– Det f?les litt teit ? si det, men jeg tror geologer kan redde jorda, sier Martin Friis med et glimt i ?yet.
G? til studieprogrammet Geologi og geografi.
Da Martin begynte p? studiet Geologi og geografi, ble han overrasket over hvor n?rt fagfeltet var knyttet til klima. Allerede helt p? begynnelsen av studiet l?rte studentene om hvordan klimaet har variert over millioner av ?r.
– Man kommer inn p? prosesser og systemer i jorda som regulerer temperatur og CO2.
Videre har de l?rt om klimatiltak som karbonfangst og karbonlagring. Karbonfangst kan brukes til ? senke utslippene av CO2 til atmosf?ren n?r man bruker fossilt brennstoff. F?rst fanger man karbonet, og deretter blir det lagret permanent under bakken – alts? karbonlagring.
– Det som er veldig spennende med karbonlagring, er at kunnskapen som f?r ble brukt til ? utvinne olje, i stedet kan brukes til ? reversere klimaendringene. Vi lagrer CO2 der vi har hentet olje tidligere, forklarer Marie Aas, som studerer sammen med Martin.
– Man l?rer ogs? om utvinning av metaller og mineraler og s?nne ting, som er superspennende og relevant, sier Martin.
Blant annet er disse kunnskapene nyttige for produksjon av batterier.
Se ogs? studieprogrammet Geofysikk og klima.
Det er mange muligheter innenfor faget. Mens Marie er mest interessert i kartlegging og skred, er Martin mest nysgjerrig p? geologiske prosesser. Hvordan blir ting til, og hvordan henger de sammen?
Men hva er egentlig forskjellen p? geologi og geografi? Marie kaller seg naturgeograf, men sier at det ikke alltid er like lett ? skille mellom retningene.
– Geografer ser p? det som er over jorden, mens geologer ser p? det som er under bakken.
Hun p?peker samtidig at det er en veldig forenklet forklaring, og at fagfeltene ofte g?r inn i hverandre.
Mange jobbmuligheter
Hverken Marie eller Martin hadde sett seg ut en spesifikk jobb da de s?kte p? studiet. Det var interessen for faget som styrte dem i denne retningen.
– Da jeg m?tte de andre studentene var det flere som sa at god l?nn var en god motivasjon for ? s?ke, forteller Marie.
– Jeg var s?nn, ?H?, er det god l?nn?? De bare, ?Ja!?. ??h, OK?, forteller hun videre.
– Det er fullt av arbeidsmuligheter og spennende ting man kan jobbe med, skyter Martin inn.
Marie har f?tt smaken p? hva hun vil gj?re etter studiene, nemlig jobbe med geofarer.
– ? jobbe med geofarer g?r blant annet ut p? ? kartlegge skred. Noen er feltgeologer som samler data, mens andre sitter p? kontoret og tolker dem og kommer med forslag til sikringstiltak, forteller Marie. Det sistnevnte appellerer mest til henne.
– Det h?res kanskje litt sykt ut ? si at man elsker skred, men det handler om ? lage en plan for ? sikre verdier og mennesker. Det synes jeg er veldig samfunnsnyttig.
Martin er fortsatt usikker p? hvilken retning han selv ?nsker ? fordype seg i, men interessen for faget har gjort ham nysgjerrig p? en karriere innen forskning.
– Det virker spennende med en akademisk stilling p? universitetet, hvor man driver med forskning og virkelig fordyper seg i faget.
Bryter opp studiehverdagen med feltturer
Martin og Marie har s? langt hatt minst én felttur hvert semester.
– De fleste syns det er kjekt n?r vi er ute og kan pusle sammen det vi har l?rt i undervisningen med det vi ser, forteller Martin.
– Det er fint ? bryte opp studiehverdagen med felt, skyter Marie inn.
Hun tilst?r at hun i begynnelsen var litt nerv?s for felt, men erfarte at det var god tilrettelegging for at alle skulle komme seg gjennom.
– Jeg vil p?st? at ingen trenger ? bekymre seg for felt. Folk kommer i olabukse og slitte joggesko! Det g?r helt greit.
Martin er enig med Marie og betrygger oss med at felt i geofag alts? ikke kan sammenlignes med felt i milit?ret.
– P? felttur til Finse hadde vi en litt hard tur, og det var noen som ikke kunne bli med p? hele runden. De fikk et annet opplegg de kunne f?lge, forteller han.
Feltturene fremmer 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ og godt milj? blant studentene
Martin liker aller best ? lese pensum og l?se oppgaver alene, men i feltet ser han styrken i ? 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@e med medstudentene.
– Det er et opplegg som b?de er naturlig og hyggelig ? gj?re sammen. Man m? g? rundt og m?le, skrive og logge, s? det er greit ? gj?re det sammen med noen.
– Ogs? deler man feltnotater etterp?. Alle kan jo ikke f? med seg alt, s? det er lurt ? teame seg opp litt, erfarer Marie.
Samarbeidet p? feltturene er positivt for studiemilj?et p? Geofag, som mange av studentene trekker fram som det aller beste ved studiet.
– Hvis du er redd for ? ikke bli kjent med noen p? studiet, s? tr?st deg med at dere skal p? felttur allerede i l?pet av de f?rste ukene av studiet. Da blir man kjent uansett!
Universitetet i Oslo tilbyr to studieprogrammer innen geofag:
Geologi og geografi handler om hvordan jorda er bygd opp og hvordan liv har utviklet seg. Studentene l?rer blant annet om jordplatenes bevegelser, hvorfor vulkaner har utbrudd, ?rsakene til istider, hvordan landskap blir til.
Geofysikk og klima handler om de fysiske lovene naturen er underlagt. Studentene l?rer om v?r, klima og havstr?mmer, og om prosessene bak naturkatastrofer som skred, flom og jordskjelv.
Studiet krever R2.
P? Geofag ved Universitetet i Oslo m?ter studentene forskere som er best i Skandinavia og helt i verdenstoppen i sine felt.