Avtalen tilf?rer UiO inntil 57,5 millioner kroner over fem ?r. M?let med Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@et er ? styrke forskning og utdanning innenfor strategisk viktige fag- og kompetanseomr?der for UiO og Equinor. Aktivitetene som blir finansiert er foresl?tt av forskere ved UiO, og ligger innenfor omr?der enhetene selv prioriterer for langsiktig grunnleggende forskning og utdanning. Akademiaavtalen forvaltes av en styringsgruppe med representanter fra Equinor og UiO.
Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sprosjektene handler overordnet om klimarisiko og energisystemer, materialteknologi, karbonlagring, samt rettslige og politiske prosesser i det gr?nne skiftet. P? disse omr?dene f?r ni ulike prosjekter st?tte. Avtalen ble signert 26. februar og gjelder for perioden 2024-2028.
¡ª Dette betyr at vi kan styrke forskning og undervisning som handler om klima og milj? som er viktige satsningsomr?der for hele UiO. Akademiaavtalen har over tid hjulpet UiO med ? bygge sterke og internasjonalt sv?rt konkurransedyktige forskningsmilj?er. Det har bidratt til ? l?fte UiO som universitet og vi h?per og tror at midlene som n? tilf?res vil bidra like godt. Vi er ikke minst glade for at avtalen n? favner bredere enn noen gang f?r, med prosjekter fra tre av v?re fakulteter, sier rektor Svein St?len.
Dette er de ni prosjektene??
- Kvante-teknologi, Fysisk institutt og Senter for materialvitenskap og nanoteknologi, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
- CO2-lagring i basalt, Fysisk institutt og Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
- Materialer for mindre energikrevende IKT, Kjemisk institutt og Senter for materialvitenskap og nanoteknologi, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
- Energisystemer og klimarisiko, Institutt for teknologisystemer, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
- Forutberegnelighets- og effektivitetsmangler i rettsprosessordningen om rettighetsavklaringer rundt utbygging av anlegg og overf?ringsnett for ny gr?nn energi, Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet
- Energiturbulens ¨C den politiske responsen, Institutt for statsvitenskap, Det samfunnsvitenskapelige fakultet
- Seismisk aktivitet i Nordsj?en og CO2-lagring, Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
- Rekrutteringstiltak til bachelorprogrammer, Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
- Feltkurs for geologistudenter, Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Les mer om de ulike prosjektene og se avtaledokumentet her
St?tten fra Equinor skal i fem?rsperioden konkret brukes til stipender til ph.d. og postdoktorer, professor II-stillinger, feltkurs for geologistudenter og rekruttering til bachelorprogrammene Geologi og geografi og Geofysikk og klima ved Institutt for geofag. Midlene vil ogs? brukes til ?brofinansiering? ¨C en type mellomfinansiering av lovende forskere som ?nsker ? satse innen akademia. I tillegg skal den ?konomiske st?tten bidra til ? stimulere forskningsÅ·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med andre institusjoner, b?de nasjonalt og internasjonalt.
Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ vi ville g?tt glipp av??
Dette er fjerde gang UiO og Equinor inng?r en slik Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@savtale. Rektor Svein St?len p?peker at Akademiaavtalen har bidratt til mye og viktig forskning siden oppstarten i 2009.
¡ª UiO har f?tt mye ut av midlene fra de tidligere avtaleperiodene, forskning som vi ellers ville g?tt glipp av. Vi har kunnet beholde mange gode forskere p? UiO gjennom ? benytte brofinansiering. Flere av disse har siden f?tt innvilget viktige s?knader til Sentre for fremragende forskning, Sentre for forskningsdrevet innovasjon og s?knader til Det europeiske forskningsr?det, forteller St?len.
Et av fakultetene som har f?tt bevilget finansiering gjennom avtalen er Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Solveig Kristensen, dekanen p? fakultetet, forteller at Akademiaavtalen gir fakultetet mulighet til nye satsinger med klart b?rekraftfokus.
¡ª Prosjektene inkluderer viktig forskning p? materialer for mindre energikrevende IKT, CO2-lagring, og energisystemer og klimarisiko. Akademiaavtalen involverer ingen prosjekter knyttet til forskning p? leting eller ?kt utvinning av hydrokarboner, eller noe annet tema som er i strid med UiOs klima- og milj?strategi. Gjennom Akademiaavtalen f?r vi ogs? mulighet til ? rekruttere store forskertalenter inn i faste stillinger via brofinansieringer. Dette er spesielt viktig i ?konomiske nedgangstider hvor v?rt handlingsrom fra basisfinansiering er redusert, forklarer Kristensen.
Kristensen forteller ogs? at de tidligere akademia-avtalene har gitt fakultetet mulighet til ? ansette noen av sine aller fremste forskere.
¡ª Dette inkluderer blant annet Trond Torsvik ved Institutt for geofag, og Sabita Maharjan og Yan Zhang ved Institutt for informatikk. Alle er p? Clarivate-listen over verdens mest siterte forskere i 2023. Forskere st?ttet av akademia-avtalene gjennom de siste ti ?rene har bidratt med eksterne prosjektmidler p? over en halv milliard kroner, sier hun.
Samfunnsvitenskapelig energiforskning f?r finansiering
Det er f?rste gang Det samfunnsvitenskapelige fakultet har f?tt st?tte til et prosjekt gjennom Akademiaavtalen. Midlene bidrar til ? videref?re en studie av forholdet mellom energiomstilling og energisikkerhet i dagens turbulente politiske situasjon. Fakultetets dekan, Anne Julie Semb, er glad for at samfunnsvitenskapelig forskning er inkludert i den nye avtalen.
¡ª Energi og enerigiomstilling reiser mange samfunnsvitenskapelige sp?rsm?l. Det er sv?rt gledelig at ogs? samfunnsvitenskapelig energiforskning n? har f?tt finansiering via denne avtalen. Tildelingen skal finansiere en ph.d.-stilling knyttet til p?g?ende forskning om forholdet mellom energiomstilling og energisikkerhet i politisk turbulente tider og vil v?re med p? ? bygge mer kompetanse om dette viktige temaet, forteller Semb.