UV9001 – Kurs i vitenskapsteori
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Emnet tilbys som et sammarbeidsprosjekt mellom fakultetets tre enheter IPED, ISP, ILS.
Kursansvarlig: Professor Tone Kvernbekk.
Kurset omfatter tre samlinger, hver med to kursdager.
Emnet er revidert f?r v?rsemesteret 2012.
Vitenskapsteorien kan ikke behandles uavhengig av de virksomheter som vitenskapen beskjeftiger seg med. Det utdanningsvitenskapelige feltet er mangslungent, og det er verken hensiktsmessig eller mulig ? avgrense dette p? en entydig m?te. Likevel er det noen kjennetegn som kan sies ? v?re s? sentrale i dette feltet at de b?r avspeiles i forskeroppl?ringens vitenskapsteoretiske del.
Et grunnleggende fenomen i utdanningsvitenskap er selvsagt utdanning, i f?rste rekke utdanning som formell, organisert virksomhet. Vi taler her om utdanning som en av samfunnets sentrale institusjoner, og utdanning som kulturelt, sosialt og politisk fenomen. Selv om organisert utdanning utgj?r et tyngdepunkt i utdanningsvitenskap, er andre former for utdanning og beslektede virksomheter viktige felter for utdanningsvitenskap. I allmennpedagogikken er s?ledes oppdragelse, undervisning og danning kjernefelter. I spesialpedagogikken er slike relasjoner mellom individ og samfunn som ofte gis benevninger som ”funksjonshemning”, ”spesielle behov” og liknende sentrale fenomener. I fagdidaktikken er utdanningsfagenes legitimering, samfunnsmessige relevans, deres kunnskapsorganisering og betydning for utformingen av undervisning og oppl?ring viktige studietema.
Utdanning forutsetter l?ring og har l?ring som m?l. Dette er alts? et annet kjernebegrep innen utdanningsvitenskap. Et tredje kan sies ? v?re undervisning, og i videre forstand, kommunikasjon. L?ring og undervisning bygger p? kommunikasjon mellom akt?rer og ulike typer av representasjoner. Den samfunnsmessige og teknologiske utvikling skaper nye former for representasjoner. Forholdet mellom utdanning, l?ring og informasjons- og kommunikasjonsteknologi blir dermed et viktig felt.
Det ligger utenfor rammen av denne skissen ? g? n?rmere inn p? karakteristika ved utdanningsvitenskap. Vi vil avslutningsvis n?ye oss med ? peke p? en dimensjon av stor relevans i vitenskapsteoretisk sammenheng: forholdet mellom teori og praksis. I en mer avgrenset betydning er det her blant annet tale om forholdet mellom ulike typer av faglig-vitenskapelig virksomhet, i s?rlig grad forholdet mellom forskning og profesjonsut?velse.
En del vitenskapsteoretikere vil her skille mellom s?kalt vitenskapsinterne og vitenskapseksterne prosesser. Det er etter v?r oppfatning helt n?dvendig i en vitenskapsteoretisk skolering p? doktorgradsniv? innen utdanningsvitenskap ? behandle s? vel interne som eksterne prosesser – og sammenhenger mellom dem.
For sp?rsm?l, ta kontakt med seniorkonsulent Anne Elvigen Evandt,
Hva l?rer du?
Generelt om kursets form?l
Kurset skal
1) styrke den enkeltes grunnlag for arbeid med egen avhandling, og
2) gi en viss breddeorientering innenfor sentrale vitenskapsteoretiske
sp?rsm?l.
De to form?lene henger n?ye sammen. Blant annet vil en viss breddeorientering v?re viktig for ? bidra til ? gi den enkelte et best mulig grunnlag for refleksjon over og dr?fting av vitenskapsteoretisk tiln?rming i egen avhandling.
Det gis rom for stor grad av fleksibilitet og valgmuligheter med hensyn til lesestoff og problemstillinger for dokumentasjonen. Samtidig har kurset en kjerne som omfatter sentrale vitenskapsteoretiske problemstillinger.
Kursets innhold
Kurset deles i en fellesdel og en valgfri del. Fellesdelen forutsettes ? utgj?re ca halvparten av den totale arbeidsinnsatsen.
a) Felles obligatorisk del
Fellesdelen er organisert tematisk, ikke i ”ismer”. De foresl?tte temaene er viktige i vitenskapsteorien og i epistemologien, og forskjellige –ismer kan trekkes inn for ? belyse dem. En slik oppbygging gj?r det lettere b?de ? ha et problemorientert fokus og ? relatere stoffet til egne prosjekter, metodiske overveielser etc.
Denne delen inneholder f?lgende hovedtemaer:
? Representasjon (kunnskap, teorier, modeller)
? Spr?k, tolkning, observasjon
? Legitimering
b) Valgfri del
Den valgfrie delen, som normalt vil v?re n?rt knyttet til egen avhandling, vil i hovedsak anvende en problembasert tiln?rming innenfor brede, selvvalgte temaomr?der.
Ca halvparten av arbeidsinnsatsen b?r utgj?res av emner og litteratur som deltakerne velger. Selv om disse temaene b?r velges ut fra hva som vil v?re funksjonelt i forhold til eget avhandlingsarbeid, vil det v?re en fordel at grupper av deltakere arbeider sammen om utvalgte temaer.
Valgfrie temaer avhenger av hvilke l?rerkrefter som er disponible:
? Ontologi og epistemologi i utdanningspsykologi, med vekt p? l?ringsteori. Kognitive og sosiokulturelle perspektiver
? Utvalgte temaer fra samfunnsvitenskapelig filosofi
Opptak og adgangsregulering
Om m?lgruppene for oppl?ringen
Kurset vil v?re obligatorisk for deltakerne p? ph.d.-programmet ved UV-fakultetet. Har man tatt kurs i vitenskapsteori et annet sted eller ?nsker dette, er det mulig ? s?ke om dette.
Oppl?ringen i innhold og arbeidsformer tar hensyn til deltakernes faglige bakgrunn og – i s?rlig grad – deres avhandlingsarbeid.
Interne deltakere prioriteres ved opptak til doktorgradskursene. I den grad det er plass, er kursene normalt ?pne ogs? for s?kere fra andre institusjoner.
Doktorgradskandidater tatt opp p? program ved Universitetet i Oslo melder seg p? emnet via Studentweb
Andre s?krer benytter dette nettskjema
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Det forutsettes at s?ker er tatt opp p? doktorgradsprogram ved UV-fakultetet, eller ved et doktorgradsprogram ved en annen institusjon. S?kere med masetgrad/hovedfag kan s?ke og komme med, i den grad det er plass.
Undervisning
Kursets plassering i forskeroppl?ringen
For ? styrke muligheten til ? nyttiggj?re seg kursinnholdet i arbeidet med egen avhandling, anbefales det at kurset ikke tas helt i begynnelsen av forskeroppl?ringen, men f?rst etter at kandidaten har arbeidet en tid med eget prosjekt/egen avhandling. I en del tilfelle kan det v?re en fordel f?rst ? ha gjennomf?rt tematisk orientert(e) kurs. Det m? likevel v?re opp til den enkelte, i samr?d med veileder(e), ? vurdere n?r i oppl?ringsforl?pet det vil v?re mest hensiktsmessig ? gjennomf?re kurset i vitenskapsteori.
Innhold:
Oppl?ringen i vitenskapsteori organiseres som et kurs med tre samlinger; mellom samlingene arbeider deltakerne i mindre grupper i tillegg til det individuelle arbeidet. Det b?r gis mulighet til ? anvende andre organiseringsformer dersom det er hensiktsmessig og arbeids- og dokumentasjonskravene oppfylles.
Kurset omfatter ca 20 timer organisert undervisning i form av forelesninger og seminarer. I tillegg kommer deltakernes presentasjoner i mindre grupper.
Vitenskapsteoretiske problemstillinger krever tid til fordypning, refleksjon og diskusjon. Kurset b?r derfor strekke seg over noe tid. Hovedstrukturen ser slik ut:
Tid og aktivitet
Ultimo januar F?rste samling. Kurset starter med fellesforelesninger (2 dager).Etablering av mindre arbeidsgrupper
Februar Hver deltaker utarbeider notat (4-5 s.) i rimelig tid f?r andre samling. Dette sirkuleres p? epost til de andre deltakerne p? gruppen
Ultimo februar Hver deltaker kommenterer en a Annen samling: forelesning i spr?k/tolkning, gruppediskusjon (hver deltaker kommenterer en annen deltakers notat), samt forelesning(er) i valgfrie temaer (2 dager)
Mars-april Arbeid med utkast til fullt paper (10-12 sider)
Ultimo april Tredje samling. Forelesning over tema fra valgfritt omr?de og presentasjon av essays (1-2 dager).
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomf?rt og f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav p? ny undervisning. Dersom du har f?tt undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomf?rt eller f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning n?r det er ledig kapasitet.
Eksamen
Dokumentasjon og vurdering
Det innf?res en ordning med 1) arbeidskrav, som m? v?re innfridd i l?pet av kurset, og 2) dokumentasjon med formell vurdering.
1) Arbeidskrav. Det foresl?s at deltakerne utarbeider et kort notat (4-5 s) i l?pet av f?rste halvdel av kurset. Notatet kan dels ha stikkords form. Det skal presenteres muntlig under 2. samling, og hver av deltakerne f?r i tillegg i oppgave ? kommentere et notat.
Dette arbeidet gir funksjonell trening i sentrale forskeroppgaver. Temaet kan knyttet til deltakernes egen avhandling og/eller det kan bygge p? sentrale problemstillinger i kursets fellesdel.
2) Dokumentasjon med formell evaluering: Deltakerne utarbeider et vitenskapsteoretisk essay. Det kan gjerne v?re utformet med sikte p? ? inng? (helt eller delvis) i egen avhandling.
I arbeidet med dette paperet gis det veiledning av vitenskapelig personale (se nedenfor).
Paperet vurderes med Best?tt/Ikke best?tt. Dersom det vurderes til Ikke best?tt, gis det
anledning til ? bearbeide paperet videre med sikte p? godkjenning. F?r bearbeidingen skal kandidaten gis tilbakemelding med vurdering av paperet..
Vitenskapsteoretisk essay – genrebeskrivelse
Det er et krav at deltakerne p? kurset i vitenskapsteori m? skrive et essay som har tilknytning til en eller flere av de vitenskapsteoretiske problemstillinger. Essayet er i seg selv en l?s genre, og derfor vil vi beskrive genrekrav i tilknytning til det vitenskapsteoretiske essay som det vil bli lagt vekt p? i bed?mmelsen av essayene som leveres.
Det vitenskapsteoretiske essay skal ha en enhetlig problemstilling (eller eventuelt flere problemstillinger som er n?rt forbundet), og det skal v?re koherent dr?fting av den eller de problemstilling(er) som tas opp. Problemstillingen(e) b?r v?re av en slik art at det /de trenger avklaring. Problemstillingen(e) kan meget godt v?re knyttet til doktorgradsstudentens eget prosjekt. Essayforfatteren skal diskutere motargumenter mot egne posisjoner og slutninger. Analytisk dr?fting og faglig argumentasjon er et krav. En l?s sammensetning av argumenter godtas ikke. Temavalget skal godkjennes av en av fagl?rerne for kurset. Eksempler p? temaer som er godkjent, er f?lgende:
? Sidestilling av kunnskap? En diskusjon av kunnskapsformers status som bidrag i utvikling av l?ringstilbud ved kronisk sykdom
? Radikal konstruktivisme
? Kognitive og situerte perspektiver p? l?ring dr?ftet i lys av epistemologiske og ontologiske perspektiver
? Forforst?elsens betydning
? Computeren som metafor for kognisjon. Forklaringsmodell eller unders?kelsesredskap?
? CAs diskursanalytiske metode - positivisme eller sosialkonstruktivisme?
? Tre posisjoner til fortiden: historie fra observert fenomen til konstruert selvforst?else eller valgt virkelighetstolkning
? Konsekvenser av teorilading. Teoriers betydning for observasjon
? Didaktisk teoridanning om uteskole - et hermeneutisk prosjekt
? En kritisk dr?fting av tradisjonsm?tet mellom f?rskole og skole innenfor klasseromsforskning
? Pragmatismes epistemologi og ulike demokratikonsepsjoner. Et blikk p? realisme-antirealisme-debatten i neopragmatismens og diskursanalysens metodeteori
Problemstillingen(e) b?r v?re s? avgrenset(e) at de(n) lar seg behandle innenfor rammen av et vitenskapsteoretisk essay. Det vitenskapsteoretiske essay kan best? av en ren vitenskapsteoretisk diskusjon, men det kan ogs? ta for seg substansielle faglige problemstillinger og metodologiske problemstillinger s? lenge dr?ftingen av disse settes inn i et vitenskapsteoretisk perspektiv. Litteratur fra kurspensum eller annen relevant litteratur skal trekkes inn.
Et vitenskapsteoretisk essay b?r v?re p? 10-12 sider (1.5 linjeavstand 12 punkt Times Roman). Et essay som innleveres til godkjenning bed?mmes av to sensorer som gir en tilbakemelding til forfatteren av essayet. Essayet m? v?re godt nok for ? kunne godkjennes.
Veiledning
Under arbeidet med det notatet (arbeidskravet) skal deltakerne arbeide i mindre grupper og slik gir hverandre en form for kollegaveiledning.
Under utformingen av dokumentasjonen (essayet) som gir grunnlag for den formelle vurderingen, gis det tilbud om veiledning av vitenskapelig personale.
Innleveringsfrist for det vitenskapsteoretiske essay i v?rsemesteret er 1. juni og i h?stsemesteret 15.desember. Alle vitenskapsteoretiske essay som innleveres til godkjenning, oversendes f?rstekonsulent Anne Evandt ved UV-fakultetets sekretariat p? epost: a.e.evandt@uv.uio.no
Eksamensspr?k
Esay kan leveres p? norsk, nordisk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala best?tt/ikke best?tt. Les mer om karakterskalaen.
Sensur i v?rsemesteret er 1.juli og for h?stkurset 1.februar.
De som ikke f?r godkjent essay i f?rste omgang f?r 4 uker p? ? levere en revidert versjon. Hvis man misser den fristen, m? man vente til neste regul?re innleveringsfrist (1.juni/15.des).
Annet
Litteratur:
Litteraturoversikt: Det er utarbeidet en liste med pensum for fellesdelan av kurset, og forslag til fordypningsemner gjeldende for de obligatoriske temaene.Deltakerne oppfordres i tillegg til ? finne relevant litteratur selv.
Leselisten er ordnet tematisk, i henhold til de tre hovedtemaene som den felles komponenten er organisert i: Representasjon (kunnskap, teorier, modeller); Observasjon; tolkning, spr?k, Begrunnelse.
Leselisten er i alfabetisk rekkef?lge. LItteraturen er tilgjengelig i UVVIT9000 Course Reader, som kan kj?pes i Akademika
Dancy, J. (1994): Chap. 2 Knowledge, Chap. 4 Foundationalism, in Dancy
Introduction to contemporary epistemology. Oxford: Blackwell
Respectively 13 and 12 pages
Dewey, J. (1990): Ideas at work, in Dewey The quest for certainty. Carbondale:
Southern Illinois UP
24 pages
Gadamer, H.-G. (2003). Forst?elsens filosofi. Utvalgte hermeneutiske skrifter. Oslo:
Cappelen. Chaps. 4-6 and Epilogue.
74 pages
Giere, R. N. (1979, 3rd ed): Theoretical hypotheses, in Giere Understanding
scientific reasoning. Fort Worth: Holt, Rinehart & Winston
37 pages
Glasersfeld, E. von (1984): An introduction to radical constructivism. I P.
Watzlawick (red), The invented reality. New York: W.W. Norton
21 pages
Hacking, I. (1993): Evidence, in Hacking The emergence of probability.
Cambridge: Cambridge UP
7 pages
Hacking, I. (1995): What is scientific realism? and Reals and representations, in
Hacking Representing and intervening, Cambridge: Cambridge UP
respectively 10 and 18 pages
Hanson, N. R. (1958): Chap. 1 Observation, in Hanson Patterns of discovery.
Cambridge: Cambridge UP
26 pages
Hempel, C.G. (1966): Chap. 2 Scientific inquiry: invention and test, in Hempel Philosophy of
Natural Science. Englewood Cliffs: Prentice Hall
Kvernbekk, T. (2011): The concept of evidence in evidence-based practice. Educational
Theory, 61, 5, 515-532 (download from the web)
Philips, M. (2008): Chap. 8 Deciding what to believe, in Philips The undercover philosopher:
A guide to detecting shams, lies and deceptions. Oxford: Oneworld
Popper, K. R. (1992): Chap. 5 The problem of the empirical basis, in Popper The
logic of scientific discovery. London: Routledge
18 pages
Ricoeur, P. (1998): Part 2 (Chaps. 4, 5, 6 and 7) Studies in the theory of
interpretation, and Chap. 8 The model of the text, in Ricoeur
Hermeneutics and the human sciences. Cambridge: Cambridge UP
90 pages
Suppe, F. (1989): Chap. 2.III The received view vs the semantic conception and
Chap.3.I Theories, in Suppe The semantic conception of theories and scientific realism. Urbana: University of Illinois Press
Respectively 9 and 4 pages
Woolgar, S. (1993): Chap. 2 Representation and the methodological horrors and
Chap. 5 Arguing science: discourse and explanation, in Woolgar Science:
the very idea. London: Routledge
Respectively 8 and 14 pages
Hvor kan du lese mer om disse emnene?
F?rst og fremst i b?kene som utdragene er tatt fra.
Ellers foresl?s f?lgende forsterkende litteratur:
Gadamer, H.-G. (1994): Truth and method. New York: Continuum Publishing
Company
Her er det s?rlig Part II “The extension of the question of truth to
understanding in the human sciences” som er relevant.
Harré, R. & Krausz, M. (1996): Varieties of relativism. Oxford: Blackwell
Discusses relativism in relation to meaning, knowledge, truth, morals
James, W. (1991): Pragmatism. Buffalo, NY: Prometheus
Kirkham, R. L. (1997): Theories of truth. Cambridge, MA: MIT Press
Provides an overview of correspondence theory, coherence theory and pragmatic truth theory. Complements and problematises James
Kj?rup, S. (1996). Menneskevidenskaberne: problemer og traditioner i humanioras
vidensskabsteori . Fredriksberg: Roskilde Universitetsforlag
Lakatos, I. & Musgrave, A. (1989) (red): Criticism and the growth of
knowledge. Cambridge: Cambridge UP
The whole book is a discussion of the concept of paradigm, with a response from Kuhn
Laudan, L. (1990): Science and relativism. Some key controversies in the
philosophy of science. Chicago: University of Chicago Press
Discusses inter alia theory-ladenness (on Hanson), under-determination and holism (on Quine), incommensurability (on Kuhn)
Newton-Smith, W. H. (1981): The rationality of science. London: Routledge
Commentary book – chapters on observation and truth, on Popper,
Kuhn and Bloor (as a representative of “the strong programme”)
Putnam, H. (1992): Representation and reality. Cambridge, MA: MIT Press
Critical writing on meaning, reference, truth and functionalism
Scheffler, I. (1985): Science and subjectivity. Indianapolis: Hackett
Deals with the problem of objectivity in science. To be recommended
Suppe, F. (1977): The structure of scientific theories. Urbana: University of
Illinois Press
Parts I – V, pp. 3-233
This work deals with logical positivism’s conception of theory, and the general (opinion of the weaknesses of this view of theory) criticisms of this conception. In addition there is a good critical discussion of the central theorists within the Weltanschauung approaches, including Thomas Kuhn and Norwood Hanson, as well as a general critique of such approaches.
Taylor, C. (1990): Philosophy and the human sciences. Philosophical papers 2.
Cambridge: Cambridge UP
Part I Philosophy and social sciences will be relevant. It contains inter alia the article “Interpretation and the sciences of man”
Syllabi for the topical specialisations vary and will therefore be presented by the course teachers
Se for ?vrig emnebeskrivelsen fullt ut.