Fridtjof Nansen – multitalent og humanist i s?rklasse
Fridtjof Nansen (1861–1930) fikk Nobels fredspris i 1922 for sin uvurderlige internasjonale innsats for flyktninger etter f?rste verdenskrig.
Nansen er godt kjent som polfarer og filantrop, men han var ogs? et forskertalent av de sjeldne. Han bidro med banebrytende teorier innen nevrobiologi og havforskning, og i l?pet av livet var han ogs? innom meteorologi og ingeni?rvirksomhet.
Han var professor i b?de zoologi og i oseanografi ved Det kongelige Frederiks Universitet i Kristiania, som UiO het frem til 1939. Nansen ble til og med valgt til rektor for perioden 1919–1921, men tiltr?dte aldri.
Ragnar Frisch – fra gullsmedl?rling til banebrytende ?konom
Ragnar Frisch (1895–1973) leverte en rekke banebrytende arbeider innenfor ?konomifeltet. For dette fikk han Nobels minnepris i ?konomi i 1969, sammen med nederlenderen Jan Tinbergen.
Frisch skulle egentlig bli gullsmed som faren sin. Ved siden av l?rlingepraksisen studerte han ?konomi, fordi det var det "korteste og letteste studiet" ved UiO, i f?lge Frisch selv. Han ble etter hvert dosent ved universitetet, tok dr.philos.-graden og ble utnevnt til professor i 1931. I 1932 grunnla han Sosial?konomisk institutt ved UiO.
Under den ?konomiske depresjonen p? 1930-tallet var han en av de f?rste sosial?konomene som gikk inn for en aktiv konjunkturpolitikk. Han jobbet senere som ?konomisk ekspert for b?de FN og ulike utviklingsland som India og Egypt.
Odd Hassel – en norsk kjemi-pioner
Odd Hassel (1897–1981) fikk Nobelprisen i kjemi i 1969, sammen med Sir Derek H. R. Barton. De to fikk prisen for sitt bidrag til konformasjonsbegrepets utvikling og anvendelse innen kjemien.
Hassel ble utnevnt til Norges f?rste professor i fysikalsk kjemi i 1934, og jobbet i Norge helt til han d?de som professor emeritus i 1981.
Han er eneste nordmannen med kun norsk statsborgerskap som har f?tt nobelprisen i fysikk eller kjemi.
Odd Hassel var ?resdoktor ved universitetene i K?benhavn og Stockholm, og medlem av b?de det Kgl. Norske Videnskapers Selskab og tilsvarende selskap i Sverige og Danmark.
Ivar Gi?ver – den eksperimentelle fysikeren
Norsk-amerikanske Ivar Gi?ver (1929–) fikk Nobelprisen i fysikk i 1973 for sitt arbeid innen kvantemekanikk, s?rlig knyttet til elektron-tunneleffekt. Han gjorde mye eksperimentell forskning innenfor dette feltet. Prisen fikk han sammen med Leo Esaki og Brian D. Josephson.
Gi?ver har senere jobbet innenfor biofysikk, hvor han har pr?vd ? bruke fysikkens innfallsvinkler for ? l?se biologiske problemer.
Han ble Vista-professor ved UiO i 1989, og er i tillegg ?resdoktor ved universitetet.
Trygve Haavelmo – revolusjonerende sosial?konom
Trygve Haavelmo (1911–1999) fikk Nobels minnepris i ?konomi i 1989 for sitt viktige bidrag til ?konometrien, en forskningsretning innen samfunns?konomi.
Haavelmo introduserte metoder fra matematisk statistikk i ?konomisk analyse, og la slik grunnlaget for et helt nytt omr?de i den ?konomiske forskingen.
Han ble professor i sosial?konomi og statistikk ved Sosial?konomisk institutt p? UiO i 1948.
Haavelmo har ogs? levert pionerarbeid p? felt som ?konomi i utviklingsland og ?konomi sett i et milj?perspektiv.