Kraterguiden

Andreas Albertsen studerer geologi ved UiO og jobber som guide i Gardnos Meteorittpark i Hallingdal.

Andreas Albertsen er guide ved Gardnos Meteorittpark

Andreas Albertsen er guide ved Gardnos Meteorittpark og student ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Her peker han p? knust grunnfjell – gardnosbreksjen – som vitner om en kjempekollisjon for ca. 650 millioner ?r siden. Foto: Ronny Sets?

– Midt i elveleiet g?r grensen mellom knust kraterbunn og den overliggende bergarten som best?r av knust og delvis smeltet materiale, forteller Andreas Albertsen.

Albertsen er én av tre studenter ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo som i sommer jobber som guide i Gardnos Meteorittpark ved Nesbyen i Hallingdal.

Where is the crater?

– Where is the crater, sp?r en tysk turist Albertsen mens vi st?r p? det t?rre elveleiet denne solfylte ettermiddagen.

– The crater has a diameter of five kilometers, and it is all around you, svarer Albertsen.

Hvor krateret faktisk er, er det sp?rsm?let Albertsen og hans medguider oftest blir spurt om.

– De fleste som bes?ker oss har ingen geofaglig bakgrunn og sliter med ? forst? omfanget av st?rrelsene, alderen og kreftene som har virket her. Derfor starter vi alltid guideturen med en kort presentasjon inne i bes?kshuset, forteller Albertsen.

Det mest effektive virkemiddelet for ? f? de bes?kende til ? forst? kreftene som har v?rt involvert i kraterdannelsen, er if?lge Albertsen en liten jernmeteoritt p? st?rrelse med en fyrstikkeske.

– Vi lar folk f? kjenne hvor tung den er – ca. én kilo. S? forteller vi at meteoritten som traff Gardnos for mange millioner ?r siden var 2–300 meter i diameter. Da g?r det ofte et lys opp for dem, forklarer studenten.

Formidler geologisk kunnskap

Kraterguidene jobber uten manus. Albertsen mener jobben hans ikke bare handler om ? snakke om selve Gardnoskrateret, men ogs? om ? vekke folks interesse for geologi generelt.

Gardnosbreksjen best?r av bruddstykker av lys gneis blant finknust, svart material. Foto: Ronny Sets?

– Lengre ned i elveleiet ligger det en bitteliten jettegryte. Av en eller annen grunn blir de fleste som kommer fascinert av den – ikke minst barna. Da bruker jeg den som utgangspunkt for ? fortelle om vannets p?virkning p? landskapet, og videre hvordan ulike geologiske prosesser har skapt daler, morenerygger, fjell og alt vi ser rundt oss, sier Albertsen.

Albertsen fremholder at god formidling gj?res ved at folk tar aktivt del i guideturen. De skal ikke bare h?re p? en ferdig, inn?vd historie.

– Fysisk kontakt med geologien er avgj?rende. N?r de f?r kjenne p? en meteoritt, eller stikke h?nden ned i en jettegryte, blir de ?hektet?. Da ?pner de seg for ? ta imot mer kunnskap, forteller Albertsen.


Denne teksten er et 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med Geoforskning.no, hvor teksten f?rst ble publisert.

Gardnoskrateret

Gardnoskrateret ble dannet for ca. 650 millioner ?r siden da en meteoritt med en diameter p? 2-300 meter og en hastighet p? 25 – 30 kilometer per sekund slo ned i grunnfjellet.

Gardnoskrateret ble beskrevet av geologene Johan Naterstad og Johannes Dons i 1990, men ringstrukturen av breksje ble oppdaget av statsgeolog Olaf Anton Broch under kartlegging allerede i 1948.

 

Gardnos Meteorittpark er ?pen hver dag frem til 15. august med guidete turer hver time.

Les mer om Gardnos meteorittkrater p? geo365.no.

Les flere karriereintervjuer

Emneord: geofag, geologi, krater, meteoritt Av Ronny Sets?
Publisert 27. okt. 2017 09:02 - Sist endret 19. juli 2021 14:13