H?STEN 2006:
Cook og Campbells validitetssystem brukes mye som utgangspunkt for ? kvalitetssikre samfunnsvitenskapelig og pedagogisk forskning.
Gj?r kort rede for hva som kjennetegner dette validitetssystemet og gi en vitenskapsteoretisk og metodologisk dr?fting av p?standen:
”Cook og Campbells validitetssystem kan anvendes til ? kvalitetssikre all empirisk forskning innenfor pedagogikken.”
V?ren 2007:
Som oppdragsforsker har du f?tt i oppgave ? finne ut om nyutdannede l?rere som f?r systematisk veiledning fra erfarne l?rere trives bedre i sin nye jobb enn nyutdannede l?rere som ikke f?r veiledning.
Skisser et eksperimentelt design (forskningsopplegg) som konkretiserer hvordan du vil legge opp og gjennomf?re dette oppdraget. Det er viktig at du argumenterer for de valg du foretar, ikke minst for ? kunne trekke mest mulig valide slutninger.
En forskerkollega hevder at opplegget du har skissert ”preges av en gjennomg?ende positivistisk tankegang”. Hva mener du? Det forutsettes at du begrunner dine standpunkter i n?r tilknytning til relevant vitenskapsteoretisk fagstoff.
H?sten 2007:
Klargj?r hva som kjennetegner kvalitativ og kvantitativ metodologi, og dr?ft om det er et vitenskapsteoretisk grunnlag for det standpunktet som kommer fram nedenfor:
”I pedagogisk forskning b?r man ikke trekke noe prinsipielt skille mellom kvalitativ og kvantitativ metodologi.”
V?ren 2008:
Gj?r rede for Thomas Kuhns paradigmebegrep.
En student p?st?r at casestudier og eksperimentelle studier representerer to ulike paradigmer, og at man derfor m? velge mellom dem n?r man forsker innenfor pedagogiske fagomr?der.
Dr?ft p?standen ovenfor i lys av Kuhns paradigmebegrep.
H?sten 2008:
Eksperimentelle unders?kelsesopplegg og grounded theory er to sentrale strategier for ? planlegge og gjennomf?re forskning. Gj?r rede for karakteristiske trekk ved disse strategiene, med fokus p? b?de vitenskapsteoretiske og metodologiske aspekter. Dr?ft s?, p? basis av din redegj?relse ovenfor, f?lgende p?stand: Eksperimentelle unders?kelsesopplegg og grounded theory representerer sv?rt forskjellige og uforenlige tiln?rminger til forskning.
V?ren 2009:
Gj?r rede for karakteristiske trekk ved Thomas Kuhns vitenskapsteoretiske tenkning, med hovedvekt p? paradigmebegrepet. Dr?ft p? basis av denne redegj?relsen f?lgende p?stand:
Eksperimentelle studier og casestudier representerer to ulike paradigmer for hvordan man planlegger og gjennomf?rer forskning.
Det forventes at du trekker fram b?de vitenskapsteoretiske og metodologiske argumenter og synspunkter i dr?ftingen din.
H?sten 2009:
Det har i de seinere ?rene blitt vanlig ? kombinere kvalitative og kvantitative metoder innenfor samfunnsvitenskapelig og pedagogisk forskning. Dr?ft hvilke fordeler dette kan inneb?re, men ogs? hvilke vitenskapsteoretiske og metodologiske utfordringer man da kan st? overfor.
V?r 2010:
Mange elever sliter med ? finne seg til rette i videreg?ende skole og avbryter skolegangen. Dette bekymrer skolepolitikerene i departementet.
I en st?rre kommune p? ?stlandet blir det satt i gang ekstraordin?re fors?kstiltak (st?tteundervisning, jevnlige samtaler med sosiall?rer, fadderordninger med mer) for ? se om man kan motvirke denne utviklingen. Som oppdragsforsker blir du bedt om ? finne ut om tiltakene har hatt noen virkning, og hvordan elevene oppfatter tiltakene.
Skisser et forskningsopplegg (design) for ? belyse problematikken ovenfor. Begrunn valget av opplegg. Dr?ft i hvilken grad opplegget vil kunne gi valide resultater, og hva slags vitenskapsteoretisk tenkning det kan settes i sammenheng med.
H?sten 2010:
Dr?ft f?lgende utdrag fra en diskusjon om forholdet mellom pedagogisk forskning og forskningsmetodologi:
Kvantitativ metodologi er i betydelig grad preget av en positivistisk vitenskapsteoretisk tenkning.
Siden forskerens posisjon og utgangspunkt st?r s? sentralt innenfor pedagogisk forskning, har kvantitativ metodologi en sv?rt begrenset plass innenfor denne forskningen.
V?ren 2011:
Kvalitativ metodologi er et omfattende og relativt generelt uttrykk for hvordan man kan planlegge og gjennomf?re samfunnsvitenskapelig/pedagogisk forskning. Gj?r rede for hva du oppfatter som sentrale kjennetegn ved denne typen metodologi, og dr?ft i hvilken grad en slik metodologi er egnet til ? belyse kausale problemstillinger?
H?sten 2011:
Dr?ft f?lgende p?stand:
B?de kvalitativ og kvantitativ forskning kan utf?res innenfor b?de en sosialkonstruktivistisk og en kritisk realistisk ramme.
V?ren 2012:
Hva kjennetegner et kvasieksperimentelt forskningsopplegg (design)? Vis gjennom et eksempel du selv velger hvordan du kan planlegge og gjennomf?re forskning innenfor pedagogikk basert p? et slikt opplegg. Dr?ft ved ? trekke inn relevant vitenskapsteoretisk og metodologisk fagstoff, sterke og svake sider ved det forskningsopplegget du har valgt, s?rlig i forhold til validitet.
H?sten 2012:
Grounded theory og ekte eksperiment er to strategier som brukes i forbindelse med empirisk forskning i pedagogikk. Gj?r rede for hva som karakteriserer de to tiln?rmingene, hvor b?de vitenskapsteoretiske og metodologiske sider trekkes fram. Dr?ft i hvilken grad det kan v?re fruktbart ? kombinere dem i pedagogisk forskning, med s?rlig vekt p? vitenskapsteoretiske og metodologiske argumenter for og i mot en slik strategi.
V?ren 2013:
I en debatt om pedagogisk forskning og dens mulighet for ? gi valide forskningsresultater, hevder en av deltakerne f?lgende: Konklusjoner og resultater fra pedagogisk forskning vil n?dvendigvis i betydelig grad b?re preg av hvem som har utf?rt forskningen.
Dr?ft utsagnet ovenfor i lys av relevant vitenskapsteoretisk og metodologisk pensumlitteratur.
H?sten 2013:
Det er ulike syn p? hvordan man kvalitetssikrer (validerer) pedagogisk (og samfunnsvitenskapelig) forskning. Gj?r rede for noen ulike innfallsvinkler til dette, og dr?ft og begrunn med utgangspunkt i relevant vitenskapsteoretisk og metodologisk pensumlitteratur i hvilken grad du mener det er behov for mer enn èn innfallsvinkel.
V?ren 2014:
I en diskusjon om hva som karakteriserer kvalitativ og kvantitativ metodologi framsetter en av deltagerne f?lgende p?stander: Innenfor kvalitativ forskning er man ikke interessert i ? generalisere. Det er studiet av det enkelte case som st?r i sentrum. Innenfor kvantitativ forskning derimot er generalisering helt sentralt. Man streber etter kontekstfri eller universell kunnskap.
Klargj?r hva som ligger i begrepene kvalitativ og kvantitativ metodologi, og dr?ft i hvilken grad det er grunnlag for p?standene ovenfor.
H?sten 2014:
En masterstudent i pedagogikk hevder f?lgende:
Det sentrale skillet mellom kvalitativ og kvantitativ metodologi knytter seg til synet p? forskerens rolle i forskningsprosessen.
Gi en beskrivelse av grunnlaget for en slik p?stand, og dr?ft i hvilken grad du mener studenten har rett i denne p?standen. Her forventes det at du nyttiggj?r deg av relevant vitenskapsteoretisk og metodologisk bakgrunnsstoff.
PED4040 – v?r 2015
OPPGAVE 1: HANSONS TESE
Hva inneb?rer Hansons tese og hvordan vil du vurdere dens betydning?
OPPGAVE 2: BEGREPSANALYSER
Innslag i alle forskningsarbeider er analyser og klargj?ring av n?kkelbegreper. Begrepsanalyser har som m?l ? klargj?re innholdet i spr?kbruk og hvordan betydningsm?nstre ofte er knyttet til filosofiske tema og historiske utviklingslinjer. Hvordan vurderer du behov for begrepsanalyser som del av utviklingen av et forskningsopplegg og hvilke metoder bruker du som st?tte?
OPPGAVE 3: KVASIEKSPERIMENT
Hva kjennetegner kvasieksperimentelle design, og hvorfor tror du slike design brukes en del i pedagogisk forskning? Velg en problemstilling, og dr?ft hvorfor du mener denne IKKE egner seg til ? bli belyst ved hjelp av et kvasieksperimentelt design.
PED 4040, H?st 2015
Oppgave nr. 1
Dr?ft f?lgende p?stand:
欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sresultater basert p? det kontrollerte eksperimentet er n?dvendigvis mer valide enn resultater fra studier basert p? Grounded theory.
Oppgave nr. 2
Det semantiske teorisynet: Hva sier dette teorisynet om hva en teori er? Bruk gjerne et eksempel. Hva mener du selv er den viktigste egenskapen ved teorier, og hvorfor?
Oppgave nr. 3
PERIODER OG PERIODISERING
Tidsaksen s?rpreger historieforskning og historiske framstillinger. Periodisering er innslag i historisk forskning som en ofte ogs? m?ter i annen pedagogisk forskning.
Gj?r rede for hvordan innf?ring i historisk metode tar opp tidsdimensjon og periodisering. Bruk gjerne eksempel fra pedagogisk forskning du kjenner der valg av ?rstall og betegnelser er karakteristiske innslag, og analyser de ut fra historiske metodeperspektiv.
PED4040 V?r 2016
Oppgave 1
EMPIRIN?RE ( data-oriented) METODER
Gj?r rede for karakteristiske trekk ved det som gjerne kalles empirin?re metoder, og dr?ft hvilke fordeler og ulemper bruk av slike metoder representerer n?r det gjelder ? kvalitetssikre pedagogisk forskning.
Oppgave 2
SANNHET
B?r sannhet v?re et m?l for forskningen?
Redegj?r for ulike sannhetsteorier og diskuter deres (eventuelle) plass og rolle i pedagogisk forskning.
Oppgave 3
TEMA OG N?KKELORD
Innslag i alle forskningsarbeider er klargj?ring av tema og begreper. De er ofte knyttet til historiske forandringer av betydninger og verdsettingsm?nstre. Gj?r rede for hvordan historisk metode kan gi oppmerksomhet mot tidstypiske trekk ved tema og n?kkelord. Bruk metodestoffet i begrepsdr?fting fra de to f?lgende sitater der ?enhetsskole? g?r igjen:
Utdrag fra en komitebetenkning til det matematisk-naturvitenskapelige fakultet fra 1928: komiteen er enstemmig av den opfatning at det vil v?re et overordentlig betydningsfullt fremskritt, om man kan skape den ?ekte? enhetsskole, en skoleordning som s? vidt mulig sikrer ethvert barn den samme rett til ? f? den til dets anlegg og evner svarende utdannelse, uten hensyn til foreldrenes stand eller stilling. En s?dan enhetsskole vil virke ulike rettferdigere enn den eldre ordning, idet den gir ethvert barn de samme chanser til ? utmerke sig og komme videre frem. Den vilde v?re v?rt viktigste v?ben i nutidens skarpe konkurranse landene mellom.
Fra: Ot.prp.nr.19 1934: Om lov om h?iere almenskoler. Bilag , s.62 Utdrag fra et intervju med professor Johs. Sandven fra 1999:
?jeg g?r ut fra at enhetsskolen har v?rt tenkt som at alle skal v?re med i samme skole, men ikke at alle skulle l?re det samme. …I denne sammenhengen synes jeg det er god grunn til ? skille mellom enhetsskole i betydningen en felles skole for alle elever og enhetsskole i betydningen en skole som gir ens behandling. Slik enhetsskolen har utviklet seg, er det noe med at m?lsettingen er tatt ganske bokstavelig. Her m? vi tenke nytt!?
Fra Skolen 1999 – 2000: Mellom forskning og skoleutvikling, s. 133
PED 4040, h?sten 2016.
Oppgave 1
FORSKNINGSBASERT KUNNSKAP OG FORSKNINGSMETODOLOGI
I en diskusjon om forskningsmetodologi blir det hevdet at kvantitativ forskning er mer forskningsbasert enn kvalitativ forskning.
Oppgave: Med utgangspunkt i din kjennskap til forskningsmetodologi, skal du lage et dr?ftende innlegg mot denne p?standen.
Oppgave 2
INDUKTIVE, DEDUKTIVE OG ABDUKTIVE SLUTNINGER
I forskning benytter vi oss av ulike m?ter ? resonnere og trekke slutninger p?.
Gj?r rede for sentrale kjennetegn ved induksjon, deduksjon og abduksjon og
bruk eksempler. Diskuter hvordan alle tre inng?r i forskningsprosessen.
Oppgave 3
PERIODISERING
Periodisering er innslag i historisk forskning som en ofte ogs? m?ter i annen
pedagogisk forskning. Gj?r rede for hvordan innf?ring i historisk metode tar
opp periodisering. Bruk gjerne eksempel fra pedagogisk forskning du kjenner
der valg av n?kkelord og betegnelser er karakteristiske innslag, og analyser de
ut fra historiske metodeperspektiv.
PED4040, v?r 2017
Oppgave 1
Hva er induktiv tenkning? Bruk eksempler til ? illustrere ulike former for induksjon, og diskuter styrker og svakheter ved induktiv tenkning brukt i forskning.
Oppgave 2
Hva vil det si ? historisere pedagogiske begreper? Hvordan kan de
historiske forskningsmetodene anvendes som redskap for slik historisering?
Bruk gjerne eksempler fra forskning om utdanning og pedagogikk.
Oppgave 3
Begrepsoperasjonalisering og begrepsvalidering er viktig i kvantitativ metode, men har ogs? relevans for kvalitativ metode. Gj?r rede for hvordan de to begrepene kan fortolkes og forst?s, b?de i en kvantitativ og en kvalitativ sammenheng, og bruk eksempler for ? vise hvordan begrepsoperasjonalisering og begrepsvalidering kan gj?res i de to sammenhengene.