25 ?r etter at hun gikk ut d?rene p? Farmas?ytisk institutt som ?ferdig utdannet farmas?yt, er det lenge siden Christina Westerveld Haug har jobbet innenfor tradisjonelle farmasi?yrker. Hun tror det skyldes at hun liker seg n?r situasjonen er litt spennende og utfallet er usikkert.
– Jeg synes det er morsomt ? v?re i den fasen hvor jeg gj?r noe som er litt utenfor komfortsonen min. Da er det nytt og det gir l?ring, og det synes jeg er interessant. Det kan g? p? farmasi, men det kan g? p? helt andre ting ogs?, sier hun.
De siste fire ?rene har hun satset p? eget konsulentselskap og eget investeringsselskap. Begge deler med en satsing p? ?gründere. Flere av dem innen helse, men mange av selskapene hun ?jobber med ?driver innen helt andre sektorer, og hun har ingen spesiell satsing mot farmas?ytiske selskaper.
– Det er ledelse jeg brenner for, og det jeg synes er morsomt, smiler hun.
Farmasi kan brukes til alt
Vi m?ter Westerveld Haug p? hennes provisoriske kontor i lokalene til Dynatec i Askim. Hun jobber med Dynatecs datterselskap Nacamed som utvikler nanopartikler av silisium til ? levere legemidler. Hennes 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med Nacamed er beskrivende for mye av det hun har jobbet med gjennom karrieren. Hun sitter i styret og hjelper dem med ledelse og utvikling og har ikke mye med den konkrete produksjonen ? gj?re, men hun opplever at det er en fordel ? ha farmasikompetansen i bunn.
– Det er veldig relevant ? ha naturfags?bakgrunn, for da kan du v?re med p? ting som det her; du kjenner b?de forretningsutviklingsdelen, men ogs? faget, sier hun og viser til at hun ogs? er styreleder for Biochos som lager ?kologiske plantevernmidler av kitosan.
I tillegg mener hun det er flere elementer i farmasiutdanningen som gj?r farmas?yter godt forberedt til et bredere utvalg yrker enn mange kanskje tror.
– Det med kvalitet, det er noe som ?farmas?yter er veldig gode p?, og du kan bruke det i alle andre sammenhenger, sier hun og legger til at systematikken hun fikk drillet inn under farmasistudiet ogs? har ?hjulpet henne senere. Den kommer godt med n?r hun i et styre eller som konsulent skal forst? jussen og ?konomien som spiller inn p? selskapet.
Hun mener flere farmas?yter godt kan v?re mer bevisst hvilken kompetanse de har og ikke kun se etter stillinger og karrierer som lyser farmas?yt.
– Utdanningen du tar, er bare basis for det du skal gj?re senere. Du m? ikke n?dvendigvis hold deg innenfor det samme.
Tilfeldigheter og m?l
Gleden av ? drive en prosess og jobbe mot m?l var kanskje ogs? grunnen til at det ble farmasi p? Westerveld Haug.
– At det ble farmasi, var veldig, veldig tilfeldig. Jeg var glad i naturfag, og s? ville jeg ha noe hvor jeg visste hva jeg ble. Jeg ville ha et eller annet m?l, sier hun.
– Men jeg har v?rt forn?yd med det, alts?.
Mot slutten av studiene ventet hun sitt andre barn. Hun og mannen s? etter muligheten til ? flytte til ?stfold hvor begge hadde familie, og selv om hun var i innspurten med hovedfags?eksamen og det n?rmet seg termin, kastet hun seg rundt da det dukket opp en stilling som sykehusfarmas?yt i Askim. Hun husker at de ringte og ba henne til intervju omtrent da veene startet, og hun er glad de var velvillige og ansatte henne mens hun var i permisjon.
Sykehuset viste seg ? v?re et perfekt sted for henne.
– Det var lokalsykehus den gangen, det var ganske lite, og jeg rapporterte rett til sykehus?direkt?ren. S? da deltok jeg i en rekke r?d og utvalg p? sykehuset, fordi hvis du ville noe p? det sykehuset, s? ble du dratt med. Ingjerd Schou var direkt?r, og hun var veldig flink til ? dra med folk.
Multidosepioneren
I stillingen fulgte det med tilsyn i kommunehelsetjenesten, og det var starten hennes p? vei til det de fleste farmas?yter forbinder med henne: multidoser og som grunnlegger av Farmaka.
– Det prosjektet startet egentlig p? sykehuset. Jeg ble veldig godt kjent med hvordan kommunehelsetjenesten fungerte og tenkte: ??, herregud. En kan ikke bli gammel i det her. Det er jo bare tilfeldig hva folk f?r.? S? da kom jeg inn p? multidoseomr?det.
Hun begynte ? jobbe med planer om ?multidose p? sykehuset, men etter tre ?r ble sykehuset omorganisert og en del av ?Sykehuset ?stfold. Da forsvant litt av muligheten til ? involvere seg i mye forskjellig, og hun ?nsket ? se etter noe nytt. Schou p?pekte at Westerveld Haug kunne utvikle multidoseprosjektet selv, hun m?tte en som ville v?re med p? ? skaffe ?investorer, og apotekeren i Askim ga henne en jobb i ?overgangen, s? da var det bare ? sette i gang.
Hun fikk med seg investorer og et styre, fikk leveringsavtale med Holtung, kj?pte maskiner, og sammen med to teknikere i halve stillinger startet hun med 30 pasienter i Drammen i november 1999.
– Den f?rste gangen vi pakket, s? sto vi til klokken to p? natta og pakka. Alt gikk jo g?rent, minnes hun.
– Og da var jeg gravid igjen. Det var det ingen som visste, og jeg torde ikke si at jeg var gravid, men etter noen m?neder s? m?tte jeg jo det, ler hun.
Hun ansatte en farmas?yt til ? ta seg av ?produksjonsoppgavene hennes, men som ?gründer, eier og leder var det ikke s? lett ? gjennomf?re permisjon, s? hun var tidlig delvis tilbake.
– Han var med noen m?neder til han ble s? stor at han begynte ? krabbe rundt, og da kunne vi ikke ha ham der lenger. Han kunne jo ikke krabbe rundt der og spise tabletter.
– Han studerer faktisk farmasi. Jeg har ?overhodet ikke p? noen som helst m?te sagt at det b?r han gj?re. Men siden jeg hadde ham med p? jobb, s? er han sikkert belastet, legger hun til med et smil.
Suksesshistorie
Farmaka vokste fort, og v?ren 2000 hadde de 900 pasienter. Sett bort fra en fartshump da Lovisenberg Diakonale Sykehus, som utgjorde 25 prosent av produksjonen, bestemte seg for ? pakke selv, fortsatte oppgangen og de ble fort flere ansatte.
– Det var perioder vi m?tte omorganisere hvert halv?r fordi organisasjonen ikke stemte lenger, sier hun som etter hvert m?tte ta en avgj?relse om hva hun ville jobbe med. Hun kunne ikke jobbe med alt fra pakking og kvalitet til ledelse og HR.
– Da hadde jeg f?lt p? det at jeg likte ledelse veldig godt. Jeg synes det var mye morsommere enn detaljarbeidet, sier hun og ansatte derfor en kvalitetssjef og har siden kun tidvis og indirekte jobbet med farmasifag.
– Det var et bevisst valg. Det er mye ?morsomt ? drive med her i verden. Jeg m? ikke bare drive med fag. Jeg synes det med ledelse, forretningsutvikling og salg var ?interessant, sier hun og p?peker at det er viktig at det er noen som liker ? jobbe med ledelse og ikke ?undervurderer det omr?det.
P? slutten av 2004 var det behov for nye ?lokaler og store investeringer – de kj?pte fem nye pakkemaskiner. Samtidig hadde hele markedet endret seg med apotekloven. Hun bestemte seg for ? selge og forklarer at det var to grunner til beslutningen.
– Da jeg drev det mer eller mindre alene, s? f?lte jeg et enormt ansvar b?de for pasienter og ansatte. Da jeg solgte, s? tenkte jeg at dette er noe som lever og kan g? videre uten meg. Hvis jeg f?r en stein i hodet n?, s? er det noen som tar ansvar for ? rekruttere ny leder og betale regninger og s?nne ting.
– Med den nye apotekloven var vi des?s?uten helt prisgitt ? v?re med i en kjede. Hvis vi ikke hadde v?rt innenfor en kjede, s? kunne kjedene selv ha tenkt at dette kan vel vi starte opp ogs?. Da hadde jo alle kundene v?re v?rt borte fordi de var tilknyttet kjedene. S? vi hadde ikke s? mye valg.
Hun solgte til Alliance Healthcare og fortsatte som daglig leder i tre ?r f?r hun ?nsket noe annet.
– N? er det p? tide at jeg ser om det er noe annet jeg kan drive med her i verden, tenkte hun og fikk jobb p? kjedekontoret i Boots.
Hva er alternativet til multidose?
Etter ?rene i Farmaka har hun sett noen av diskusjonene rundt multidose som foreg?r. Hun har en viss sympati for de som har problemer i overtakelsene av anbud.
– Jeg vet jo hvor komplisert det er. Det er liksom ikke bare bare. Men s? tenker jeg vel kanskje ogs? at man kunne gjort mer for ? f? de overgangene til ? g? smidigere, sier hun.
– Men det er det ikke sikkert de vil, da, ler hun.
De som er kritisk til multidose som teknologi, har hun liten forst?else for.
– Multidose har sine utfordringer, og det er sikkert mye som kan gj?res for ? f? det enda mer optimalt, men hva er alternativet liksom? Er alternativet ? gj?re det s?nn som det var f?r? Nei. Jeg tror ingen vil tilbake dit.
Hun jobbet tre ?r i Boots med storkunde?markedet, f?r hun igjen kjente p? behovet for noe annet.
– Da kjente jeg p? at jeg savnet det operasjonelle, det ? v?re der det skjedde, det ? gj?re alle ting, alt fra ? kj?pe julegaver til ansatte til ? v?re med i produksjonen, det ? v?re der verdiene ble skapt. Det savnet jeg litt.
Samtidig lette Eurofins, som jobber med milj??analyser, etter en administrerende direkt?r, og de kunne ikke v?re mer forn?yd med ? f? en leder som hadde naturvitenskaplig bakgrunn.
Hun tok over ledelsen for 120 ansatte spredt utover flere avdelinger i Norge og rapporterte direkte til Brussel.
Kjemikere skj?nner ikke kroppen
I Eurofins var det ledelse som gjaldt, men ?selskapets hovedvekt er p? kjemiske analyser, og farmasien var alltid nyttig ? ha med seg.
– Det er mye kvalitetsarbeid der ogs?. Det er ikke fullt s? strengt som GMP, men tankegangen er den samme. Jeg synes at mye av det jeg l?rte som farmas?yt, fikk jeg brukt, sier hun og legger til at kvalitetsarbeid likner mye uansett bransje og viser til at en av hennes ansatte p? kvalitet fortsatte til en jobb med kvalitetsarbeid i bilindustrien.
Der ble hun igjen minnet p? hvilken spesiell kompetanse farmas?yter har.
– I Eurofins var det mange kjemikere. De kan kjemi, men de har veldig lite forst?else av hva den kjemien gj?r i kroppen. Det var jeg litt overrasket over. Kompetansen p? ? forst? ?hvordan ting faktisk p?virker kroppen, den er farmas?yter godt skodd til ? skj?nne, mens ?kjemikere forst?r ikke det p? samme m?te, sier hun og viser til at Eurofins jobbet mye med vann- og avl?psanalyser.
Kjemikerne er gode p? ? forst? de kjemiske reaksjonene, men har lite forst?else for hva det er som gj?r at noen stoffer er farlig, mens andre stoffer ikke er det. Hun oppfattet det ofte som at kjemikerne antok at hvis noe ikke ble brutt ned, var det farlig og vice versa.
– Det er jo ikke n?dvendigvis slik, men de skj?nner ikke den dynamikken mellom biologi og kjemi. De har ikke det inne s?nn som farma?s?yter har.
Westerveld Haug trivdes med ? lede Eurofins, og hun var med p? et stort l?ft i bedriftens historie, men etter sju ?r var det nok. Da hun etter seks ?r s? at bedriften p? vei mot nye utfordringer, f?lte hun det ville v?re bedre at noen andre tok over ansvaret.
Hun gikk til ledelsen og ba om endring og endte med ? lede Best Practice-arbeidet i den internasjonale milj??divisjonen. Da var hun ofte i Brussel og reiste rundt til laber over hele Europa, men jobbet stort sett fra hjemmekontor.
– Da f?lte jeg litt p? det der at jeg er ?veldig ekstrovert, og jeg liker ? snakke med folk.
S? det ? sitte s? mye p? hjemmekontor... jeg syntes det var tungt ? dra meg i gang. ?Ekstroverte mennesker trenger ? snakke for ? komme i gang, sier hun og var ikke tung ? be da Anja Westlye, som hadde fulgt henne fra Boots til Eurofins, foreslo ? starte et konsulentselskap i 2017, og de startet Consulting West.
– Vi har ikke noen ambisjon om ? vokse. Dette skal v?re v?r plattform ? jobbe ut fra, kunne ha den friheten vi vil ha og ha en god hverdag. Det er en enorm frihet, sier hun.
Ikke farlig ? ta sjanser
Etter ? ha pratet en stund inviterer Westerveld Haug oss med for ? se p? de provisoriske lokalene til Nacamed i tre kontainere p? tomta til Dynatec. Der m?ter hun professor ved Farmas?ytisk institutt, Jo ?Klaveness, som er nysgjerrig p? det bedriften driver med og stipendiat Marie Johnsen som skal inn i en stipendiatstilling i forbindelse med et prosjekt de har f?tt midler til fra ?欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sr?det. Nacameds store fortrinn er teknologien som er selvutviklet, og vi m? v?re forsiktig n?r vi tar bilder, men vi f?r v?re med n?r hun viser frem reaktoren som lager silisiumet.
Etter noen bilder, mens vi gj?r oss klare til ? streve oss gjennom det iskalde ?vinter?regnet i ?stfold, avslutter hun med ? oppfordre ?farmas?yter til ? v?re klar over all kompetansen de har og kanskje v?re litt mer risikovillig enn det som personlighet tilsier og farmasistudiet innprenter.
– Hvis ingen d?r, hvor farlig er det da? Hvis jeg skal holde et foredrag, hvor g?rent kan det egentlig g?? Blir jeg drept? Nei. Kan jeg drite meg ut? Ja, det kan jeg, men er det farlig? Nei, sl?r hun fast og sier det var slik hun tenkte da hun startet Farmaka og ble spurt om hun virkelig ville si opp en fast jobb og ta den risikoen. Det var ikke sikkert at det ville fungere, men var det s? farlig?
– Jeg er jo farmas?yt. Jeg f?r en jobb.
En lengre versjon av dette intervjuet er publisert av Norsk Farmaceutisk Tidsskrift. Gjengitt med tillatelse.