Sensurveiledning UVEXFAC10 h?sten 2016
Oppgave 1:
Seminararbeidet under h?stens undervisning har konsentrert seg om paradokser og motsetninger som de i oppgaven nevnte tenkere har sett i oppdragelsen. Oppgaveteksten betyr en utvidelse av dette perspektivet, men en kan vente seg et tyngdepunkt i nettopp det paradoksale og motsetningsfulle i oppdragelsen. F?rste ledd i oppgaven er ? presentere en av filosofene som de s? som andre ledd skal diskutere i lys av en annen filosof. I valget av filosof ligger en viss profileringsmulighet n?r kandidaten velger en kontrast som er virkningsfullt. Generelt er vurderingskriteriet nok presisjonsniv? og forst?elsesdybde.
Sentrale pedagogiske tanker hos:
Jean Jacques Rousseau
Den ukjente barndommen. Hvordan kan man oppdra barn som man ikke kjenner dvs. som har en ukjent erfaringshorisont? Hvordan oppdra barn for en ukjent framtid?
Skillet mellom oppdragelse til mennesket og oppdragelse til samfunnsborger:
Oppdragelsen til seg selv. M?lestokken er hva personen trenger til sin utvikling til enhver tid. Naturen avgj?r.
Oppdragelsen til de andre, til samfunnet. M?lestokken er hva samfunnet trenger. Samfunnet bestemmer. Menneske som funksjon og bruddstykke.
Naturen som rettesnor for oppdragelsen:
Barnets natur som ubetinget god (brudd med kristen tradisjon)
Oppdragelse som n?dvendig betingelse for ? v?re menneske. L?re ? leve. Evnen til opplevelse. Slave og tyrann som alternativ.
Korrektur av tradisjonell idé om pedagogisk allmakt
Individualisering
Ideen om de tre oppdragerne, tingene, menneskene, naturen:
Naturen som oppdrager? Modningsprosesser. Naturens primat.
Mennesket som oppdrager? Fornuftig bruk av forutsetninger
Tingene som oppdrager? Mottakelighet: det behagelige, det harmoniske, det fornuftige
Harmonisk samspillet mellom faktorene.
Noen praktiske konsekvenser:
Negativ pedagogikk
Den pedagogiske provins
Intimisering av foreldre-barn-forholdet (mor som ammer og far som oppdrager). Emosjonalisering.
Fysisk fostring
Helhetlig og optimal utvikling av alle anlegg.
Noen problemer – Ironi?
Forfatteren som udugelig oppdrager
Den unge oppdrageren (krav p? grensel?s kontroll)
Oppdragelsen som livsoppgave
Det foreldrel?se barnet
Det sunne barnet (medisinens skadelighet)
En unge fra milde himmelsstr?k (rasismen)
En unge fra rik eller adelig familie (fattige trenger ikke oppdragelse)
Oppdragelsen ute p? landet (by som maurtue)
Immanuel Kant
Spenningen mellom tvang og frihet
Disiplinering:
Dempe den naturlige villskapen
La barnet kjenne lovens tvang
Ikke bryte ned barnets vilje
N?ring og tilsyn
Etablering av gode vaner
Kultivering:
Kroppens: fysiske ferdigheter, lek
Sjelens: arbeid, undervisning, nyttig kunnskap
Sivilisering:
Til fellesskapet lokalt, nasjonalt, globalt
Normer, regler, maksimer, konkret, anvendelse, skikkethet
Absolutt lydighet
Moralisering:
Karakter, verdighet, oppdagelse av friheten, p?lagte oppgaver og eksempler
Frivillig lydighet
Johann Friedrich Herbart
Etablerer pedagogikken som en vitenskap ved grunnbegrepet om barnets formbarhet, danningsberedskap (bildsamkeit).
Oppdragende undervisning
Ingen oppdragelse som ikke underviser og ingen undervisning som ikke oppdrar.
Erkjennelse og deltakelse
Gj?re verden tilgjengelig for barnet
Appellen til deltakelse m? v?re forankret i barnets innsikt.
Appellen til l?ring m? v?re forankret i barnet stillingtagen.
Innholdet m? konstrueres, men slik at barnet oppfordres til selvstendig tenkning og handling.
Derfor er oppdragelsen estetisk og ikke etisk.
Pedagogisk takt
Takt anerkjenner barnet som et
?pent vesen
selvvirksomhet
selvstendighet
Begrepet forankret i teori-praksis-relasjon
Formidlende ledd
Middel til raske avgj?relser
Det betyr ikke praktisk sl?vhet, ikke mangel p? omtanke.
Det betyr ikke anvendelse eller omsetning av teori
Pedagogisk takt skapes gjennom praksis og teori.
Teorien forbereder, stemmer forstand og hjerte.
F?rst da blir praksis betydningsfull.
Spiralbevegelse.
Praktikeren legitimerer sin handling verken gjennom teori eller erfaring, men gjennom en samvittighetsfull ansvarsbevissthet
Den allmenne pedagogikken
Regjering:Regjering av barna betyr pedagogisk vold. Den har ingen oppdragende kvalitet. Den er ikke del av oppdragelsen. Stikkord: Trussel-Oppsyn-Autoritet-Kj?rlighet
Et moment av frihet i styring
Barnet er m?l i seg selv
Mangsidig interesse
Mangsidig: gjennom fordypning og besinnelse
Fordypning (? begripe):
Klarhet (analyse)
Assosiasjon (syntese)
Besinnelse (selvrefleksjon):
System (i forestillinger)
Metode (anvendelse til ny erfaring)
Spiralbevegelse
Interesse:
enhetsstiftende intensjonalitet
uttrykk for barnets selvvirksomhet
Oppmerksomhet (med hele sitt selv)
Forventning (om det nye)
Vilje (selvvirksomhet)
Fordre og handle
Oppdragende undervisning et sp?rsm?l om ? handle ansvarlig
Material side
Balanse mellom formal og material side
Innsikt i naturen og deltakelse i fellesskapet (religion og politikk)
Sammenheng mellom erkjennelse og deltakelse
Gjennom refleksjon og samtale.
Karakterstyrke
Er det mulig ? oppdra barnet til moralsk frihet?
Bildsamkeit – Besluttsomhet
Skillet mellom subjektiv og objektiv karakter
Bevissthet (objektiv)
Handlende instans (subjektiv)
Avgj?relser tas i et samspill mellom objektiv og subjektiv karakter.
Selvbestemmelse
Den moralske karakter
Person inng?r en relasjon til seg selv.
Tukt
Sakens evidens
Den voksne m? holdet barnet fast
vedvarende provosere
gj?re oppmerksom p? forhold
avkreve en stillingtagen
bestyrke det i det selvstendige arbeid
Selvvirksomhet og Bildsamkeit
John Dewey:
Behovet for en teori om erfaring:
Metodologisk: Erfaringsbegrepet er utviklet i konteksten av to pedagogiske posisjoner:
a) Oppdragelse er utfoldelse, en utvikling som kommer innenfra, her-og-n?
b) Oppdragelse er p?virkning, en forming som kommer utenfra, fortid.
I dag framtrer motsetningen som den mellom tradisjonell og progressiv pedagogikk. Gjentatte ganger argumenterer Dewey mot en enten-eller-tenkning og for en syntese av de to posisjonene.
Kriterier for erfaring:
Erfaring har med personlig n?rv?r, aktivitet og en eksperimentell holdning overfor egen aktivitet ? gj?re.
Oppdragende erfaringer vs. ikke-oppdragende.
Kontinuitet og samspill som sentrale dimensjoner i erfaringen.
Kontinuitet og samspill:
Vane – en grunnleggende mottakelighet og en grunnleggende m?te ? m?te utfordringer p?. Positiv og negativ sammenheng mellom fortid og framtid.
En erfaring forandrer holdningen (indre betingelser).
En erfaring forandrer ogs? de ytre betingelser for videre erfaring (ytre betingelser).
Erfaringen er sosial. Den virkeliggj?res bare i et gruppefellesskap.
Situasjoner: et samspill mellom subjektive ?nsker, hensikter, f?lelser og de objektive betingelser. Det moderne samfunn gir andre forutsetninger for erfaring enn samfunnet for 200 ?r siden.
Den voksne som nekter ? veilede svikter kontinuitetsprinsippet p? to m?ter. Hun er ikke trofast mot sin egen erfaring. Hun er ikke trofast mot det faktum at erfaringen er sosial.
Sosial regulering:
Den individuelle handlingen reguleres av hele situasjonen (lek som paradigmatisk for handlingsreguleringen).
Regulering gjennom aktivitet og fellesskap.
Folkeskikk?
Frihetens vesen
Intellektuell, moralsk frihet: Sette seg m?l, velge og samordne midler, vurdere konsekvensene av gjennomf?ringen
Bevegelsesfrihet (bare et middel)
Selvkontroll vs. emosjonenes diktat
Demokrati som ideell betingelse for erfaring.
Betydningen av m?l:
Impuls + Plan: Observasjon av objektive vilk?r og betingelser, viten om hva som har skjedd tidligere i lignende situasjoner (inkludert r?d og lagret viten om det), et samsyn av det observerte med det en vet fra f?r
Fagenes orden:
Utgangspunkt i elevens hverdag og fram til faglig orden: Planmessig
a) utvidelse og
b) systematisering av erfaringsomr?det (kontinuitetsprinsippet).
c) Eksperimentell metode.
Oppgave 2:
Utdanning og barndom
Redegj?r for sentrale epoker i utviklingen av alminnelig skolegang i Norge fra
1700-tallet fram til i dag. Legg vekt p? hvordan det har endret rammene for
barndom og oppvekst det siste hundre?ret.
------------------
Fra 'Hva l?rer du?'
Delen om 'barndommens historie' skal gi deg kunnskap om
■hvordan barndom konstitueres og skapes over tid
■hvordan skiftende ideologier om oppdragelse, oppl?ring og omsorg kommer til uttrykk i ulike historiske epoker
■hvordan pedagogiske og spesialpedagogiske ideer nedfeller seg i ulike institusjonsmodeller over tid
------------
Fra pensum gir boka av Thuen informasjon om historisk utvikling av barndom og oppvekst og om skolegang i Norge. Kandidatene skal vise at de kjenner de viktige utviklingslinjene i norsk skoles historie. Ut fra oppgaven vil det v?re en styrke om besvarelser belyser samspill mellom utvikling av folkeskole, grunnskole og dagens lange grunnoppl?ring og bredere endringer av barndom og oppvekst.
Utviklingen av barndom og skole i norsk sammenheng gir samtidig mange muligheter for kandidatene til ? trekke inn tema fra andre deler av pensum. Besvarelser som bruker mulighetene til ? ta opp forbindelse mellom historiske tema og mer generelle pensumtema godt skal krediteres for det, jamf?r ogs? andre og tredje punkt i utdraget fra 'Hva l?rer du'