Utfordringene kan v?re knyttet til Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med forskere og institusjoner fra land med mindre utviklede rutiner og etiske retningslinjer for forskning - ikke minst knyttet til personvern. Mer oppmerksomhet f?r likevel Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med forskere fra land med autorit?re styresett. Det handler om ? ivareta nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser, men og intellektuelle rettigheter. Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@s- og utdanningspolitikken utfordres i ?kende grad av store endringer i geopolitikken. Dette gj?r det n?dvendig ? revurdere rammene for deler av v?rt internasjonale Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@.
Dette er da ogs? bakgrunnen for regjeringens p?g?ende arbeid med forslag til endringer i eksportkontrollforskriften. Det foresl?s at forskere og institusjoner m? innhente lisens fra Utenriksdepartementet (UD) for kunnskapsoverf?ring innen mange og sv?rt brede fagomr?der som for eksempel biovitenskap, medisin, materialteknologi, informatikk, kjemi og prosessteknologi, n?r forskere utenfor EU, Nord-Amerika eller andre n?rst?ende land er involvert i forskningen eller utdanningen. Slik sett reflekterer forslaget at et bredt spekter av kunnskap kan utnyttes i ulike og komplekse sikkerhetsrelaterte sammenhenger. Forslaget ser videre ut til ? inneb?re en utvidelse av hva som kan anses som lisenspliktige akademiske aktiviteter, som veiledning, undervisning og konferansedeltagelse. Det gj?r ikke forslaget mindre problematisk. P? mange m?ter kunne dessuten listen over fagomr?der og teknologier hvor kunnskapskontrollen kan komme til anvendelse v?rt enda lengre. Mye av den samfunnsvitenskapelige forskningen vil ogs? v?re interessant og viktig for mennesker og organisasjoner med fiendtlige hensikter og feks et ?nske om ? svekke vestlige demokratier. Forslaget fra regjeringen understreker at kunnskapskontrollen ikke skal v?re til hinder for legitim forskning og utdanning eller legitimt internasjonalt kunnskaps og forskningsÅ·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@. Likevel er det uklart hvordan vurderingen av hva som er legitimt faktisk skal foreg? utover at saksbehandlere i UD vil f? en st?rre rolle.
Forslaget i den form dr?ftet med universiteter og forskningsinstitutter i h?ringsm?tet 14. juni tydeliggj?r unntak for grunnforskning, men grensen mellom grunnleggende og anvendt forskning er p? ingen m?te entydig, og mye grunnleggende forskning har kort vei til anvendelse. Av den grunn, trolig, presiserer forslaget at forskning p? doktorgradsniv? som hovedregel ikke vil anses som grunnforskning.
Forslaget reiser sv?rt mange sp?rsm?l, og virker ikke tilstrekkelig gjennomtenkt. Det var derfor mange kritiske r?ster i h?ringsm?tet i juni, og vi deler fullt ut Vincent Fleischer og SINTEFs store bekymringer, ikke minst knyttet til kostnader og byr?krati. Forslaget, om det implementeres, inneb?rer at UD m? etablere spisskompetanse p? forskning innenfor mange og spesialiserte forskningsomr?der. Dessuten inneb?rer dette at UD vil kunne komme til ? kontrollere store deler av norsk forskning og utdanning, med de farer det medf?rer for styring av forskning og press p? institusjoners autonomi og forskeres akademiske frihet. Det kan umulig v?re intensjonen med forslaget, men det kan bli en reell problemstilling over tid.
Vi trenger f?r nye retningslinjer eventuelt vedtas, en grundig analyse av hva dette vil kunne inneb?re for Norge som kunnskaps- og forskningsnasjon. Retningslinjene foresl?tt vil utgj?re et stort hinder n?r v?re forskere skal g? inn i multinasjonale forskningsÅ·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ feks finansiert via EUs rammeprogram. N?r bindende prosjekts?knader utarbeides vil ikke norske institusjoner ha oversikt eller kontroll over nasjonaliteten til forskerene Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ende ikke-norske institusjoner vil involvere i prosjektene. Vil det hindre at vi kan s?ke om midler? Vi vet dessuten at land utenfor EU og NATO i ?kende grad inkluderes i EUs rammeprogram. Forslaget st?r dermed i sterk kontrast til regjeringens kunnskapspolitiske m?lsetning om ? hente st?rre midler fra Horisont Europa. Resultatet kan fort bli en betydelig nasjonalisering og svekkelse av norsk forskning og h?yere utdanning.
Forslaget st?r ogs? i et betydelig spenningsforhold til en annen av regjeringens hovedgrep for kunnskapssektoren; den sv?rt aktive politikken for ?pen forskning, hvor ?penhet om metode, algoritmer, resulterende data og analyser st?r helt sentralt. Dette for ? sikre kvalitet, reproduserbarhet, sporbarhet og bidra til effektiv utnyttelse av ressurser til forskning p? tvers av landegrenser.
Forslaget til retningslinjer vil dessuten kunne utfordre Norges Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med lavinntektsland; stater som er helt avhengig av ? utvikle vel fungerende kunnskapssystemer. Dagens globale ulikhet utgj?r ogs? en vesentlig sikkerhetsrisiko, og m? m?tes gjennom ? utvikle mer likeverdige og balanserte Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sformer.
Problemstillingene knyttet til m?tet mellom sikkerhets- og kunnskapspolitikk er ikke unike for Norge, og det er mye ? l?re b?de fra diskusjoner og l?sninger i andre vestlige land. En vei videre er snarest ? lage retningslinjer for ansvarlig internasjonalisering. Her kan arbeid fra for eksempel Sverige, Tyskland og Storbritania v?re et godt utgangspunkt.
- Stiftelsen f?r internationalisering av h?gre utbildning og forskning: Responsible internationalisation: Guidelines for reflection on international academic collaboration
- German Rectors? Conference: Guidelines and standards in international cooperation.
- Universities UK: Managing risks in internationalisation: security related issues in higher education
I disse retningslinjene og standardene er ogs? andre utfordrende sider av internasjonalisering og Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ problematisert, som ivaretakelsen av egne forskere og studenter som arbeider i ikke-demokratiske land eller stater som g?r i autorit?r retning - eller som rammes av naturkatastofer eller andre kritiske situasjoner.
Internasjonalt Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ innen forskning og utdanning m? selvf?lgelig v?re ansvarlig, og i vareta b?de nasjonale interesser og studenter og ansattes sikkerhet. Sikkerhetspolitiske hensyn m? sees tydelig i sammenheng med andre politikkomr?der. Her m? det gj?res informerte avveininger mellom ulike hensyn. Forslaget som foreligger er ikke veien ? g?, og vi ser fram til det videre arbeidet. Uansett utfall av dette arbeidet, s? m? forskersamfunnet selv spille en helt sentral rolle. Med institusjonell autonomi og akademisk frihet f?lger et ansvar. Det ansvaret m? vi som institusjoner og forskere evne ? ta. V?rt eget arbeid med ? sikre ansvarlighet i v?rt internasjonale Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ m? intensiveres, og her vil videre samhandling med nasjonale sikkerhetsmyndigheter b?de v?re viktig og n?dvendig. Politikken m? totalt sett evne ? ivareta nasjonale sikkerhets og forsvarsinteresser, men uten ? sette en effektiv brems p? eller kollidere med det internasjonle Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@et som er avgj?rende for ? m?te samfunnets store utfordringer.
