I v?r bodde Myrsini i Brasil, men i sommer flyttet hun tilbake til oljebyen Stavanger. Allerede p? ungdomsskolen oppdaget hun interessen som senere skulle gi henne jobb hos et av verdens st?rste energiselskaper.
– Jeg oppdaget faget som 15-?ring, da jeg leste en bok der hovedpersonen var geolog. Geofag er en slags mellomting mellom ingeni?rarbeid, fysikk og kjemi. Det likte jeg godt.
Under bachelorstudiet i Hellas bestemte Myrsini seg raskt for hvilket naturfag hun ville fokusere p?. Valget falt p? ?litt av alt?. Geofag trekker inn flere av de andre realfagene, og er et godt valg for den som er interessert i ulike aspekter innenfor naturvitenskap.
Etter at hun fullf?rte bachelorgraden sin som ingeni?rgeolog ?nsket Myrsini ? spesialisere seg videre innenfor geologi.
F?rste m?te med norsk petroleum
– Universitetet i Oslo har et godt to?rig masterprogram, og er kjent for flinke forelesere og dyktige forskere. Da jeg skulle s?ke var petroleumsgeologi et naturlig valg ettersom dette er en viktig industri i Norge.
Den f?rste sommeren som masterstudent i Oslo fikk Myrsini praktikantplass hos Equinor. Allerede f?r hun var ferdig utdannet fikk hun tilbud om fast jobb som lisensgeolog for Equinor i Harstad.
– Som lisensgeolog lette jeg etter nye steder ? drille etter petroleum. Jeg studerte geologiske formasjoner i Norskehavet og Barentshavet som kunne inneholde olje og gass.
Tre ?r senere flyttet hun til Stavanger og startet jobben som operasjonsgeolog. Her er hun med p? ? planlegge og utf?re boring i nye letebr?nner som kan inneholde petroleum.
Jakten p? sort gull
– Dersom noen finner en geologisk formasjon som kan inneholde hydrokarboner kan de komme til oss. Da designer vi en utforskningsbr?nn sammen med boringseksperter og ingeni?rer, og n?r br?nnen er klar gjennomf?rer vi operasjonen med ? lete etter olje eller gass.
Det er ikke lenger bare norske br?nner Myrsini jobber med. P? kontoret hennes letes det etter b?de norske og internasjonale br?nner. Det er gode muligheter for ? reise i yrket, noe Myrsini har benyttet seg av. I juni kom hun tilbake fra Rio de Janeiro i Brasil, der hun var med p? ? planlegge og gjennomf?re to pr?veboringer. Selv om planleggingsprosessen ofte tar mange m?neder, kan selve boringen v?re over p? kun tretti dager. Tilbake i Stavanger er Myrsini allerede i gang med planleggingen av tre nye utforskningsbr?nner langs norskekysten. Hun forklarer at planleggingsprosessen best?r av flere faser.
– F?rst samler vi informasjon om geologien i omr?det, for eksempel hvilke bergarter de ulike lagene i havbunnen best?r av. Ved ? sammenlikne det nye omr?det med et omr?de som allerede er boret kan vi tenke oss til hvilket trykk og temperatur vi vil m?te p? veien ned gjennom underlaget.
Trygg og effektiv teknologi
Br?nnen designes i 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ mellom lisensgeologer som har god kjennskap til omr?det, og ingeni?rer som utvikler trygg og effektiv teknologi. Det ferdige resultatet skal v?re b?de gjennomf?rbart og trygt for de som skal jobbe der. Utviklingsprosessen kan imidlertid by p? utfordringer.
– Noen ganger har vi mye informasjon om havbunnen og en klar idé om hva vi kommer til ? st?te p? under boringen. Andre ganger har vi veldig lite data, og da m? man tenke kreativt og v?re forberedt p? det meste.
N?r uventede ting oppst?r er det viktig ? handle raskt. Myrsini forteller at de ukene boringen gjennomf?res er favorittfasen hennes av prosjektet. Til tross for n?ye planlegging kan man aldri forutse n?yaktig hvilke utfordringer man vil st?te p?. Det beste av alt, mener hun, er unders?kelsen av den skjulte jordskorpa.
Unders?ker urgammel havbunn
– N?r vi borer utforsker vi selve jorden under havbunnen. Vi driller gjennom berglag som ingen mennesker har v?rt i n?rheten av tidligere.
– Steinene som hentes til overflaten er mange millioner ?r gamle og studeres for f?rste gang.
Under boringen knuses berggrunnen og fraktes til havoverflaten. St?rre steiner sendes til et laboratorium for analyser. Innimellom tas det kjernepr?ver av underlaget. Da slipes det ut sylinderformede steinpr?ver som kan v?re over hundre meter lange med en diameter p? om lag 17 cm. Disse kjernepr?vene er vanskelige ? f? opp, men er sv?rt nyttige for ? unders?ke jordskorpens sammensetning til senere boring p? liknende omr?der.
Det er mye usikkerhet knyttet til hva havbunnen i ulike omr?der best?r av, og en viktig del av jobben som petroleumsgeolog er ? beregne formasjonene basert p? kunnskap man har tatt med seg fra studiene.
Grunnkunnskap og ny kompetanse
– I hverdagen min bruker jeg alle de store geologiske konseptene jeg l?rte som student. Selv om jeg ikke ?pner l?reboken s? ofte lenger, har jeg de viktige grunntankene i bakhodet og baserer avgj?relsene mine p? kunnskapen fra studietiden.
Som petroleumsgeolog er mulighetene mange, enten man vil jobbe p? land, p? havet, i Norge, eller i utlandet. Det drives mye forskning knyttet til oljeindustrien, b?de p? universiteter og i private selskaper. Dersom man er spesielt interessert i forskning kan man ta en doktorgrad p? universitetet etter mastergraden. Ettersp?rselen etter folk med IT-kunnskaper er stor i jobbmarkedet, og ved Universitetet i Oslo er denne kompetansen en del av studiet allerede fra bachelorgraden.
– Mange selskaper er ute etter geologer med ekspertise innenfor IT. De trenger folk som forst?r geologisk data til ? designe dataprogrammer. Med grunnkunnskap i geofag og et par kurs i informatikk kan du jobbe veldig selvstendig og det er sv?rt ettertraktet.
Den gr?nne revolusjonen
Myrsini forteller at det kommer til ? v?re mange jobber i olje- og gassindustrien fremover, til tross for fokuset p? det gr?nne skiftet. Hun presiserer at olje, gass og kull b?r erstattes av fornybar energi der det er mulig, men at ikke alle prosesser kan drives av milj?vennlige energikilder enn?.
– For storskala transport som fly og lasteb?ter er olje og gass dessverre den eneste energikilden som gir nok kraft, forel?pig. Inntil noe revolusjonerende finnes opp, er vi avhengige av olje og gass for ? holde hjulene i gang. ? l?fte store befolkninger ut av fattigdom krever ogs? mye energi til industrialisering, og i dag er vi avhengige av fossile brennstoffer for ? ?ke levestandarden i mange land. Dette kan ikke vente til vi har renere alternativ energi, mener Myrsini.
Plast som brukes i datamaskiner, kl?r, mobiltelefoner og forbruksmateriell er laget av olje. Norsk petroleum er ogs? et renere alternativ enn for eksempel kull, og vil v?re en god erstatning i p?vente av stabile fornybare energikilder i mange deler av verden.
– N? vokser industrien igjen. P? kullet mitt p? Universitetet i Oslo hadde alle f?tt tilbud om relevant jobb ?ret f?r vi ble ferdig utdannet.
– Dersom man er bekymret kan man integrere flere fag i utdannelsen sin, som for eksempel informatikk. Det kan hende fremtidens nyutdannede m? v?re mer fleksible, men de vil f? jobb.
Myrsini Dimitriou
Alder: 31
Yrke: Operasjonsgeolog
Kommer fra: Hellas
Bosted: Stavanger
Utdanning:
Bachelor i ingeni?rgeologi fra Universitetet i Patras, i Hellas
Master i petroleumsgeologi og geofysikk fra Universitetet i Oslo
Studiet er erstattet av Geofag, studieretning petroleumsgeofag.