Beredskap for et presset demokrati

Kunnskapsutvikling innen teknologi og helse er ?penbare prioriteringer for enhver regjering. Temaer knyttet til demokrati og samfunnets ulikhet b?r v?re p? samme ?hotlist?. 

Cybersikkerhet, naturhendelser, globale helsetrusler, mat- og energiforsyning, ekstremisme, terror og andre forhold knyttet til samfunnssikkerhet, er temaer i Regjeringens gjeldende Langtidsplan for forskning og h?yere utdanning. Det er viktig og riktig ? utvikle kunnskap for ? m?te hver av disse utfordringene, men et viktig fundament mangler.

Langvarig svekkelse

Klimakrisen, finanskrisen og pandemien tydeliggj?r hvor avhengige vi er av en politisk orden som sikrer at samfunnets fellesoppgaver blir ivaretatt. Men demokratiet er under press. Hendelsene 6. januar i kongressen i USA ga grelle, direktesendte bilder av demokratiske institusjoner under fysisk angrep. Samtidig s? vi konsekvensene av en langvarig undergraving av politiske institusjoner i et land som p?beroper seg en stolt demokratisk tradisjon.

Samfunnets tro p? vitenskap, kunnskap og ekspertise, s? vel som den opplyste og deltakende allmenhet, utfordres. Ut av polarisering og fragmentering, med nye sosiale kanaler som verkt?y, utvikles parallelle virkeligheter. Vi lever side om side, men ser oss selv og samfunnet radikalt ulikt. Hvilke konsekvenser har det for v?rt styresett, for politiske fellesskap,  og for v?r evne og mulighet til ? l?se for eksempel klimakrisen?

欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sinfrastruktur som beredskap

V?rt m?te med koronapandemien kan vise vei. Ressurssterke forskergrupper har vist seg ? v?re en s?rdeles viktig del av samfunnets beredskap i m?te med det som i fjor h?st var en ikke erkjent trussel. Plutselig ble en politisk ordens kvaliteter et sp?rsm?l om liv eller d?d. Basert p? genteknologi og en grunnleggende biologisk forst?else av virus, har verdens forskersamfunn raskt utviklet og testet helt nye typer 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@. Hjernekraften og den forskningsmessige infrastrukturen var i stor grad p? plass da COVID-19 traff oss.

P? lignende vis trenger vi en kunnskapsberedskap for at demokratiet skal v?re i stand til ? l?se fremtidens utfordringer. Vi m? v?re i stand til ? forst? dype samfunnsendringer som polarisering og ulikhet, og hvordan liberale demokratier utvikler seg og evner ? h?ndtere gjennomgripende kriser og utfordringer. Grunnforskning p? disse feltene er ikke en luksus vi holder oss med i gode tider. Den m? utvikles kontinuerlig. Det handler om v?r evne til ? l?se problemer, og til ? forst? hvordan n?kkelinstitusjonene i samfunnet endrer seg, forvitrer og fornyes. Hvordan kan vi leve sammen, nasjonalt og internasjonalt, selv om vi ikke har felles interesser?

Grunnleggende og langsiktig forskning utgj?r en kunnskapens beredskap. Teknologi og helse er ?penbare prioriteringer for enhver regjering. Temaer knyttet til demokrati og samfunnets ulikhet b?r v?re p? samme ?hotlist?, selv om vi ikke kan forvente “oppdrag utf?rt” i form av en vaksine mot demokratisk sklerose. I arbeidet med ny Langtidsplan for forskning og h?yere utdanning m? demokrati og ulikhet inng? blant Regjeringens langsiktige prioriteringer. Det vil v?re en viktig del av v?r demokratiske beredskap.

Av Svein St?len, ?se Gornitzka
Publisert 12. jan. 2021 20:39 - Sist endret 9. mars 2021 06:46
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO