I brevet til matematiker og biolog Eric S. Lander, som skal lede teamet, ligger det en sterk og tydelig intensjon og vilje til ? fornye og revitalisere USAs nasjonale strategi for vitenskap og teknologi. Her er det ogs? innhold som b?r inspirere Europa og Norge. Biden/Harris f?lger opp med ? utnevne et s?rdeles kompetent vitenskapsr?d med fremragende forskere med ledelseserfaring, systemforst?else og slik det ser ut, evne til ? heve blikket og se vitenskapen i et st?rre bilde.
75 ?r etter at Vannevar Bush leverte rapporten Science - The Endless Frontier til president Harry S. Truman ser Biden 75 ?r framover med sin visjon om ?? sikre at v?re barn og barnebarn kan bo i en sunnere, tryggere, mer rettferdig og fredelig verden.?
M?tte Bidens bestilling til Lander f? like stor innflytelse p? vitenskapens utvikling som Franklin D. Roosevelts bestilling til Vannevar Bush fikk. President Roosevelts motivasjon da han bestilte arbeidet fra Bush i november 1944 var ? bygge opp et sterkt forskningssystem i etterkrigstidens USA. Det klarte de, og rapporten dannet mye av grunnlaget for USAs etterkrigshegemoni innen forskning og h?yere utdanning.
Science – The Endless Frontier kan leses som en hyllest til grunnforskningen og dens betydning for utviklingen ogs? av n?ringsliv og samfunn. Jeg mener mange av tankene i denne rapporten burde f?tt st?rre plass i b?de norsk og europeisk politikk, der grunnforskning og n?ringslivsutvikling ofte blir satt opp mot hverandre, senest i debatten om fordeling av budsjettmidler til EUs nye rammeprogram Horisont Europa.
I Vannevar Bush’s rapport understrekes betydningen av akademisk frihet, fri tilgang til kunnskap og lik rett til utdanning, og det sl?s fast at fordelingen av ressurser ikke skal dikteres av politiske myndigheter. Prinsippene i Science — The Endless Frontier ga st?tet til etableringen av National Science Foundation og til et finansieringssystem der forskerinitierte prosjekter og fagfellevurdering ble st?ende sentralt. Vekten legges p? det faglige og p? hvordan man best kan legge forholdene til rette for ? utl?se forskernes kreativitet. Denne suksessoppskriften st?r i skarp kontrast til det stadig mer instrumentelle synet p? forskning og h?yere utdanning som preger v?r europeiske og hjemlige debatt.
Bidens fem utfordringer til Eric Lander og hans team tilsier at det skal tenkes virkelig langsiktig om forskningens plass i samfunnet. Min utfordring til Regjeringen er n? ? benytte sjansen i arbeidet med styringsmeldingen og den nye Langtidsplanen (v?r versjon av en nasjonal strategi for vitenskap og teknologi) til ? revitalisere ogs? den norske forskningstenkningen.
Vi trenger for eksempel ikke g? tilbake til amerikansk historie for ? finne eksempler p? hvor verdifull den langsiktige grunnforskningen er. Koronapandemien har vist det samme. At vi har et stort og dypt kunnskapsreservoar, eller en ?common pool of knowledge? som Bush kalte det, har vist seg ? utgj?re en sentral del av samfunnets umiddelbare beredskap. Dette understreker viktigheten av ? fortsette ? ha et h?yt investeringsniv? i fri grunnforskning. Vi vet tross alt ikke hva neste krise vil kreve av oss.
Det er videre ?penbart at vi nasjonalt ogs? m? dyrke en mangfoldig universitets- og h?yskolesektor - et tema som ikke ligger innenfor ansvarsomr?det til de f?derale myndigheter i USA. Det blir tema for norsk UH-politikk denne v?ren. Vi trenger kompetanse regionalt, men vi m? ogs? ha rom for universiteter som evner ? hevde seg globalt. Bare slik kan vi dekke samfunnets behov for kunnskap og kompetanse p? kort og lang sikt, og p? regionalt, nasjonalt og internasjonalt niv?.
