Lisa Marie ?Serumal Kronstad
- 29 ?r
- Master i farmasi fra Universitetet i Oslo, 2017
- Jobber som produksjons-farmas?yt, sterilproduksjon, Oslo universitets-sykehus Rikshospitalet
I sitt fjerde arbeids?r og sin andre jobb er ikke Lisa Marie Serumal Kronstad helt fersk i arbeidslivet, men husker godt hvordan det var ? v?re ny?utdannet. Og det er mye hun gjerne skulle visst da hun var ferdig p? studiet.
Det kanskje viktigste r?det hun har, er ? ikke stresse.
– Ta deg litt ferie f?r du begynner i jobb. Det vil jeg anbefale. Da f?r du slappet av litt etter masteren eller bacheloren og feiret at du er ferdig, sier hun.
Jobb f?r du
Har du en helt spesiell jobb du dr?mmer om eller et helt spesielt sted du vil jobbe, s? b?r du kanskje ta den hvis den er ledig, men en ting vet hun: Farmas?yter er ettertraktet.
– Jobb f?r du uansett. Det er jeg helt sikker p?. Jeg har ikke h?rt om noen som ikke har f?tt jobb etter studiet.
Hun h?per studenter f?r med seg at det finnes et bredt spekter av jobber for farmas?yter. Studiet handler mye om ? jobbe i apotek og en kan fort bli litt l?st til tanken om ? jobbe i prim?rapotek. Hun kunne ?nsket seg at noen fortalte henne litt mer om de forskjellige mulighetene da hun studerte.
– Jeg f?ler at det vi fikk h?re hele veien, var at 70 prosent av dere kommer bare til ? f? jobb i prim?rapotek, s? det er ikke s? mye vits ? tenke s? mye utover det.
Man er forberedt p? at det ikke er s? mange alternativer.
– Og s? kommer man ut av studiet, og det er flust av jobber overalt, sier hun og viser til at innenfor sykehusapotekene hvor hun jobber, utlyses det ofte stillinger som kan passe for nyutdannete. Det er ogs? en karriere hun virkelig kan anbefale.
– Kom til sykehusapoteket. Her koser vi oss, smiler hun.
Ikke v?r redd for ? s?ke
N?r du begynner ? s?ke jobb, er det bare ? s?ke p? alle jobber som h?res interessante ut og ikke la deg skremme av kravene som st?r i stillingsannonsen.
– Man m? v?re litt obs n?r man lesere s?knadene. Da st?r det ofte: krever produksjonserfaring, krever erfaring innen det og det. Mange vil helst ha folk med erfaring, men for ? f? gode arbeidstakere m? de ogs? ansette de som er nyutdannete, p?peker hun.
– S? ikke ikke send en s?knad, hvis det st?r det.
N?r det kommer tid for intervjuer, kan Serumal ?Kronstad betrygge med at intervjuer ikke er s? skumle som du kanskje tror.
– Jeg var veldig nerv?s p? det f?rste intervjuet. Jeg tenkte de kom til ? drille meg i interaksjoner og alt mulig, for det er det man er vant til fra studiet, men intervjuet var egentlig bare en hyggelig prat, sier hun og tror de fleste ser mer etter personlig egnethet og at du passer inn i gruppen enn akkurat hva du kan.
– Alle vet at det du l?rer p? studiet er viktig, mye glemmer du etter hvert, men du har det i bakhodet og kan lett hente det frem. Du begynner ? l?re n?r du begynner ? jobbe, og da plukker du ogs? frem det du trenger fra studiet, sier hun og legger til at det kan ogs? v?re greit ? vite at karakterer ikke er alt.
– Jeg sier ikke at karakterer ikke er viktig, men jeg f?ler ikke at det ble lagt vekt p? under jobbs?king, det var ikke noe de spurte om eller gikk gjennom under intervjuet.
Hun understreker at det ikke betyr at det bare er ? seile gjennom studiet uten ? tenke p? karakterer, men det er mange farmasistudenter som f?ler sterkt karakterpress.
– Vi farmas?yter tror jeg har litt s?nn good girl and good boy-syndrom. Du f?ler at hvis du ikke f?r en A, s? er det det samme som ? f? en F, men det er det ikke.
Dr?mte om jobben
Serumal Kronstads f?rste jobb var som produksjonsfarmas?yt p? Kreftsenteret ved Ullev?l sykehus.
– Hvordan var det ? begynne ? jobbe?
– Det var jo en tilvenning. Du blir sliten, ler hun.
– Jeg trodde jeg ble sliten under studiet, men det er en helt annen utmattelse. Det er s? mye nytt, og du har s? ekstremt bratt l?ringskurve de f?rste m?nedene. Jeg var s? sliten, og jeg dr?mte om jobben p? natta, sier hun og ansl?r at hun etter tre m?neder hadde kontroll p? jobben, og etter ett ?r f?lte hun seg utl?rt.
– Men s? kommer det noe nytt hele tiden, legger hun til.
Trygt med gode systemer
Hun var litt nerv?s da hun startet.
– P? Kreftsenteret holdt jeg p? med cytostatika som er veldig, veldig potente legemidler. Gj?r man feil, s? kan det v?re kritisk for pasienten. S? jeg trodde jeg skulle v?re veldig redd n?r jeg jobbet, men det f?lte jeg ikke i det hele tatt. Det er fordi sykehusapotekene har gode rutiner rundt produksjon. Du kan stole p? de rutinene selv om du kanskje gj?r feil; for mennesker gj?r feil, det vet alle. Hvis noe skjer, s? fanges det opp i sluttkontroll fordi det skal igjennom s? utrolig mange ledd og dobbeltkontroller f?r det kommer ut, sier hun og f?yer til:
– Og hender det at noe uforutsett skjer, s? er det p? en m?te ikke din feil. Det er veldig fint og betryggende generelt i hele Norge egentlig. Vi peker ikke finger p? at du og du gj?r feil, men at det er systemet som sviktet, og her m? vi finne en l?sning eller endre rutinene.
Planen var ? fortsette videre til en annen jobb ganske fort.
– Jeg var egentlig veldig bestemt p? at dette var min f?rste jobb, og her skal jeg kun jobbe ett ?r og s? skal jeg videre fordi jeg skal liksom innom alt, sier hun.
– S? gikk det ett ?r og jeg koste meg s? mye, og det var en s? fin gjeng ? jobbe med.
Bytte jobb
Hun ble i tre ?r, men da dukket det opp en stilling som var for fristende til ? si nei til.
Hun er ansatt som AST-farmas?yt (apotekstyrt legemiddeltilberedning, AST) og skal v?re en del av prosjekt Farmasitun som ser p? fremtidens legemiddelh?ndtering ved Oslo universitetssykehus (OUS).
– Det var vemodig ? slutte. Jeg var veldig usikker p? om jeg skulle gj?re det, men siden jeg fikk muligheten til ? kanskje v?re med p? utviklingen av sykehusapotekene, s? m?tte jeg bare ta den sjansen, sier hun som da hun snakket med NFT ventet p? at prosjektet skulle starte mens hun jobbet som produksjonsfarmas?yt p? Rikshospitalet.
N?r det gjelder ? lete etter en ny jobb, mener hun det er rimelig ? informere arbeidsgiver. De fleste har forst?else for at ansatte bytter jobber og ?nsker at arbeidstakere f?r muligheten til ? utvikle seg. Samtidig skj?nner hun at det i noen situasjoner ikke er s? lett ? v?re ?pen p? det. Hvis du virkelig vil bort, men ikke finner noe annet, er det kanskje ikke s? godt for 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sklimaet p? arbeidsplassen.
– For min del og min relasjon med sjefen, s? synes jeg det gikk veldig fint, men det var liksom litt ?aah? hvordan skal jeg si det.
Oppgavene varierer mye innen produksjon
H?sten 2019 arrangerte Norges Farmaceutiske Forening inspirasjonskveld for studentene, og Serumal Kronstad var en av ?tte relativt ferske farmas?yter fra forskjellige deler av bransjen som delte sine erfaringer til stor glede for studentene. En av tingene hun fikk sp?rsm?l om var konkrete arbeidsoppgaver.
Hun vet det ikke er s? lett ? se for seg hva en jobb faktisk inneb?rer, og noe hun synes er viktig ? f? frem er hvor variert produksjon er.
– Jeg tror mange, n?r de kommer ut av studiet, tenker at produksjon bare er produksjon og at du er innestengt i en kjeller. Jeg ble kjempeoverasket da jeg kom p? Kreftsenteret, fordi jeg trodde det bare var produksjon, og produksjon er hovedoppdraget, men det var ogs? mange andre oppgaver, sier hun og forklarer at hun jobbet en del med apotekstyrt medisinlager og var mye oppe p? post, snakket med leger, s? p? pasientkurver, holdt oversikt p? medisinrommet og svarte p? sp?rsm?l fra helsepersonellet p? sykehuset.
– Her p? Riksen er det litt mer i en kjeller, men det er en veldig fin kjeller, da heldigvis, ler hun og legger til at hun har varierte oppgaver n? ogs?. Blant annet har hun ogs? en del direkte kontakt med pasientene fordi avdelingen lager legemidler til mange hjemmepasienter.
Typisk arbeidsdag
Helt konkret varer hennes arbeidsdag p? Rikshospitalet fra ?tte til fire og inneb?rer som oftest flere forskjellige oppgaver.
– En typisk arbeidsdag er ganske variert, for vi har mange underavdelinger. Vi har alt av steril produksjon fra TPN (total parenteral ern?ring) og antibiotika til antivirale legemidler og antimykotika (soppmidler). En dag kan jeg v?re p? tilsettinger; da er det antibiotika antisopp og antiviralt med enkle opptrekk. S? kan jeg for eksempel neste dag g? over p? TPN som er til hjemmepasienter og barn som er p? sykehuset. Vi leverer ogs? TPN til sykehusapoteket ved Lovisenberg.
– Vi deler kanskje arbeidsdagen opp med at p? formiddagen holder jeg p? med klargj?ring, tar imot bestilling fra lege, tar rimelighetsvurdering av at dosene stemmer overens med antall kilo eller kropps?overflate til pasienten og at det tilsvarer det pasienten har f?tt tidligere, og s? beregner man hvordan det skal blandes: P? TPN gj?r vi for eksempel mye stabilitetsvurderinger. Hvis legen ?nsker ? ha mer magnesium i en pose, m? vi sjekke at det er stabilt i den posen med alle de andre stoffene. S? klargj?r vi selve produksjonen, sender inn p? lab, og s? kommer det ut igjen og vi tar en sluttkontroll p? at alt ser riktig ut og sender det ut med flere ulike typer transportmidler.
– S? har vi en del kontortid. Er man for eksempel studieansvarlig, er det mye kommunikasjon med ?monitorene fra firmaet som sponser studien, og du sitter med avtaler mellom sykehusapotekene og ?sponsorer eller sykehusapotekene og OUS.
F?rst publisert av Norsk Farmaceutisk Tidsskrift. Gjengitt med tillatelse.
