Er tilregnelighet et vitenskapelig sp?rsm?l?
I 200 ?r har psykiatere og andre leger spilt en n?kkelrolle i strafferettens h?ndtering av sp?rsm?let om tilregnelighet i v?rt rettssystem. Leger har v?rt viktige r?dgivere for retten gjennom deres rolle som sakkyndige, og de har v?rt viktige premissleverand?rer for lovmakerne n?r reglene for tilregnelighet har blitt utformet. En viktig side av legitimeringen av dette arbeidet har v?rt psykiatriens status som vitenskap.
Det var tidlig p? 1800-tallet at en ny medisinsk tiln?rming til sinnet tok form, knyttet til de nye sinnssykeasylene i Europa. P? dette tidspunktet ble retten en viktig arena for ? hevde en ”vitenskapelig” forst?else av sinnets lidelser, en forst?else som i visse henseende sto i kontrast til en juridisk og en moralsk forst?else. I den f?rste striden om en rettspsykiatrisk sakkyndighet sto determinisme mot voluntarisme, ekspertise mot common sense.
Mot slutten av 1800-tallet ble det s? et sentralt anliggende ogs? i Norge ? formulere et utilregnelighetsprinsipp som la til rette for at psykiatere kunne bidra i rettens avgj?relse av sp?rsm?let uten ? kompromisse med sin vitenskapelige status. Utilregnelighetsbestemmelsen i den norske strafferetten ble tidlig p? 1900-tallet til en stor grad utformet med henblikk p? psykiatriens behov. Resultatet blir den ordningen som gjerne kalles det biologiske eller medisinske prinsipp. Jakten p? en vitenskapelig l?sning av tilregnelighetsproblemet videref?res i dag i bruken av psykiatriske klassifikasjonssystemer.
I innlegget vil jeg diskutere psykiatriens rolle i utilregnelighetens historie, med s?rlig vekt p? de f?rste europeiske rettspsykiatriske kontroversene p? 1820-tallet, og p? striden om en utilregnelighetsbestemmelse i Norge tidlig p? 1900-tallet.