Roller i forskningskommunikasjon – en typologi
I l?pet av de siste ti?rene har det skjedd en ideologisk forskyvning fra forskningsformidling til forskningskommunikasjon, og dermed, fra en line?rforst?else av denne aktiviteten til en dialogisk ditto. Det er n? mer eller mindre gjengs at ulike publikum skal forst?s som implisert og involvert i kommunikasjonen p? en eller annen m?te. Samtidig bidrar en stadig mer sammensatt yrkesgruppe ved og rundt universitetene i denne kommunikasjonen. Dette har destabilisert forskningskommunikasjon som fenomen. Saken blir ikke stort bedre av at forskningen p? forskningskommunikasjon er et mangfoldig og fragmentert tverrfaglig felt, snarere enn et ordentlig fag: Som forskningsfelt mangler science communication b?de et tydelig definert form?l og en omforent ide om hva som er relevant litteratur og gode metoder.
Kort sagt har forskningskommunikasjon blitt et rikere, men samtidig mer utflytende, felt enn hva det var. Denne situasjonen gir oss en didaktisk utfordring: Hvordan kan vi undervise i forskningskommunikasjon, n?r forskningskommunikasjon er s? mange forskjellige ulike ting for s? mange ulike parter og n?r forskningen p? feltet gj?r fint lite for ? samle tr?dene?
Etter en innledning om noen av de ovennevnte forskyvningene, vil jeg i dette innlegget ta til orde for ? forst? forskningskommunikasjon som et sett med relasjoner, og jeg vil foresl? at vi kan heve v?r forskningskommunikative?relasjonskompetanse? ved ? bli mer bevisst hvilke roller vi tar p? oss – og kan ta p? oss – n?r vi kommuniserer om forskning. I et fors?k p? ? bidra til slik relasjonskompetanse, presenterer jeg et utkast til en typologi over hvilke roller det kan v?re relevant ? ta i bruk i forskningskommunikasjon.