HIS4332 – Vitenskap og politisk kultur i Europa og Nord-Amerika, med vekt p? det 20. ?rhundre

Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Ideen om politikk basert vitenskapelig kunnskap og forst?else har v?rt viktig for samfunnsutviklingen i moderne tid. Emnet kaster lys over forholdet mellom vitenskap og politisk kultur i framveksten av v?rt samfunn. Hvordan har vitenskapen p?virket kunnskapsgrunnlaget for og innflytelsesforholdene i politikken? Hvordan har den formet virkelighetsoppfatninger og ideologier som har satt rammer for politisk tenkning og handling? Og omvendt: Hvordan har politikk innvirket p? vitenskap?

Litteraturen belyser dels vitenskapen som grunnlag for forst?else av politiske problemer og for politisk handling og ekspertgruppers rolle som b?rere av vitenskapelig kunnskap i politikken, dels sammenhenger mellom vitenskap og politiske ”overideologier” - vitenskap og politisk rasjonalitet og vitenskap og demokrati. Et tredje perspektiv er hvordan vitenskap tas i bruk som ”instrument” av det politiske system. Vitenskapen har v?rt internasjonal, men samtidig hatt sine nasjonale og lokale varianter. Emnet trekker derfor inn b?de norske, europeiske og nordamerikanske forhold. Utviklingen vil bli fulgt fram til v?r egen tid.

Emnet kan fungere som selvstendig enhet, men er ogs? ment ? kunne kombineres med:

Hva l?rer du?

Studentene skal f? innsikt i hvordan vitenskapen har vokst fram som samfunnsformende faktor i det moderne samfunn og i den historiske utviklingen av forholdet mellom vitenskap og politisk kultur. De skal ha oversikt over hvordan litteraturen behandler ulike temaer nevnt under ”innhold”. De skal kunne redegj?re for forfatternes syn p? de sp?rsm?lene som reises og kunne plassere fenomener og viktige synspunkter p? dem i en st?rre samfunnsmessig og intellektuell sammenheng. Gjennom undervisning, diskusjon, oppgaveskriving og egenstudier skal studentene utvikle evnen til selvstendighet i forhold til stoffet. Det er et m?l ? opp?ve evnen til kritisk lesning, selvstendig tenkning og akademisk framstilling.

Studentene skal utvikle evnen til ? vurdere forskningen p? selvstendig grunnlag.

Opptak og adgangsregulering

Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Opptak p? masterprogrammet i historie.

Anbefalte forkunnskaper

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av seminarer.

Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2332 – Vitenskap og politisk kultur i Europa og Nord-Amerika, med vekt p? det 20. ?rhundre (nedlagt). P? semestersiden til HIS2332 finner du opplysninger om tid og sted for undervising, samt pensumliste

Eksamen

Vurderingsformen i dette emnet er en skriftlig 6 timers skoleeksamen.

Hjelpemidler

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

?nskes begrunnelse for karakter p? en skriftlig eksamen m? studenten gi beskjed om dette per e-post til historie-student@iakh.uio.no, innen en uke etter at studenten fikk kjennskap til karakter. Begrunnelsen vil gis muntlig eller skriftlig. Det er opp til hver enkelt sensor om de vil gi slik begrunnelse muntlig eller skriftlig. E-posten m? inneholde informasjon om e-postadresse og telefonnummer som studenten kan n?s p?.

Se ogs? ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.

Tilrettelagt eksamen

S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng
10
Undervisning

ikke avklart

Eksamen

ikke avklart

Undervisningsspr?k
Norsk