Ola Stafseng: Sosialisering i vertikale og horisontale mønstre.
PED 4320 - 1.9.2008
1. Om Frønes & Ziehe
· Frønes: ISS, UiO; ungdomsklubber, barneforskning, ”På sporet av den nye tid”, kulturforskning, ”De likeverdiges” plass (=jevnaldersosialsering).
· Ziehe: Erziehungswissenschaft, Hannover Uni; ”Pubertät und Narzissmus” (1975), ”Kulturell frisetting og usedvanlige læreprosesser” (1983), ”Kulturanalyser – ungdom, utbildning, modernitet” (1993), på 2000-tallet: Modernitet, tradisjon, resakralisering, re-tradisjonalisering.
2. En generell hjelpemodell om vertikale/horisontale mønstre
· Margaret Mead 1971, ”Broen over generasjonskløften”
· Relasjoner mellom generasjoner, sosialisering som ”gyldige informasjonsstrømmer”
· Post-figurative (etterlignende) mønstre
· Ko-figurative (sammenlignende) mønstre
· Pre-figurative (foregripende) mønstre
· Føringer herfra mot Frønes & Ziehe
3. Horisontale mønstre, jevnaldersosialisering, generelt
· Møtet mellom jevnaldergruppa og pedagogikken, noen minner
· Noen begreper, play group (barnekulturforskningen), peer group (ungdomsforskningen, ”Among peers”), ”aldersklassens tyranni” vs. aldersblanding (Petersen, reformpedagogikk og pedagogisk forskning)
· Jevnaldergruppas primat i sosialisering og læring, ”lærerfri læring” og tysk ungdomsbevegelse, søsken, slekt, venner og globale referansegrupper
· Historisk: Før-industriell tid (Sandin, charivari), industriell tid (avsondret skole, ”Guttene i gaten” av Sverre Steen), kunnskaps- og informasjonssamfunnet (”Barnas Super-TV”, eller autodidaktenes gjenkomst)
4. Utvalgte case eller eksempelområder
· Barnehagemyter om barns sosialitet, fra Piaget til Lars Jalmert (1980), Stein Bråten og Gunvor Løkken (begge siste 10 år)
· ”Barnas egen kultur”, barns lek, meta-linguistisk kompetanse (Ingvar Lundberg), frilek vs. barnehage/SFO, ”pedagogisk lek”
· Ungdomskultur som ”ungdommens egen kultur”, historiske konjunktursvingninger, moralske panikker, pedagogisk frykt for lav-/høy-kultur (Erlin Bjurström). Hva er grunnene til pedagogisk antagonisme - estetisering?
· IKT-utvikling og mer generelt forholdet mellom ”formal, informal and non-formal education” i kunnskapssamfunnet
5. En hjelpemodell for å forstå Ziehes anliggende
· Voksenkultur vs. ungdomskultur, fra generasjon ”an sich” til ”für sich” (jfr. klasse, kjønn, etnisitet) = generasjon som aktualitet
· Å ha sin ungdom til riktig tid og sted – generasjonsenheter og eksempler som pro-, mot- og problemkulturer (1960/80-tall), gjennomstrømning og historisitet
6. Post-avtradisjonalisering hos Ziehe
· Flanøren, observatøren og kommentatoren Ziehe, om skolens aura, generasjonsoppgavens fortryllelse, og forbeholdet om observasjonenes gyldighet for minoritetsungdom
· Generasjonsforholdet i en kontinuerlig moderniseringsprosess, egenbelønning og egendynamikk i ”det nye”, ”det ukjente”, avantgardens (selv)fortryllelse, ”entelechy” som bensin (Mannheim 1952) – eksempler på pedagogiske krefter
· Hovedpoeng: Fortryllelsen er – som kulturell tendens – brutt. Alders- og kulturhierarkiene er borte som makt-, smaks- og disiplineringsforhold. All slags ”tradisjon” og retro er legio. NB: vertikale mønstre viker for horisontale.
· Til diskusjon: hva er de (sosial)pedagogiske konsekvenser? Eksempel: Skole som mainstream-kultur uten magi eller magnetisme, spenningen må søkes på risiko-arenaer med økende fallhøyde? Eller: Produktiv læring flytter ut av skolen?
Pensumref.: Frønes, Ivar (1994): De likeverdige. Om sosialisering og de jevnaldrendes betydning. Universitetsforlaget, Oslo. Side 61-89. (28 s.)
Ziehe, Thomas: Post-aftraditionalisering. Unges ændrede generationsforhold i dag. I: Tom Ritchie (red.): Relationer i skolen. Perspektiver på liv og læring. Billesø og Baltzer, Danmark. (15 s.)
Supplerende litteratur:
Erling Bjurström: Ungdomskultur, stil og smak. Borea, Umeå 2005.