Feltarbeid en av de viktigste grunnene til at Sara Edland ville studere geofag. Hun holder n? p? med en mastergrad, og studiet er lagt opp slik at studentene f?r mye praksiserfaring i form av feltturer. Turene er varierte, fra dagsturer til Bygd?y for ? se p? fossiler, til ukelange turer til Jotunheimen for ? se p? isbreer og sporene de etterlater seg.
Feltarbeid er viktig for undervisningen
I forkant av feltturene jobber studentene med teori som er relevant for feltene de skal bes?ke. De jobber blant annet med bilder og kart for ? danne en grunnleggende forst?else.
– I emnet ?Geomorfologi? jobbet vi hele semesteret med omr?det rundt Nigardsbreen. Da syntes jeg det var veldig kult ? dra p? felttur og endelig f? se denne breen jeg hadde lest om og gjort flere innleveringer p?.
– N?r du har det foran deg, blir det mer virkelighetsn?rt. Du f?r en forst?else du ikke f?r av bilder, forteller hun.
Stort l?ringsutbytte i feltet
I feltet f?r studentene kunnskap om ulike landformer og prosessene bak dem, som hvordan tidligere klima har v?rt med p? ? forme landskapet.
– Vi l?rer om hvordan klimaet har v?rt tidligere. Kunnskapen kan blant annet brukes til ? finne naturressurser. For eksempel har steder hvor det tidligere har v?rt isbreer ofte mye sand, forklarer hun.
P? turen til Jotunheimen ble studentene ble delt inn i mindre grupper som skulle fokusere p? ulike karakteristikker av landformer som finnes rundt isbreer.
– Man f?r litt ulik spesialisering. Noen s? p? morenene, andre p? blomstrer og sedimentering og andre igjen p? elvene. Etterp? deler man data med hverandre for ? f? et helhetlig bilde.
En av teknikkene de l?rer i feltet er hvordan de skal bruke en smitthammer til ? m?le biologisk forvitring og finne ut hvor gammel en stein er.
– Det er laven p? steinen som gj?r at de forvitrer. Under isbreen er det ikke noe biologisk liv. Men n?r breen trekker seg tilbake, kommer laven. Dette kan man ogs? se p? st?rrelsen av laven p? steinene.
Smitthammeren sender et trykk inn i steinen, og s? mottar man et trykk tilbake. Trykket som mottas, m?ler hvor resistent steinen er. N?r signalet er svakere, betyr det at steinen er mer forvitret og alts? eldre.
M?lingene bruker de til ? estimere hvordan isbreen har beveget seg over tid.
– Dess n?rmere breen vi kom, dess yngre var steinen.
G?y ? jobbe med egne data
Selv om mye av feltarbeidet foreg?r ute, inneb?rer det mye etterarbeid i form av rapporter og statistiske analyser.
– Vi gj?r observasjoner basert p? hvordan landformene ser ut. Deretter gj?r vi m?linger for ? bekrefte observasjonene.
Hun sier at det er vanskelig ? vite n?yaktig hva som har skjedd basert p? observasjoner alene, og det er ofte mange ulike teorier og sterke meninger om hvordan ting har v?rt.
– Det er umulig ? rent faktasjekke, ettersom det er s? lenge siden isbreen var her. S? vi m? gj?re modelleringer ut ifra m?lingene og observasjonene, og la statistikken avgj?re om teorien v?r er riktig eller ikke.
– Etter feltarbeidet m? vi sette oss ned og faktisk jobbe med dataene vi har samlet inn. Men det er kjempeg?y ? jobbe med egen data, kanskje man ser noe spennende!
Feltturene bidrar til et godt studiemilj?
I Jotunheimen var studentene sammen i seks dager. Selv om Sara syns det var litt lenge, forteller hun at det bidrar til at man blir trygg p? de andre studentene.
– P? kveldene spiser vi middag sammen, har forelesninger og jobber med dagens observasjoner og datainnsamlinger i grupper.
Hun forteller at studentene har lyst til ? sosialisere p? kvelden, selv om de er slitne etter en lang dag i feltet og etterarbeid.
– Noen spiller spill, og andre organiserer turer eller quiz.
– Det er som en god gammeldags klassetur, og dynamikken p? starten av uka vil v?re helt annerledes enn dynamikken p? slutten, forteller hun.
Det er stort engasjement for felt i klasserommet.
– Geofag kan fort spille opp til debatt og diskusjon, og det er lettere ? diskutere med folk som har v?rt p? de samme feltturene, forklarer hun.
– Samholdet gj?r ogs? at et blir lettere ? stille sp?rsm?l i forelesningene.
Elsker felt
– Jeg elsker felt. I feltet blir jeg minnet p? hvorfor jeg studerer geofag.
Men hun p?peker at man ogs? kan v?re geolog eller geofysiker og sitte p? kontoret hele arbeidsdagen. Selv dr?mmer hun om noe annet.
– Jeg kunne gjerne hatt en jobb hvor jeg drar ut p? et treukers tokt hvert halv?r for ? gj?re m?linger! Det hadde ikke v?rt noe problem, sier hun med et smil.
Universitetet i Oslo tilbyr to studieprogrammer innen geofag:
Geologi og geografi handler om hvordan jorda er bygd opp og hvordan liv har utviklet seg. Studentene l?rer blant annet om jordplatenes bevegelser, hvorfor vulkaner har utbrudd, ?rsakene til istider, hvordan landskap blir til.
Geofysikk og klima handler om de fysiske lovene naturen er underlagt. Studentene l?rer om v?r, klima og havstr?mmer, og om prosessene bak naturkatastrofer som skred, flom og jordskjelv.
Studiet krever R2.
P? Geofag ved Universitetet i Oslo m?ter studentene forskere som er best i Skandinavia og helt i verdenstoppen i sine felt.