SENSORVEILEDNING PED2300 H?ST 2018
Studenten skal besvare tre av de fire kortsvarsoppgavene, og en av de to langsvarsoppgavene.
Generell veiledning for kortsvarsoppgavene: Her blir studentene bedt om ? gj?re rede for elementer ved teorier/ kjernebegreper som er representert p? pensum. Her vil det dermed ikke v?re relevant ? trekk inn andre teorier eller perspektiver, med mindre disse bidrar helt eksplisitt til ? belyse omr?det det er spurt etter (kritikk og nyanser). Utbroderinger b?r skje innenfor teoriuniverset det sp?rres om.
Studenten b?r som et minimum ha kjennskap til noen s?rtrekk ved teorien og kunne skille den fra andre perspektiver p? pensum. Riktig og utfyllende bruk av kjernebegreper vil l?fte besvarelsen. En s?rdeles god besvarelse vil reflektere detaljkunnskaper om emnet, og ogs? kunne v?re sv?rt presis i ? fremstille essensen av teorien og relevante begreper.
Oppgave 1 (kortsvar)
1. Gj?r rede for Anette Lereaus begreper ?concerted cultivation? og ?natural growth?
Kandidaten b?r kunne gj?re rede for hvilke praksiser og perspektiver p? barns utvikling Lereau assosierer med henholdsvis ?concerted cultivation? og ?natural growth? (her kan det v?re relevant ? forklare ?directives? versus ?reasoning? og holdninger til fritidsaktiviteter). Besvarelsen styrkes hvis studenten lykkes i ? formidle at forskningen forklarer hvordan spesifikke mekanismer i sosialiseringen med barna i ulike klassekulturer, bidrar til ? reprodusere sosiale forskjeller gjennom at middelklassebarna f?ler seg/ opptrer ?entiteled?.
2. Gj?r rede for begrepene ?mekanisk? og ?organisk solidaritet? hos E. Durkheim, spesielt hvordan de to begrepene er relevante i forhold til utdanning.
Studenten b?r som et minimum kunne forklare de basale samholdsmekanismene i de to solidaritetsformene og knytte dem til bondesamfunn og industrialiserte samfunn. I tillegg b?r kandidaten kunne knytte ulike former for kunnskapsoverf?ring til de to samfunnstypene (tradisjonsbasert kunnskap versus spesialisert kunnskap). Beskrivelse av individualiseringsprosesser og ?kt arbeidsdeling vil styrke besvarelsen. De beste besvarelsene vil inneholde detaljkunnskap om straffelover versus restitutive lover i de to samfunnstypene, samt ?rsaksforklaringer som inneb?rer redegj?relser av konkurranse, samt moralsk og materiell tetthet. (Her vil det ogs? kunne v?re relevant ? trekke inn begreper fra Ho?m).
3. Gj?r rede for begrepet ?den generaliserte andre? som G. H. Mead beskriver. Studenten b?r som et minimum beskrive ?den generaliserte andre? som normer, regler og forventninger som barnet f?rst m?ter i prim?rsosialiseringen og som etter hvert i sosialiseringen generaliseres til st?rre grupper/ det ?vrige samfunnet. Studenten b?r ogs? forklare ?den generaliserte andre? som et avgj?rende element i utviklingen av selv-identitet. Her er det relevant at kandidaten ogs? kommer inn p? ?signifikante andre? og forskjellen mellom spill og lek. Hvis studenten ogs? her beskriver forholdet mellom ?jeg? og ?meg? og hvordan selvet blir et objekt for seg selv er vi over i en s?rdeles god besvarelse.
4. Gj?r rede for sosialisering slik den beskrives av Berger og Luckmann (internalisering, eksternalisering og objektivering). Studenten b?r som et minimum vite hva de tre oppgitte begrepene betyr, og vise at en forst?r at prosessene p? et vis forklarer forholdet mellom individ og struktur. Hvis studenten i tillegg klarer ? belyse disse prosessene ift prim?r og sekund?rsosialisering er det et pluss. Pensum vier spesiell oppmerksomhet til objektivisering som prosess – en s?rdeles god besvarelse vil dermed kunne forklare noen av underprosessene i objektiveringsprosessen.
Oppgave 2 (langsvar)
I langsvarsoppgavene b?r det legges mer vekt p? kreativ innsikt og selvstendighet i dr?ftingsdelen, enn p? detaljkunnskap i redegj?relsesdelen. Det vil i st?rre grad v?re relevant for studenten ? trekke inn andre elementer av pensum i den grad disse bidrar til ? besvare problemstillingen. De beste besvarelsene kan gjerne inneholde velbegrunnet kritikk av/ begrensninger ved/ nyanseringer av teorien som diskuteres. Gode sammenlikninger mellom teorier vil ogs? v?re med p? ? l?fte besvarelsen. Kandidaten b?r bestrebe seg p? ? ikke gjenta opplysninger som allerede er gitt i kortsvardelen. Sosialisering som teoretisk begrep brukes for ? beskrive forholdet mellom individ og samfunn.
1. Gj?r rede for Anton Hoems teori om sosialisering ved hjelp av begrepene ?interesse- og verdikonflikt?, ?interesse- og verdifellesskap?, ?de-sosialisering? og ?re-sosialisering? . Gj?r kort rede for hovedtrekkene i Pierre Bourdieus teori om reproduksjon i utdanning hvor ?habitus? og ?kulturell kapital? st?r sentralt. Diskuter likheter og forskjeller mellom Hoem og Bourdieus teorier.
Studenten b?r som et minimum ha oversikt over hva de oppgitte begrepene i Hoems teori betyr. Studenten b?r ogs? ha kjennskap til hvordan de ulike konflikt/ interesse – parene gir utslag i ulike sosialiseringsformer (her kan det v?re relevant ? komme inn p? forsterket sosialisering, skjermet sosialisering, samt formell og uformell sosialisering). Studenten b?r kunne redegj?re for habitus og kulturell kapital, og gjerne ogs? kunne oppgi de andre formene for kulturell kapital foruten den kroppsliggjorte (objektiv og institusjonalisert) (her kan begreper som smak og sosiale felt v?re relevante). Studenten b?r kunne beskrive utdanningssystem som legitimering av overf?ring av makt/ overklasseposisjoner. I sammenlikning mellom B og H vil det v?re relevant ? bemerke at begge beskriver sosial bakgrunn som utslagsgivende i utdanningsforl?pet. Hos B er disse mekanismene i stor grad ubevisste, mens de hos H er eksplisitt forst?tte som konflikt/ interesse. Hos B er det ogs? et tydeligere hierarkisk klasseperspektiv, hvor ulikhetene er et resultat av at den herskende klasse jobber aktivt (bevisst og ubevisst) for at den kapitalen de har tilgang p? skal holde seg h?yt i kurs.
2. Gj?r rede for Giddens’ beskrivelse av senmoderniteten og det refleksive selvet. Ta utgangspunkt i ett eller flere elementer av Giddens’ teori og diskuter p? hvilken m?te sosiale medier p?virker sosialisering og selv-identitet i sen-moderne samfunn. Trekk ogs? gjerne inn innsikter fra Buckinghams diskusjon om generasjoner (?digital generation?) og/ eller Arnetts beskrivelse av ungdoms aktive rolle i sosialiseringen (?selvsosialisering?) eller andre deler av pensum i diskusjonen.
I redegj?relsen b?r studenten trekke inn kjernebegreper som ‘seperasjon av tid fra sted’, ‘utleiringsmekanismer’ (inkluderer symbolske tegn og ekspertsystemer), ‘refleksivitet’ (inkluderer institusjonell refleksivitet) og ‘individualisering’ (inkluderer beskrivelser og refleksjoner rundt frihet og ansvar). Graden av detaljkunnskap rundt disse begrepene bestemmer niv?et p? redegj?relsen. I diskusjonsdelen vil det v?re flere ulike retninger som er
relevante. Det avgj?rende blir da at kandidaten evner ? forankre diskusjonen i relevant teori, samt evner ? strukturere gode argumenter.