L?r om hvor vi kom fra – og hvor vi er p? vei
Hva er geologi og geografi? Kort fortalt er det l?ren om jorda vi bor p?. Som fagpersoner er vi interessert i hva som har skjedd p? jorda og hvordan den endres i dag. Geologi og geografi handler om hvordan jorda er bygd opp og hvordan liv har utviklet seg. Det handler ogs? om jordplatenes bevegelser, hvorfor vulkaner har utbrudd, ?rsakene til istider, hvordan landskap blir til – og mye mer. Feltarbeid og observasjoner ute i naturen er en viktig del av studiet.
For ? virkelig kunne forst? hva som skjer i naturen, vil du i tillegg til emner i geologi og naturgeografi ta emner i matematikk, fysikk, programmering og kjemi. Til sammen danner disse st?ttefagene et grunnlag og en verkt?ykasse for ? kunne fordype deg i det du er mest interessert i.
Etter det f?rste ?ret p? studieprogrammet velger du mellom studieretningene geologi eller geografi (naturgeografi):
- Geologi: Hvordan kan vi forvalte ressursene p? jorda p? en b?rekraftig m?te? Du l?rer om hvordan vi kan lagre CO2 i bergarter, ?rsaker til fortidens klimaendringer og istider, vulkaner, dannelsen av fjellkjeder og om fossiler og livets utvikling. Eksempler p? fag du l?rer mer om: mineralogi, bergartsl?re, sedimentologi, geokjemi og paleontologi.
- Geografi: Hva er mekanismene bak jordskred og hvordan finner vi kvikkleire? Hvordan p?virker klimaendringene isbreer og permafrost? Eksempler p? fag du l?rer mer om: geomatikk og jordobservasjoner fra satellitter, kartlegging med hjelp av droner og utviklingen av landskap. Du vil ogs? l?re om GIS, geomorfologi, glasiologi og hydrologi, og om ulike geofarer som flom og skred, og hvordan vi tilpasser oss disse n?r de opptrer oftere.
Ved Institutt for geofag har vi i tillegg et bachelorprogram i geofysikk, klima og meteorologi. Har du R2 fra videreg?ende og er ekstra interessert i modellering og programmering? Da kan det programmet v?re noe for deg.
Hovedtemaer i studiet
Jorda blir varmere
H?yere temperaturer p?virker hele jorda. Visste du at vi kan bruke kunnskap fra jordas historie til ? forst? hva som kan skje i framtiden?
Steiner i laboratoriet
Steiner kan faktisk se helt utrolige ut p? n?rt hold. Vi kan bruke mikroskop til ? unders?ke alt fra eksplosive vulkanutbrudd til hvorfor fjellkjeder er s? h?ye – eller til ? finne sjeldne grunnstoffer. I tillegg kan vi finne alderen til bergarter ved hjelp av avanserte laboratorieunders?kelser.
Spor etter gigantiske jordskjelv
Visste du at store jordskjelv lager varige spor i bergartene, selv om de skjedde for hundre millioner ?r siden?
Der ingen har satt sine f?tter
Dypt under havet finner vi rester av enorme skred, vulkanutbrudd og forsvunne landskap. Ogs? p? M?nen og mange av planetene vet vi at det har v?rt store vulkanutbrudd.
Hvorfor skjedde masseutryddelser av arter?
Du har garantert h?rt om at dinosaurene d?de ut. Men visste du at mer enn 95 prosent av alle artene p? jorden forsvant for 252 millioner ?r siden?
Bevaring av naturmangfoldet
For ? forst? hvilke historier bergartene og l?smassene kan fortelle oss, m? vi passe p? ? bevare omr?der der disse finnes.
Lagring av CO2
Visste du at selv om CO2 er en gass, kan den lagres trygt nede i bakken? Sp?rsm?let er bare hvor de best egnede stedene befinner seg – og hvilke bergarter som kan brukes som lagringsplass.
Milj?geologi og l?sninger p? milj?problemer
Vi studerer hvordan forurensning fra gruver og industri spres p? land og i fjordene v?re.
Paleontologi og livets utvikling
Vi er s? heldige ? befinne oss i et verdenskjent omr?de med masse fossiler. I Oslofeltet kan du l?re mye om hvordan livet i havet s? ut for flere hundre millioner ?r siden!
Overv?king av jordkloden fra verdensrommet
Vi studerer hvordan landskapet forandrer seg ved hjelp av satellitter som overv?ker jorden. Satellittene tar bilder av jordoverflaten, og sammenligner vi bildene over dager, uker eller ?r, f?r vi informasjon om hvor fort isbreene smelter, om hvordan havisen i Arktis krymper, om avskoging i Amazonas, om ?rkenspredning og om hvordan vi mennesker befolker stadig flere omr?der.
Vi lager kart
N?r brukte du sist et kart? Alt som kan plasseres i et punkt p? kartet, kan unders?kes videre i Geografiske Informasjonssystemer (GIS). Slike verkt?y kan vi videre bruke til ? produsere kart over for eksempel hvor mange bolighus som ligger i kvikkleireomr?der, eller farekart for sn?skred.
Sn? og vannkraft
Det kan blant annet mengden sn? i fjellene fortelle oss noe om. Sn?en som smelter om v?ren, havner i vannmagasinene som brukes til ? produsere str?m gjennom det neste ?ret. Vi m?ler sn?dybder og sn?mengder av mange andre grunner ogs?, for eksempel for ? bidra til ? vurdere sn?skredfare.
M? du like ? v?re ute i naturen for ? studere geofag?
Nei, vi har spennende studier ? tilby alle, enten du liker ? v?re ute i naturen eller trives best i et laboratorium eller foran datamaskinen. Du kan ogs? kombinere egne observasjoner i naturen med h?yteknologiske beregninger.
Du trenger ikke full fordypning i matematikk for ? komme inn p? dette studiet.
Du kan jobbe som skredsikrer og ingeni?r
Og mye annet! Med en bachelorgrad kan du bruke kunnskapen din inn i andre utdanninger og yrker, for eksempel l?rerutdanningen eller teknologiske jobber, hvis du har erfaring med programmering. Men de fleste velger ? ta en mastergrad, siden dette gir flere jobbmuligheter.
Du kan for eksempel arbeide som hydrolog innen vannkraft og bidra til fremtidens energiproduksjon, eller med ? vurdere skredsikkerhet i et planlagt boligfelt. Du kan jobbe som geomatiker (kartekspert), ingeni?rgeolog, milj?geolog, petroleumsgeolog eller som geofysiker.
Husk at du kan jobbe som ingeni?r i mange forskjellige bransjer selv om vi ikke utdanner sivilingeni?rer ved Universitetet i Oslo. V?re tidligere studenter jobber blant annet hos Equinor, p? Norges Geotekniske Institutt for ? sikre havbunnen f?r utbygging av vindm?ller, og hos ingeni?rbedrifter som Skanska og Multiconsult.
Studiemilj?
Du skal trives som student hos oss! N?r du starter, f?r du en faddergruppe, og du blir kjent med b?de gamle og nye studenter, faglig og sosialt. Studentene og fagl?rerne p? programmet reiser ogs? sammen p? seminarer og feltarbeid – en ypperlig anledning til ? bli godt kjent og f? et godt fagmilj?. Vi f?lger deg opp videre i studiet, med arrangementer for f?rste?rsstudenter og en oppf?lgingssamtale med hver enkelt for ? h?re hvordan det g?r. Studentene hos oss er veldig forn?yd fordi samholdet er godt og det faglige innholdet givende.
Oslo som studentby
Oslo er en storby som har det meste av det du kan dr?mme om. Vi har museer og gallerier, landets beste utvalg av spisesteder og kafeer, men ogs? fantastisk natur, geologi og geografi. Du har muligheten til ? bo i det legendariske oslofeltet, omgitt av sediment?re og vulkanske bergarter! Studentmilj?et er inkluderende og veldig aktivt. Her kan du m?te likesinnede og f? venner for livet, godt hjulpet av faddergrupper, turer, organisert veiledning og flere egne studentforeninger for geostudenter.
Om du lurer p? noe praktisk rundt studiet, eller trenger veiledning, ta kontakt med oss.
Universitetet i Oslo har et rikt studentliv med over 250 studentforeninger. Geostudentene har egne foreninger b?de for studentpolitikk og for ? treffes sosialt.
- Geofaglig fagutvalg ivaretar og fremmer studentenes interesser ved instituttet.
- G?A Norvegica er geostudentenes forening som engasjerer og ivaretar det sosiale studentmilj?et.
Vi har ogs? iEarth som promoterer et studentfokusert og innovativt l?ringsmilj? p? tvers av geoinstitusjonene i Norge.
Du kan arrangere eller delta p? quiz, julebord, reiser og andre sosiale sammenkomster.
Dra p? utveksling til Svalbard eller utlandet
Institutt for geofag 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@er med Universitetssenteret p? Svalbard (UNIS), og vi har ogs? egne avtaler med mange utenlandske universiteter, deriblant University of Bristol, Aarhus Universitet, Université de Strasbourg og University of Ottawa.
Du kan ta et utvekslingssemester utenlands eller ved UNIS (Svalbard) i 5 eller i 6. semester, avhengig av om du velger studieretningen geologi eller geografi.
