Vi har i flere ?r etterlyst en budsjettmessig oppf?lging av stortingsmeldingen om humaniora i Norge som kom i 2017. I meldingen ?pner regjeringen blant annet opp for at bachelorgrader i spr?k som er s?rlig krevende ? l?re, skal kunne utvides fra tre til fire ?r - noe som er standard i Europa for?vrig.
Spr?k handler om individ og kollektiv, om identitet, kommunikasjon, maktut?velse og samfunnsbygging. Spr?k er b?de kultur ogpolitikk. Det rommer fortid og n?tid og former fremtiden. Spr?k er inngangsportalen til andre mennesker og nasjoner, til forst?else og felles innsats p? en rekke omr?der.
Tross dette, lar midler til spr?k-bachelorsatsingen vente p? seg. Ved UiO er vi likevel i full gang med ? planlegge form og innhold for fire?rige BA-grader i arabisk, japansk og kinesisk. Det gj?r vi fordi vi ser at det er et stort og ?kende behov for denne typen kompetanse innenfor ulike sektorer av samfunnet, enten det handler om n?ringsliv, kultur, sikkerhetssp?rsm?l eller Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ om de store, globale utfordringene i v?r tid: Klima, milj?, helse og ulikhet.
Dette gjelder ikke minst med tanke p? Kina, og vi ser hvordan andre land posisjonerer seg deretter. Senest Tyskland, som denne m?neden doblet sin finansiering av Kinastudier. De ser behovet for ? l?re og forst? mer, og innser at det ikke kommer gratis.
Kina er i ferd med ? bli ledende innen vitenskap, forskning og innovasjon. Som NUPI-direkt?r Ulf Sverdrup p?pekte i en kronikk nylig: Omkring en fjerdedel av all global forskning og utviklingsarbeid foreg?r n? i Kina, og kinesiske universiteter n?rmer seg toppen av anerkjente internasjonale rangeringer. Vi kommer ikke lenger utenom Kina p? den globale kunnskapsallmenningen ¨C verken som premissleverand?r eller Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@spartner for ny viten og nye l?sninger.
Da gjelder det ? kunne st? st?dig. Solid spr?k- og kulturkunnskap ruster Norge for fremtiden.
