker som krever land utdanning |
23. Studieforberedende |
31,1 |
30,3 |
30,0 |
28,8 |
30,5 |
28,4 |
28,6 |
|
24. Ikke-studieforb. |
9,6 |
32,1 |
- |
10,6 |
11,3 |
11,3 |
11,3 |
|
|
% begge foreldre f?dt i et ikke-vestlig land
|
25. Studieforberedende |
2,1 |
1,9 |
2,9 |
9,9 |
3,1 |
6,1 |
5,9 |
|
26. Ikke-studieforb. |
1,6 |
0 |
- |
2,9 |
1,8 |
5,6 |
5,5 |
|
For VGO, som det var for grunnskolen, er de mest konsekvente utslagene i retning av ¡±h?ystatusrekruttering¡±, overrepresentasjon av elever med foreldre som har h?yere utdanning (rad 19-20). Men samtidig finner man underrepresentasjon av elever med foreldre som kom til Norge som innvandrere fra et ikke vestlig-land (rad 25-26)¡ªnoe det ikke var for grunnskolen for friskoler sett samlet.
Hverken mellom offentlig skoler og ¡±friskoler¡± sett samlet--eller blant de ulike typer friskoler, er det i tabell 2 noen enkelt polaritet. Etter mitt skj?nn er det ikke tegn til at rekrutteringen av elever til frittst?ende skoler i VGO b?rer noe sterkere preg av eliterekruttering enn den gjorde i grunnskolen.
Innen videreg?ende skole varierte andelen elever i friskoler fra 8,4 % i Oslo til 1,5 % i Finmark (Helland & Lauglo 2006:28). Hvis man mente at faren for sosial skjev rekruttering ville ?ke n?r bruk av friskoler var mer vanlig, kunne man igjen ha mistanke om at skjevheten i sosial rekruttering ville v?re sterkere der bruk av friskole var mer utbredt. Det var ingen tegn til at den sosiale rekruttering til friskoler, m?lt ved foreldres utdanningsniv?, var skjevere i de fylker som har sterkere innslag av friskoler.
Privatskoleloven av 1985 ?pnet for ¡±livssyn¡± og for ¡±alternativ pedagogikk¡± som begrunnelser for ? f? offentlig tilskudd til privateide skoler¡ªogs? i VGO. Dessuten ?pnet den for at frittst?ende skoler i VGO (men ikke i grunnskolen) kunne f? tilskudd hvis skolen gav faglige tilbud som ikke var bra nok dekket av offentlige skoler. Dermed kunne friskoler i VGO f? offentlig st?tte selv om de framsto etter sine l?replaner og innretning som parallelle til offentlige skoler.
Friere adgang til ? opprette ¡±parallelle skoler¡± har som kjent v?rt et viktig stridstema vedr?rende Loven om frittst?ende skoler av 2003. Slike ¡±parallelle skoler¡± kunne alts? f? st?tte i VGO under loven av 1985. Tabell 2 viser at slike skoler som hverken var tuftet p? ¡±alternativ pedagogikk¡± eller ¡±livssyn¡± faktisk var et betydelig element blant friskoler i VGO. Vi ser nok at livssynsbaserte skoler mottar den langt st?rste andel av elever i frittst?ende skoler: 53,2 % av elever i studieforberedende utdanningsl?p (rad 3) og 69,9 % av elever som f?lger yrkesforberedende utdanningsl?p (rad 4). Men den nest st?rste gruppen er ikke ¡±alternativ pedagogikk¡± men derimot de s?kalte ¡±parallelle skolene¡±.
¡±Parallelle skoler¡± er s?rlig viktige innen de studieforeredende utdanningsl?p og her er det ¡±idrettsgymnas¡± som er relativt vanlig: 22,5 % av alle elever i frittst?ende skoler (rad 3). Andre parallelle skoler utgj?r ytterligere 11 %. Ogs? i yrkesutdanningen har ¡±parallelle skoler¡± en betydelig andel (23,4 %) av alle elever i frittst?ende skoler (rad 6). Hva slags sosial rekruttering har disse hatt? Preges de ¡±parallelle¡± skoler som allerede fantes under Loven av 1985 av elitepreget sosial rekruttering?
Vi ser ingen tegn til at ¡±parallelle skoler¡± preges mer av ? v?re ¡±eliteskoler¡± enn hva tilfelle er for de politisk mindre omstridte typene av frittst?ende skoler. De ¡±parallelle¡± friskolene preges faktisk mindre av sosialt ¡±eksklusiv¡± rekruttering etter foreldres utdanning (rad 19, 21) og etnisitet (rad 25). Studieforberedende utdanningsl?p ved parallelle skoler har riktignok elever med foreldre som har litt h?yere medianinntekt enn i offentlige skoler (rad 9,11) men det motsatte er tilfelle for elever i de ¡±rene¡± yrkesforberedende utdanningsl?p (rad 10,12). Det er heller ingen tendens til at ¡±parallelle¡± skoler generelt overrekrutterer elever som er skoleflinke (rad 7, 8). Det motsatte er derimot tilfelle i de utdanningsl?p som gir studiekompetanse (rad 7). Trolig kan en tolke dette som tegn p? at en del familier bruker ¡±parallelle¡± frittst?ende som forsterkning for elever har lykkes relativt d?rligere i sin tidligere utdanning¡ªen hypotese som passer med funn i multivariat logistisk regresjon p? dette materialet (Helland & Lauglo 2006:43).
Sluttkommentar
Hverken i grunnskolen eller i videreg?ende skole finnes noen klar tendens til at frittst?ende skoler i Norge har forsterket den sosiale seleksjon som skjer til ulike skoler. Den tydeligste tendens er at frittst?ende skoler trekker til seg uforholdsmessig mange elever fra hjem der foreldrene har h?yere utdanning. En av hovedintensjonene som m? ha ligget bak privatskoleloven av 1985 synes blitt godt realisert: skal man f?rst gi tilskudd til private skoler, m? det gj?res slik at de ikke blir forbeholdt familier med ¡±god r?d¡±.
Sammenlignet med grunnskoler er friskoler p? videreg?ende niv? ikke mer ¡±elitepreget¡± i sin rekruttering.
De ¡±parallelle¡± frittst?ende skolene som allerede fantes p? videreg?ende niv? under den gamle loven og hvis elever utgjorde ca. 30 % av alle friskolelever i VGO, var preget av en ganske egalit?r rekruttering med hensyn til elevers familiebakgrunn. Disse skolene trakk heller ikke til seg spesielt skoleflinke elever.
Noen vil nok fristes til ? konkludere at de funn som er gjort viser at den liberalisering av st?tteregimet som loven av 2003 la opp til, ikke ville medf?rt noen ?kt sosial segregering mellom skoler som ville blitt politisk problematisk. En m? imidlertid v?re forsiktig med ? trekke en slik konklusjon. N?r det under stor publisitet skjer radikale endringer i hvor lett skoler ville kunne kvalifisert for tilskudd (som med loven av 2003), m? sp?dommer basert p? hvordan det ¡±gamle regime¡± fungerte pakkes inn med forsiktighet. En oppf?lging av rekrutteringen til de nye skoler som smatt inn under Loven av 2003, f?r d?ra ble stengt, kunne gitt en klarere pekepinn. Spesielt skulle vi gjerne hatt data om rekruttering til de s?kalte ¡±kommersielle kjedeskolene¡±.
Den overrepresentasjon som finnes i frittst?ende skoler av elever med velutdannede foreldre, er trolig uttrykk for at slike foreldre har et s?rlig bevisst forhold til utdanningsvalg. Det er i Norge bred oppslutning blant foreldre, uansett deres sosial klasse eller utdanningsniv?, om at ¡±utdanning er viktig¡± for deres barn¡ªhvis vi skal tro hva deres barn selv sier om foreldrenes verdsetting av utdanning (Wichstr?m 1993). Det er likevel grunn til ? anta at nettopp h?yt utdannede foreldre vil v?re s?rlig bevisst p? betydningen av en ¡±god skole¡±, at de ogs? vil ha tillit til egen vurdering av skoler og at de mer aktivt enn andre vil s?ke etter informasjon om alternativer hvis de har liten tro p? den offentlige skole som deres barn sogner til. At velutdannede foreldre og deres barn oftere enn andre benytter seg av de muligheter som foreligger til ¡±valg av skole¡± er derfor lite overraskende. At overrepresentasjonen ikke er sterkere og mer konsekvent enn den er i tabell 1 og 2 kunne da tyde p? at de aller fleste har rimelig bra tiltro til de tilgjengelige offentlige skoler.
Det er en betydelig internasjonal litteratur som viser at familier som har valgt ? flytte til et annet land for ? bedre sine k?r, er sterkt opptatt av ? skaffe sine barn god utdanning for at de skal klare seg i det nye landet. Norske funn har tidligere vist at barn av innvandrere fra ikke-vestlige land har et mer utvetydig positivt engasjement i sin skolegang enn andre elever (Lauglo 2000). Det ville derfor v?re lite overraskende om innvandrerfamilier viste en tendens til ? s?ke seg til private skoler n?r disse skolene oppfattes som befordrende for at deres barn skal komme seg opp og fram i samfunnet. Vi fant alts? at barn av innvandrere fra ikke-vestlige land er overrepresentert i visse typer frittst?ende grunnskoler. At de er underrepresentert i skoler tuftet p? ¡±alternativ pedagogikk¡± kan tyde p? at slike foreldre sv?rt sjelden mener ¡±barnesentrert¡± pedagogikk ikke noe deres barn trenger for sin oppdragelse. P? videreg?ende niv? fant vi gjennomg?ende en underrepresentasjon av innvandrerfamilier i frittst?ende skoler. Men ett unntak er studieforberedende utdanning i ¡±andre parallelle skoler¡± (tabell 2, rad 25).
Sp?rsm?l
Det kan reises en rekke sp?rsm?l om private skoler, som det tidligere har v?rt lite eller ingen forskning p?¡ªi hvert fall i Norge..
- Er en del av attraksjonen ved slike skoler at de av familier/elever som s?ker seg dit, forventes ? ha mindre br?k, mer ¡±ordnede forhold¡± enn det som mange elever klager over i offentlige skoler?
- Er private skoler faktisk preget av bedre milj? i denne henseende?
Antagelsen om bedre ¡±skole-hjem relasjoners¡± og tettere forbindelser mellom elevers familier var utgangspunktet for Colemans teoribygging om relasjonen mellom ¡±sosial kapital¡± og utdanning (Coleman & Hoffer 1987, Coleman 1988). Disse antagelsene har v?rt gjenstand for lite empirisk forskning og reiser flere sp?rsm?l:
- Har private skoler som er tuftet p? ¡±livssyn¡± tettere forbindelser mellom skole og hjem formidlet gjennom familiefellesskap utenfor skolen (f. eks, en lokal menighet), eller skiller slike skoler seg lite fra andre skoler?
- Er slike ¡±tette¡± skole-hjem relasjoner faktisk s? viktig for barn og unges mestring av utdanningssystemets krav som de s? ofte antas ? v?re? Eller er f.eks. de interne relasjoner mellom foreldre og barn i familien av langt st?rre betydning?
- Skyldes de funn som er gjort om ¡±bedre l?ringsresultater¡± ved religi?st funderte private skoler (som hos Bonesr?nning & Naper 2006, eller Coleman & Hoffer 1987) slik sosial kapital ¡±mellom skole og hjem¡± eller skyldes det at barn som rekrutteres til private skoler i snitt har f?tt en oppdragelse hjemmefra som gj?r dem bedre i stand til ? klare seg p? skolen?
Litteratur
Arnman, G?ran; Martin J?rnek och Erik Lindskog (2005): Valgfrihet ¨C fiktion och verklighet. Uppsala: Studies in Educational Policy and Educational Philosophy: Research Reports 4.
Asher, Carol & Nathalis Wamba (2005) Where School Desegregation and School Choice Policies Collide: Voluntary Transfer Plans and Controlled Choice. Pp. 77-92 in Janelle T. Scott (Ed.) (2005) School Choice and Diversity. What the Evidence Says. New York: Teachers College Press.
Ball, Stephen J. (2003): Class Strategies and the Education Market. The middle classes and social advantage. London: Routledge-Falmer.
Bernstein, Basil (1975): Class, Codes and Control III. London: Routledge.
Bonesr?nning, Hans; Linn Rene¨¦ Naper & Bjarne Str?m (2005) Gir frittst?ende skoler bedre elevresultater? Konsekvenser av lov om frittst?ende skoler. Baseline rapport 1. Elevresultater. Trondheim: Senter for ?konomisk Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet.
Bonesr?nning, Hans & Linn Ren¨¦e Naper (2006): Skole?ret 2004/2005: Frittst?ende grunnskoler under ny lov og frittst?ende videreg?ende skoler under gammel lov. S?F-Rapport nr. 05/06. Trondheim: Senter for ?konomisk Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ AS.
Boudon, Raymond (1973): Education, Opportunity and Social Inequality. New York: Wiley.
Broccolichi, Sylvain & Agnes van Zanten (2000): School competition and pupil flight in the urban periphery. Journal of Education Policy 15 (No. 1, 2000): 51-60.
B?ckman, P. W. (red) (1993) Alternative skoler I Norge. Trondheim: Liberalt forskningsinstitutt.
Carnoy, Martin (1998): National Voucher Plans in Chile and Sweden. Did privatization reforms make for better education? Comparative Education Review 42 (3) 309-337.
Coleman, James S. (1988) Social Capital in the Creation of Human Capital. American Journal of Sociology 94 (Supplement): S95-S120.
Coleman, James S & T. Hoffer (1987): Public and Private Schools. The Impact of Communities. New York: Basic books.
Fairlie, Robert W. & Alexandra M. Resch (2002) Is there ¡°White Flight¡± into Private Schools? Evidence from the National Educational Logitudinal Survey. The Review of Economics and Statistics 84 (No 1, 2002): 21-33.
Fiske, Edward B, & Helen F. Ladd (2000): When Schools Compete. A cautionary Tale. Washington DC. The Brookings Institution Publishing Press.
Gewirtz, Sharon; Stephen J. Ball & Richard Bowe (1995): Markets, Choice and Equity in Education. Buckingham: Open University Press.
Gorard, Stephen, Chris Taylor & John Fitz (2002): Does school choice lead to ¡±spirals of decline¡±? Journal of Education Policy, Vol. 17, No 3, 367-384.
Gorard, Stephen; Chris Taylor & John Fitz (2003): Schools, Markets and Choice Policies. London: Routledge.
Helland, H?vard & Jon Lauglo (2006) F?rer frittst?ende skoler i videreg?ende oppl?ring til sosial segregering? Arbeidsnotat, 35/2006. Oslo: NIFU STEP. Tilgjengelig ogs? p?: http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/Friskoler_sosial_segregering_nifu_step.pdf
Helland, H?vard & Jon Lauglo (2005) Har frittst?ende grunnskoler ?kt segregeringen? Konsekvenser av ny lov om frittst?ende skoler¡ªbaslinerapport II: Elevsammensetningen. Oslo: NIFU STEP: Rapport 2/2005. Tilgjengelig ogs? p?:
http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/gir_frittstaende_skoler_bedre_elevresultater_nifu_step.pdf
Hoxby, Caroline M. (2003): School choice and school competition: Evidence from the United States. Swedish Economic Policy Review 10 (2003): 9-65.
Lauder, Hugh; David Hughes, Sue Watson, Sietske Waslander, Martin Thrupp, Rob Strathdee, Ibrahim Simiyu, Ann Dupuis, Jim McGlinn & Jennie Hamlin (1999): Trading in futures. Why markets in education don¡¯t work. Buckingham: Open University Press.
Lauglo, Jon (2004) ¡°Basic Education in EFA Priority Areas in Kenya: Arid and Semi-Arid Lands and Urban Informal Settlements¡±. [Consulting report for the Government of Kenya and the World Bank. Processed].
Lauglo, Jon (2000) Social Capital Trumping Class and Cultural Capital? Engagement with School among Immigrant Youth. I Stephen Baron, John Field, & Tom Schuller (Eds.) Social Capital. Critical Perspectives. Oxford: Oxford University Press.
Lisland, Birgitte Jordahl (2005) Trenger vi friskoler? En analyse av friskolelovens muligher og begrensninger. Hovedfagsoppgave, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo.
Miron, Gary; & Christopher Nelson (2002): What¡¯s Public About Charter Schools? Lessons Learned About Choice and Accountability. Thousand Oaks, California: Corwin Press.
Schiefelbein, Ernesto & Paulina Schiefelbein (2001) ¡°Three decentralization strategies in two decades. Chile 1980-2000.¡± Santiago: CIDE.
Scott, Janelle (2005) Introduction: The Context of School Choice and Student Diversity. Pp. 1-8 in Janelle T. Scott (Ed.) (2005) School Choice and Diversity. What the Evidence Says. New York: Teachers College Press.
Skolverket (2005) Skolor som alla andra? Med frist?ende skolor i systemet 1991-2004. Skolverkets rapport nr 271. Stockholm: Skolverket.
Skolverket (2003): Valfrihet og dess effecter inom skolomr?det. Stockholm: Skolverket.
Skolverket (2000) Kartl?ggning av elever i frist?ende skolor. Stockholm: Skolverket. Rapport nr. 2000:686.
Taylor, C, Fitz, J. & Gorard, S. (2005) Diversity, specialisation and equity in education. Oxford Review of Education 31 (No. 1, March): 47-69.
Tveiten, Asbj?rn (2000) Friskolen ¨C enhetsskolens gj?kunge? Oslo: Lunde forlag.
Tveiten, Asbj?rn (1995) Private l?rarskular 1890-1947. Dr. philos avhandling. Universitetet i Oslo.
Wichstr?m, Lars (1993) Hvem sprang? Hvem sto igjen og hang? Ungdomsskoleelevers skolemotivasjon. Oslo: UNGforsk Rapport 4/93 (UNGforsk er n? del av NOVA).