1 Studentombud
Etter Universitets- og h?yskoleloven § 4-17 skal alle studenter som g?r p? et universitet eller en h?yskole ha krav p? ? kunne henvende seg til et studentombud. Det er utdanningsinstitusjonens styre som skal s?rge for at denne retten ivaretas.
Ombudet skal v?re uavhengig av b?de institusjonen og studentene. Studentombudet kan derfor verken fatte vedtak i enkeltsaker eller instrueres av institusjonen.
Form?let med studentombudets arbeid er ? bidra til at studentenes rettigheter og plikter ivaretas av utdanningsinstitusjonen p? en best mulig m?te. Hos studentombudet vil studenter kunne f? gratis r?d og hjelp i saker som gjelder studiesituasjonen deres. Dette er ment ? v?re et lavterskeltilbud.
Studentombudet har taushetsplikt.
2 L?ringsmilj?
Det overordnede ansvaret for studiemilj?et og studentvelferden ligger hos utdanningsinstitusjonens styre. Hvilke konkrete krav som kan stilles til utdanningsinstitusjonen og hvilke rettigheter studenter har kan du lese mer om under punkt 2.1. Studenter plikter ogs? ? oppf?re seg p? en m?te som fremmer et godt l?ringsmilj?. Regelverket som omhandler krav til den enkelte studenten kan du lese mer om under punkt 2.2.
De fleste utdanningsinstitusjoner har systemer for ? varsle om forhold knyttet til l?ringsmilj?et. Dersom du ?nsker bistand med denne prosessen eller ? varsle anonymt, kan du ta kontakt med Studentombudet.
2.1 Utdanningsinstitusjonens ansvar for et godt l?ringsmilj?
Universitets- og h?gskoleloven § 4-3 gir styrene i utdanningsinstitusjonene et detaljert ansvar for studentenes l?ringsmilj?. Dette skal styret gj?re i 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med studentsamskipnadene. Styret er det ?verste organet i institusjonen og skal best? av b?de ansatte og studenter. Studenter kan blant annet gjennom sin representasjon i styret kreve at kravene i bestemmelsen om l?ringsmilj?et f?lges opp.
I bestemmelsens f?rste avsnitt fastsettes ogs? en plikt for styret ? arbeide for ? forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som form?l eller virkning ? v?re krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Med seksuell trakassering menes enhver form for u?nsket seksuell oppmerksomhet som har som form?l eller virkning ? v?re krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.
Begrepet ?l?ringsmilj?? skal omfatte alle faktorer som kan p?virke studentene i en studiesituasjon. Institusjonen har ansvar for de faktorer som er innenfor deres kontroll. Det er derfor stilt noen konkrete krav til det fysiske arbeidsmilj?et. Disse er ? finne i bestemmelsens andre avsnitt.
I vurderingen av hvordan man skal oppfylle disse konkrete kravene, skal skolen legge vekt p? studentens helse, sikkerhet og velferd. Selv om det stilles slike konkrete krav, kan ikke studenten vise til denne delen av bestemmelsen og kreve konkrete, individuelle tilpasninger. For mer informasjon om tilrettelegging kan du se til punkt 3.
Utdanningsinstitusjonen er ogs? p?lagt ? ha et l?ringsmilj?utvalg. L?ringsmilj?utvalgene er r?dgivende organer, som i likhet med studentombudene ikke kan fatte vedtak i konkrete saker. De kan likevel involveres i l?ringsmilj?utvalget som beskrevet i loven, og f?lge utviklingen i saker som omhandler studenters sikkerhet og velferd. Utvalgene kan ogs? gi uttalelser om forhold som knytter seg til l?ringsmilj?.
2.2 Studentens ansvar for et godt l?ringsmilj?
Studenter har ogs? et ansvar for ? opptre p? en m?te som ivaretar et godt l?ringsmilj?. Opptrer en student seg slik som beskrevet i Universitets- og h?yskoleloven § 4-8, f?rste avsnitt, kan vedkommende utestenges fra samtlige utdanningsinstitusjoner inntil ett ?r, og kan miste retten til ? g? opp til samtlige eksamener under utestengingsperioden.
Forventninger til studenters oppf?rsel i studiesammenheng er ? finne i utdanningsplanen. En slik plan er ikke et juridisk bindende dokument, men kan v?re av stor betydning for studenter. Innholdet i planen varierer og det kan v?re en god ide ? sette seg inn i utdanningsplanen ved studiestart.
Det stilles i uhl. § 4-8 andre avsnitt s?rlige krav til oppf?rsel i forbindelse med praksisstudier og klinisk undervisning. En student skal ved slik undervisning ikke opptre p? en m?te som skaper fare for liv eller helse, opptre grovt us?mmelig eller gj?re seg skyldig i grove brudd p? taushetsplikten. Brudd p? disse s?rlige kravene kan blant annet f?re til utestengelse fra studier med klinisk undervisning og praksisstudier, og studenten kan fratas retten til ? g? opp til eksamen i slike studier i inntil 3 ?r.
Det skal mye til f?r en student taper retten til ? g? opp til eksamen eller utestenges. Hendelsens/hendelsenes alvorlighetsgrad skal st? i samsvar med graden og varigheten av utestengelsen. Verken styret eller institusjonens klagenemnd er p?lagt ? utestenge studenten, selv om vilk?rene for utestenging er oppfylt.
Mer informasjon om prosessen og regelverk omkring utestenging og bortvisning finner du under punkt 8. Du kan ogs? ta kontakt med Studentombudet for veiledning og r?d i din sak.
3 Tilrettelegging
Grunnloven § 109 sier at alle som er kvalifisert til ? ta h?yere utdanning skal ha like muligheter. Dette skal v?re uavhengig av eventuelle personlige forhold eller den enkeltes ?konomiske bakgrunn.
Universitets- og h?yskoleloven § 4-3 c. handler om utdanningsinstitusjonens tilretteleggingsplikt overfor studenter med funksjonsnedsettelser eller studenter med s?rskilte behov. Bestemmelsens form?l er ? sikre at alle studenter har mulighet til ? ta h?yere utdanning p? lik linje og ? bidra til ? bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.
?Funksjonsnedsettelse? i denne bestemmelsen defineres som individuelle forhold som bidrar til at funksjonshemning kan oppst?. Det kan b?de v?re tap av eller skade p? en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner, eller psykiske lidelser. Med ?andre s?rskilte behov? menes fysiske, psykososiale eller l?ringsmessige utfordringer av midlertidig art, slik som for eksempel et benbrudd, behov for ? amme eller omsorg for mindre?rige barn. Behovet m? imidlertid v?re av en vesentlig karakter.
Tilretteleggingstiltaket b?r v?re individuelt tilpasset for studenten. For hvert tiltak foretas det en konkret vurdering av om utformingen av tilretteleggingen medf?rer en uforholdsmessig stor byrde for virksomheten. Utdanningsinstitusjonen har etter loven ikke plikt til ? iverksette tiltak som medf?rer en slik byrde. Tilretteleggingsplikten avgrenses ogs? av at tilretteleggingen ikke kan g? p? bekostning av de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanning.
Et vedtak om tilrettelegging skal v?re skriftlig og kan p?klages. Dersom du har f?tt et slikt avslag p? en s?knad om tilrettelegging og du ?nsker ? klage p? dette, kan du ta kontakt med Studentombudet. Du kan ogs? ta kontakt med Likestilling og diskrimineringsombudet for gratis veiledning og r?d.
Du kan ogs? lese mer om klager under punkt 9.
4 Permisjon m.m
Studenter kan av ulike grunner f? et behov for ? gj?re endringer i sin studieprogresjon, ved for eksempel ? ta permisjon, ? ha redusert studieprogresjon eller ? utsette studiestart. Kun en type permisjon reguleres av Universitets- og h?yskoleloven, og dette er foreldrepermisjon, se punkt 4.1. Annen type permisjon, redusert studieprogresjon og utsatt studiestart kan du lese om i punkt 4.2.
4.1 Foreldrepermisjon
Universitets- og h?yskoleloven § 4-5 angir minimumsrettigheter for studenter som skal f? barn. Institusjonen skal dessuten, s? langt det er mulig og rimelig, bidra til ? legge studiesituasjonen til rette for studenter som har s?rskilte behov. Du kan lese mer som utdanningsinstitusjoners tilretteleggingsplikt under punkt 3.
§ 4-5 gir studenter rett til permisjon ved f?dsel og krav p? ? fortsette studiene ved l?restedet etter endt omsorg for barnet. Reglene som gjelder far vil gjelde tilsvarende for medmor. Regelen fastsl?r dessuten at utdanningsinstitusjonene vil ha en plikt til ? legge spesielt til rette for at studentene kan komme tilbake til studier s? raskt som mulig etter endt omsorg. Institusjonen har ogs? ansvaret for ? legge forholdende til rette for at permisjon ikke skal f?re til un?dig utsettelse av studentens utdanningsl?p. Dette inneb?rer at institusjonen i samr?d med studenten m? klarlegge hvilke behov den enkelte student har.
Dersom du har f?tt avslag p? en s?knad om foreldrepermisjon og du ?nsker ? klage p? dette, kan du ta kontakt med Studentombudet. Du kan ogs? ta kontakt med Likestilling og diskrimineringsombudet for gratis veiledning og r?d.
4.2 Annen permisjon, redusert studieprogresjon og utsatt studiestart
I noen situasjoner kan det v?re n?dvendig ? f? permisjon fra studiene, ? studere med redusert progresjon eller ? utsette studiestart. Vilk?rene for ? f? innvilget dette kan variere for de ulike utdanningsinstitusjonene, da Universitet- og h?yskoleloven ikke har spesifikke regler for disse temaene. Det kan derfor v?re nyttig ? unders?ke reglene i forskriftene som gjelder for de enkelte utdanningsinstitusjonene. Du finner en oversikt over disse under punkt 10.
For informasjon om forventningene utdanningsinstitusjonen har til studenten, med hensyn til for eksempel progresjon og deltakelse i undervisning, kan du ogs? lese utdanningsplanen. En slik plan skal vise hvordan institusjonen selv legger opp studiet og hvilke muligheter studenter har til f.eks. ? ta permisjon. En slik plan er ikke et juridisk bindende dokument, men kan v?re av stor nytte for studenter.
Dersom du har f?tt avslag p? en s?knad om permisjon, redusert studieprogresjon eller utsatt studiestart, og du ?nsker ? klage p? dette, kan du ta kontakt med Studentombudet. Du kan ogs? ta kontakt med Likestilling og diskrimineringsombudet for gratis veiledning og r?d, dersom dette er relevant for din sak.
5 Skikkethetsvurderingen
For noen utdanninger er det s?rlig bestemt at utdanningsinstitusjonen skal vurdere om studenten har de n?dvendige forutsetningene for ? kunne ut?ve yrket. Listen over hvilke utdanninger dette gjelder, kan du finne i Forskrift om skikkethetsvurdering i h?yere utdanning § 1.
En slik vurdering skal foretas av alle studenter p? den aktuelle utdanningen og skal foreg? gjennom hele studietiden. Utdanningsinstitusjonen plikter ? informere studentene om at slike vurderinger foretas og ? sette dem godt inn i regelverket som omhandler dette.
Dersom det foreligger tvil om en students skikkethet, vil det leveres en tvilsmelding til den institusjonsansvarlige. En slik melding vil ikke behandles dersom den er ?penbart ugrunnet. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en s?rskilt skikkethetsvurdering og en rekke tiltak skal iverksettes, som utvidet oppf?lging og veiledning.
Finner institusjonsansvarlig at disse tiltakene ikke medf?rer den n?dvendige endringen og utviklingen hos studenten, vil sak fremmes for Skikkethetsnemnda. Dersom Skikkethetsnemnda kommer frem til at studenten ikke er skikket, vil studenten ikke kunne f? et vitnem?l og kan utestenges fra utdanningen i inntil 5 ?r.
Det er viktig at studenter kjenner til hvilke rettigheter de vil ha i en slik prosess.
Etter Universitets- og h?yskoleloven § 4-10 kan studenten la seg bist? av en advokat eller annen talsperson, og utgiftene for dette m? dekkes av utdanningsinstitusjonen. Dette gjelder fra en sak er reist for Skikkethetsnemnda. F?r dette kan du ta kontakt med Studentombudet for r?d og veiledning.
Fra det foretas en s?rskilt skikkethetsvurdering, begynner forvaltningslovens regler ? gjelde. Dette betyr at det ved saksbehandlingen av skikkethetssaker gjelder regler om habilitet, taushetsplikt, forh?ndsvarsling, utredningsplikt, dokumentinnsyn, begrunnelse osv.
Du kan ogs? finne en rekke presiseringer av uhl. § 4-10 i Forskrift om skikkethetsvurdering i h?yere utdanning (F-07-16).
En avgj?relse fra Skikkethetsnemnda kan p?klages til Felles klagenemd.
6 Eksamen
Det finnes en rekke bestemmelser i Universitets- og h?yskoleloven som handler om eksamen.
I § 3-9 blir det blant annet fastsl?tt at utdanningsinstitusjonen plikter ? s?rge for at studentens kunnskaper og ferdigheter blir pr?vet og vurdert p? en upartisk og faglig betryggende m?te. Den oppstiller ogs? krav til sensorer og sensur, offentlighet ved muntlige eksamener, hvilket karaktersystem som skal brukes, osv. En ?eksamen? er etter denne regelen en avsluttende pr?ve og omfatter alle typer arbeider eller pr?ver som inng?r i en avsluttende vurdering av studenten, og hvor resultatet vil inng? som del av sluttvurderingen p? vitnem?let.
§ 3-10 handler om n?r en student har rett til ? g? opp til eksamen. I tredje avsnitt er det presisert at utdanningsinstitusjonen skal fastsette n?rmere regler om studenters rett til ? g? opp til eksamen i egen forskrift. Dette betyr at reglene i loven ikke er utt?mmende og studenter m? sjekke hvilke krav som stilles i utdanningsinstitusjonens forskrift.
Du har, etter § 5-2 rett til ? klage over formelle feil ved eksamen eller pr?ve. Avgj?rende er om feilen kan ha hatt betydning for din prestasjon eller bed?mmelse av denne. Det er viktig at klagen fremsettes til institusjonen senest tre uker etter at du ble kjent med, eller burde ha blitt kjent med det forholdet du klager p?. Klagen behandles av utdanningsinstitusjonen, hvor det vurderes om klagen skal tas til f?lge, og eventuelt hvilke tiltak som er n?dvendige for ? rette opp feilen. Et slikt vedtak kan p?klages.
Du kan ogs?, etter § 5-3 klage over karakterfastsettingen. Du har etter denne bestemmelsen dessuten rett til ? f? en begrunnelse for karakterfastsettingen. Du kan klage skriftlig innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort og en ny sensurering skal da foretas. ?vrige regler om behandlingen av en slik klage og kravene som stilles til den nye sensuren finner du ogs? i denne bestemmelsen. Avgj?relsen om den nye karakterfastsettingen kan ikke p?klages. Du kan lese mer om klager under punkt 9.
Universitets- og h?yskoleloven er ikke utt?mmende hva gjelder hvilke regler som gjelder ved eksamen. Utdanningsinstitusjoner har egne forskrifter om alt fra trekk fra eksamen, til hva som skjer ved sykdom, antall eksamensfors?k, utsatt eksamen, eksamenssted, eksamensspr?k, osv. Du kan ta kontakt med oss for en gjennomgang av reglene for din utdanningsinstitusjon.
7 Fusk
Dersom en student forsettlig fors?ker ? fuske, eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket, kan etter Universitets- og h?yskoleloven § 4-7 studentens eksamen/pr?ve/godkjenning av kurs annulleres. Loven definerer ikke uttrykkelig hva som regnes som fusk, men fusk er handlinger som inneb?rer at det ikke er eksamenskandidatens egne kunnskaper og ferdigheter som utgj?r grunnlaget for fastsettelse av karakter, eller fors?k p? slike handlinger.
Det legges til grunn en meget streng aktsomhetsplikt for studentene ved eksamen. I dette ligger det en plikt for studentene til ? sette seg inn i eksamensreglementet og hvilke hjelpemidler som er tillatt brukt under selve eksamen. Studenter har ogs? et s?rlig ansvar for ? forsikre seg om at det bare er lovlige hjelpemidler som ligger p? pulten n?r bokkontrollen skal begynne.
Et vedtak om annullering kan p?klages. Du finner mer informasjon om dette under punkt 9.
I tillegg til annullering, kan fusk ogs? f?re til utestenging fra studiet i inntil ett ?r. Det samme gjelder den som medvirker til fusk, noe du kan lese mer om under punkt 8.
Adgangen til ? annullere foreldes aldri og kan f?re til at studenten m? tilbakelevere sitt vitnem?l.
8 Bortvisning og utestenging
Universitets- og h?gskolelovens regler om bortvisning og utestenging er viktige for at utdanningsinstitusjonene skal kunne ut?ve en viss orden p? institusjonen og for ? sikre samfunnets interesser ved at uskikkede kandidater lukes ut. Reglene i loven utfylles av regler i utdanningsinstitusjonenes egne forskrifter.
Etter Universitets- og h?yskoleloven § 4-8 vil en bortvisning fra bestemte omr?der p? utdanningsinstitusjonen v?re aktuelt dersom en student p? tross av skriftlig advarsel, gjentatte ganger har opptr?dt p? en m?te som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller virksomheten ved institusjonen ellers. Du kan lese mer om kravene til studenters oppf?rsel under punkt 2.2.
Dersom studenten ikke respekterer bortvisningen, kan studenten utestenges i inntil ett ?r. Studenter kan ogs? utestenges i inntil tre ?r dersom en opptr?r p? en slik m?te at det skapes fare for liv eller helse, eller dersom studenten gj?r seg skyldig i grove brudd p? taushetsplikt.
En student som har fors?kt ? fuske, fusket, eller forsettlig medvirket til dette kan utestenges og fratas retten til ? g? opp til eksamen i inntil ett ?r. Du kan lese mer om fusk under punkt 7.
?Etter uhl. § 4-9 kan en student utestenges fra klinisk undervisning eller praksis p? grunn av straffbare forhold. Etter § 4-10 kan en student utestenges dersom studenten ikke anses for ? v?re skikket for yrket. Du kan lese mer om skikkethetsvurderinger under punkt 5.
Slike vedtak skal fattes av utdanningsinstitusjonens styre eller av institusjonens klagenemnd. Disse er ikke p?lagt ? bortvise eller utestenge studenten selv om vilk?rene for dette er oppfylt. Det m? v?re samsvar mellom handling og reaksjon. Styret eller institusjonens klagenemnd er forpliktet til ? foreta individuelle vurderinger av enkelttilfellene og fatte vedtak med et innhold som proporsjonalt svarer til forholdene som ligger til grunn for utestengingen. Utdanningsinstitusjonene under universitets- og h?yskoleloven er p?lagt ? informere hverandre om vedtak om utestenging truffet med hjemmel i uhl. § 4-8.
Etter uhl. § 4-8 fjerde avsnitt kan et slikt vedtak p?klages. Etter femte avsnitt vil studenten kunne la seg bist? av advokat og utgiftene for dette m? dekkes av utdanningsinstitusjonen. Dette gjelder fra en sak om bortvisning eller utestengelse er reist. Du kan lese mer om saksgangen og ?vrige rettigheter studenter har under punkt 9.
9 Klage
Dersom det er blitt fattet et vedtak/en avgj?relse som kan p?klages, og du ?nsker ? klage, vil det v?re nyttig for deg ? kjenne til prosessen og hvilke rettigheter du har. Dette kan b?de v?re avgj?relser som fattes av utdanningsinstitusjonen selvstendig, eller avslag p? noe du har s?kt p?. Du kan da b?de klage p? feil ved saksbehandlingen eller feil i avgj?relsens innhold.
Du kan ta kontakt med Studentombudet for ? f? juridiske veiledning eller for en gjennomlesning av klagen du allerede har utformet. Studentombudet har laget en klagemal som kan v?re grei ? bruke dersom du er usikker p? hvordan du b?r utforme en slik klage. Du finner denne her.
Har du f?tt et vedtak som du kan og ?nsker ? p?klage, m? du levere klagen til den instansen som opprinnelig fattet avgj?relsen. En viktig ting du b?r v?re klar over p? dette tidspunktet er hvilke frister som gjelder for avgj?relser du skal p?klage. Den alminnelige fristen for klager etter forvaltningsloven § 29 er tre uker, men det finnes f.eks. ved klage p? eksamen spesielle regler om frister. Du kan lese mer om frister for klager p? eksamen under punkt 9.
N?r klagen er levert inn skal saken f?rst vurderes omgjort av instansen som fattet vedtaket (f?rste instans), f?r den eventuelt sendes videre til en klagenemnd (andre instans). Etter uhl. § 5-1 skal universiteter og h?yskoler opprette en egen klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene. Utgangspunktet etter § 5-1 femte ledd er at et vedtak fra klagenemnda ikke kan p?klages.
Noen spesielle avgj?relser kan likevel p?klages til den nasjonale klagenemnd. Slike avgj?relser fattes vanligvis av institusjonens klagenemnd som f?rsteinstans, slik at den nasjonale klagenemnda blir den andre instansen. Vedtak fra den nasjonale klagenemnda kan ikke p?klages. Du finner en oversikt over hvilke typer avgj?relser dette gjelder i Forskrift om felles klagenemnd etter uhl. § 1. Noen avgj?relser kan dessuten klages inn for retten.
10 Relevant regelverk
Universitets- og h?yskoleloven
Forskrift om skikkethetsvurdering i h?yere utdanning
Forskrift om masterstudiene ved Arkitektur- og designh?gskolen i Oslo
Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Bj?rknes h?yskole
Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Forsvarets h?gskole
Forskrift om studiene ved Kunsth?gskolen i Oslo
Forskrift om studier og eksamen ved Lovisenberg diakonale h?gskole
Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettsh?gskole
Forskrift om studiene ved Norges musikkh?gskole
Forskrift om studier og eksamen ved Politih?gskolen
Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo