Ern?ringsforskning kan bidra til ? gi mennesker et bedre liv

Jacob Juel Christensen er klinisk ern?ringsfysiolog og jobber som forsker tilknyttet forskningsgruppen for klinisk ern?ring og aterosklerose.

¨C  Jeg forsker p? hvordan genetikk og livsstil p?virker kolesterolet i blodet  og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@en min involverer b?de friske barn og voksne, og gravide kvinner og familier med arvelig h?yt kolesterol (famili?r hyperkolesterolemi eller FH).

Christensen forsker, p? mat og helse. Han har studert hvordan genene dine p?virker hva kroppen din trenger, og hva innholdet i maten betyr for kroppen og helsen v?r. 

Han har, blant mye annet, vist frem forskningen sin for ungdom p? UiOs ?pen dag og Gutter og Livsvitenskap.

Hva er det mest spennende med din jobb?

¨C Det er mange sider ved det ? jobbe som forsker som appellerer til meg. Helt overordnet s? handler forskning om ? produsere kunnskap. Selv om alle former for kunnskap har verdi i seg selv, s? er det gjerne den kunnskapen som har ?penbar nytte for folk flest som vi gjerne snakker mest om, forteller Christensen.

Han jobber p? Avdeling for ern?ringsvitenskap p? Universitetet i Oslo, hvor forskerne produserer kunnskap om ern?ring som bidrar til at befolkningen f?r et lengre og bedre liv og helse, med mindre sykdom.

¨C  Det appellerer til mine grunnleggende verdier, og gj?r at jeg ser p? ern?ringsforskning som noe verdifullt. Det motiverer meg, sier han.

¨C  Jeg har mye frihet til ? jobbe slik jeg ?nsker, og styrer arbeidshverdagen min i stor grad selv. Dessuten legger jobben min til rette for b?de faglig og personlig utvikling, noe jeg setter stor pris p?.

Hvordan er en typisk arbeidsdag?

¨C  Jeg er involvert i b?de kliniske kostholdsintervensjoner og epidemiologiske studier, der jeg blant annet har ansvar for statistiske analyser, sier Christensen.

¨C  Jeg benytter metoder fra biostatistikk og bioinformatikk til ? analysere data p? leting etter potensielle biomark?rer for b?de kostinntak og hjerte-karrisiko. S?rlig er jeg interessert i hvordan eksponering tidlig i livet muligens kan p?virke risiko senere i livet, utdyper han.

Christensen er en del av The Nordic Nutrition Recommendations 2022 (NNR2022)-komiteen, som jobber med oppdateringen av de nordiske n?ringsstoffanbefalingene og matvarebaserte kostr?d.

¨C  Jeg hadde ogs? nylig en bistilling som forsker i et nordisk Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sprosjekt tilknyttet European Food and Safety Authority (EFSA) der vi gjorde kunnskapsoppsummeringer for ? se n?rmere p? anbefalt ?vre inntak for diverse n?ringsstoffer, som vitamin A og betakaroten, folat, jern, vitamin D, mangan, og vitamin B6.

Hva liker du best ved jobben din?

¨C Ved ? jobbe som forsker ved Universitetet i Oslo setter jeg pris p? ? v?re del av et st?rre felleskap av forskere innen ern?ring. Dette handler vel om det iboende behovet vi har for ? h?re til en flokk. Mange er opptatt av hvordan kostholdet v?rt p?virker helsa v?r, og den flokken jeg er del av besitter kunnskap som derfor er etterspurt. Det er fint.

Christensen legger til at en annen og viktig grunn til at han valgte ? jobbe som forsker er at han har v?rt omgitt av st?ttende og gode kollegaer og ledere.

¨C Det er motiverende ? jobbe i et milj? som st?tter deg, og som setter pris p? ditt bidrag. Og ? jobbe et sted der man kan v?re en som st?tter og hjelper andre, sier han.

Hvordan er utdanningen din fra klinisk ern?ring relevant i denne jobben?

¨C  Som klinisk ern?ringsfysiolog utdannet ved Universitetet i Oslo har jeg et solid grunnlag for ? bli en god ern?ringsforsker innen flere relevante subdisipliner, slik som klinisk ern?ring, molekyl?r ern?ring eller ern?ringsepidemiologi, sier Christensen.

Utdanningen er forskningsbasert, og er derfor direkte relevant for videre forskning. S?rlig det siste ?ret av studiet og arbeidet med masteroppgaven er i praksis forskning, s? terskelen er nok ikke s? h?y for ? g? videre til en stipendiatstilling som leder frem til en doktorgrad.

Terskelen nok er litt h?yere for ? g? videre med en postdoktorstilling og helt videre til en karriere innen forskning, men et faglig sterkt og relevant grunnlag for ? gj?re nettopp det, det har man absolutt, mener Christensen.

Hvorfor valgte du ? studere klinisk ern?ring?

¨C  Jeg var tidlig interessert i trening og ern?ring, og gikk blant annet p? Idrettslinja p? Asker videreg?ende. Etter milit?ret valgte jeg ? ta opp en del realfag p? Bj?rknes (kjemi, fysikk, matte, biologi og biokjemi), og der ble jeg eksponert for hittil ukjent verden av ern?ring p? molekylniv?, forteller han.

¨C   L?rerne der var ikke bare motiverende undervisere, men ogs? gode veiledere for videre veivalg - jeg fikk vite at studiet i klinisk ern?ring virket godt og i tillegg ledet frem til en autorisasjon som klinisk ern?ringsfysiolog. Da var valget enkelt for min del. 

Christensen har ogs? v?rt aktiv i ern?ringsstudentenes fagutvalg gjennom forskjellige verv. Etter studiet var han ogs? aktiv i den fagpolitiske foreningen, KEFF.

Hvilke tips har du til ferske studenter som tenker p? jobbmuligheter etter studiene?

¨C Jeg tenker at det er lurt ? drive litt selvransakelse. Tenk for eksempel gjennom: 

• Hva er det du mestrer? Hva er du god til? Mestring er en fin kilde til motivasjon. 
• Hva liker du ? gj?re? Det du liker vil du ogs? p? sikt kunne mestre. Det hjelper kanskje n?r du skal ta de vanskelige livsvalgene? 
• Hva er det du kan gj?re som noen andre har behov for? Det er fint om arbeidet du gj?r blir verdsatt av andre. 

¨C Ikke tenk snevert rundt hva slags type arbeid du kan p?ta deg - g? ut bredt. Da ?pner det seg mulighet for ? s?ke p? langt flere forskjellige typer stillinger. Tenk ogs? p? hvilke milj?er du kjenner, og som virker ? ha godt arbeidsmilj? og gode ledere, avslutter han.