F?lgende undervisnings- og l?ringsformer benyttes i studieprogrammet for klinisk ern?ring:
Forelesninger
I l?pet av en uke kan undervisningen inkludere inntil 8 timer forelesninger i uka. Noen emner vil, p? grunn av det faglige innholdet, kunne inkludere undervisningsuker med mer enn 8 timer forelesninger.
- Forelesningene skal fungere som:
- En introduksjon til et tema
- Overblikk over et fagomr?de
- En oppsummering av det nyeste p? et fagfelt
- Supplement til l?ring i gruppene p? enkelte, vanskelige tilgjengelige temaer
Gruppeundervisning
Gruppeundervisning brukes der det er hensiktsmessig. Undervisningsformen brukes til ? la studentene jobbe sammen i grupper med ulike problemstillinger innen fagomr?dene. Gruppeundervisning innbefatter blant annet teambasert l?ring (TBL), problembasert l?ring (PBL), og l?ringsstyrt sm?gruppeundervisning i basalfag (LSB).
Seminarer
Seminarene er den mest studentaktive l?ringsformen. I seminarene er det studentene selv som presenterer resultat fra gruppearbeid, vitenskapelige artikler eller har plenumsdiskusjoner om sentrale temaer. Seminarene holdes for hele kullet samlet, og en veileder er tilstede.
Klinisk undervisning
Den kliniske undervisningen foreg?r hovedsakelig ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Lovisenberg Diakonale Sykehus. Det er mer enn 50 kliniske ern?ringsfysiologer involvert i den kliniske undervisningen.
Undervisningen skjer i form av forelesninger, gruppeundervisning og klinikk. Klinikk er undervisning med presentasjon av en eller flere pasienter, som enten er til stede eller presenteres muntlig, p? video, eller lignende. Det kliniske tilfellet kan v?re utgangspunkt for ? diskutere diagnostikk eller ern?ringsbehandling.
Praktiske kurs
Praktiske kurs brukes om den undervisning der studentene selv gj?r praktisk arbeid. Det gjelder for eksempel: matlagingskurs, laboratoriekurs, kurs i kostholdsregistreringsmetoder, mikroskopikurs, disseksjon eller lignende. Slike kurs foreg?r i en avgrenset tidsperiode fra noen timer opp til en uke.
P? kurs kan studentene deles i mindre grupper, avhengig av fysiske rammebetingelser. Det er en eller flere veiledere til stede. Kurs inng?r som deler av et emne.
Ferdighetstrening
Ferdighetstrening foreg?r ved Ferdighetssenteret for kliniske ern?ringsfysiologer ved Senter for klinisk ern?ring og Avdeling for ern?ringsvitenskap. Her brukes spesielt utstyr for ? l?re kliniske ferdigheter som er viktige for fremtidig yrkesut?velse.
Utstyret best?r av m?leinstrumenter for m?ling av bioelektrisk impedanse som gir et m?l p? muskelmasse og fettmasse, indirekte kalorimetri for m?ling av energiomsetning, videokamera for filming og analyse av tenkte pasientsituasjoner, apparater for m?ling av gripestyrke samt kalipere for m?ling av muskel- og fettmasse i felt.
Undervisningen foreg?r i l?rerstyrte grupper p? ca. 6-8 studenter. Ved Ferdighetssenteret f?r studentene praktisk trening i ? gj?re antropometriske m?linger, vurdere ern?ringsstatus og bruke screening-verkt?y for underern?ring.
Studentforskning
Som en del av undervisningen vil studentene planlegge og gjennomf?re en ern?ringsintervensjon p? seg selv, inklusive m?ling av ern?ringsrelaterte faktorer i biologiske pr?ver, bruk av ?state-of-the-art? laboratorieteknikker, statistiske analyser av dataene og utarbeidelse av en vitenskapelig artikkel skrevet etter normene for publisering i vitenskapelig tidsskrift.
E-l?ring
Ved e-l?ring f?r studentene presentert l?restoffet via web. Undervisningsformen brukes b?de for l?ring av kunnskap og for praktiske ferdigheter. Lyd, tekst, bilder, animasjoner og video benyttes for ? illustrere forskjellige praktiske prosedyrer.
Undervisningen er interaktiv; studentene svarer p? flervalgssp?rsm?l og f?r respons umiddelbart. Studentene kan gjennomf?re e-l?ringen hjemme p? egen datamaskin eller p? egne PC-stuer.
Praksisstudier
Praksisstudiene f?lger Forskrift om nasjonal retningslinje for klinisk ern?ringsfysiologutdanning - Lovdata
Praksisstudiene er utformet slik at l?ringsutbyttene oppn?s. Praksisperiodene utgj?r 14 uker, og er fordelt over hele studiel?pet. Fire uker foreg?r i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og seks uker foreg?r sammenhengende i spesialisthelsetjenesten.
Praksis er en integrert del av utdanningen der teori underbygger det praktiske arbeidet. Det er en naturlig progresjon i faglig dybde og kompleksitet gjennom studiel?pet. Praksisstudiene skal fremme selvstendighet i arbeidet med pasienter og brukere. Gjennom praksisstudiene f?r studentene erfaring med tverrprofesjonelt 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ og oppf?lging av egne pasienter og brukere.
I l?pet av de f?rste to ?rene inng?r det tre ukers observasjonspraksis: en uke p? sykehuskj?kken, en uke p? sykehjemsavdeling og en uke hos klinisk ern?ringsfysiolog.
Underveis i studiet er det til sammen en ukes praksis innen behandling av livsstilsykdommer, samt tre ukers praksis i kommunen; en uke hos kef i bydel/kommune, en uke ved helsehus/sykehjem og en uke ved frisklivssentral/seniorsenter/barnehage.
Det er en progresjon i praksisens innhold, slik at studentene midtveis i studiet f?r gjennomf?re egne pasientkonsultasjoner under veiledning. All praksis tidlig og underveis i studiet er integrert i ulike emner og inng?r som obligatoriske arbeidskrav.
P? slutten av studiet har studentene et eget praksisemne i spesialisthelsetjenesten som g?r over 6 uker. Her skal studentene jobbe selvstendig, men har en klinisk ern?ringsfysiolog som praksisveileder. Emneansvarlig m? godkjenne praksis etter at studenten har vist ulike ferdigheter. Denne praksisordningen gjelder fra og med kull H21.
Oversikt over praksis i studiet
| 1.- 2. ?r | 3. ?r | 4.- 5. ?r |
|---|---|---|
|
3 ukers observasjonspraksis:
|
1 uke pasientkonsultasjoner hos kef 3 uker praksis i kommune:
|
|
Obligatorisk undervisning
Deler av undervisningen er obligatorisk. Det fremg?r av emnesidene hvilken undervisning som er obligatorisk.
Undervisningssted
Universitetet i Oslo, Domus Medica og diverse sykehus.
Eksamen, karaktersystem og evaluering
Studieprogrammet i klinisk ern?ring kan benytte f?lgende eksamensformer: Skriftlig digital eksamen
Skriftlig eksamen
Vurdering av skriftlig innlevert arbeid som del av skriftlig eksamen
- Mappeeksamen
- Muntlig eksamen
- Individuell skriftlig oppgave
- Masteroppgave
- Praktisk pr?ve
Karaktersystem
Ved studieprogrammet for klinisk ern?ring benyttes to vurderingskalaer: En todelt skala med vurderingen best?tt/ikke best?tt, hvor grensen for best?tt er oppn?dde 65 av 100 mulige poeng, og en seksgradert bokstavkarakterskala fra A til F.
Bokstavkarakterskalaen er basert p? en poengskala vedtatt av Programr?det ved avdeling for ern?ringsvitenskap i 2013. I emner med flere enn én eksamen m? samme vurderingsskala benyttes ved alle eksamenene.
Karakterskala for emner undervist ved avdeling for ern?ringsvitenskap
| Bokstavkarakter | Poeng/prosent |
|---|---|
| A (fremragende) | 91 - 100 |
| B (meget god) | 80 - 90 |
| C (god) | 65 - 79 |
| D (noks? god) | 55 - 64 |
| E (tilstrekkelig) | 50 - 54 |
| F (ikke best?tt) | <50 |
Eksamensspr?k
Eksamensoppgaver som blir gitt p? norsk skal foreligge p? bokm?l eller nynorsk i samsvar med den m?lformen eksamenskandidatene har valgt ved oppmelding til eksamen (jf. forskrift om studier og eksamener ved UiO § 5-4 f?rste ledd f?rste punktum). Eksamensbesvarelser kan leveres p? svensk eller dansk som alternativ til norsk bokm?l eller nynorsk (jf. forskrift om studier og eksamener ved UiO § 5-4 annet ledd). Eksamen i utvekslingssemesteret kan gis og besvares p? engelsk. Noen innleveringsoppgaver i l?pet av studiet skal skrives p? engelsk. Masteroppgaven kan skrives p? engelsk, norsk, svensk eller dansk
Masteroppgaven og s?knad til REK
Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) skal godkjenne alle medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter f?r de settes i gang. Det gjelder ogs? for masteroppgaver.
Masteroppgaven og s?knad til REK
Skikkethetsvurdering i studiet i klinisk ern?ring
Skikkethetsvurdering etter Lov om universiteter og h?yskoler § 4-10 omfatter ulike yrker der yrkesut?veren kommer i n?r kontakt med andre mennesker, slik som l?rerutdanninger og helse- og sosialfagutdanninger, deriblant studiet i klinisk ern?ring.
Den l?pende skikkethetsvurderingen skal foreg? gjennom hele studietiden. Dette er blant annet begrunnet ut i fra hensynet til pasienter og klienter som studentene er i kontakt med. Den enkelte students skikkethet skal vurderes l?pende b?de i den teoretiske og den praktiske delen av studiet.
Det viktigste virkemidlet for ? vurdere en student som uskikket ligger som f?r i selve studiet, ved at studenten f?r ikke best?tt til eksamen eller ikke godkjent praksis. Det ? vurdere en student som ikke skikket etter en s?rskilt sikkerhetsvurdering skal bare benyttes i helt spesielle tilfeller der andre virkemidler ikke har f?rt fram.