Kj?re kandidater – dere som i dag blir doktorer.
Kj?re veiledere, venner, ektefeller, kj?rester og familie.
Velkommen til Universitetet i Oslo og til kreeringsseremoni i v?r vakre aula.
Gratulerer med dagen! Det er fantastisk ? st? her i dag, og f? lov til ? feire 109 nye doktorer. Dere har fullf?rt den h?yeste utdannelsen dere kan f?, og det ved Norges beste universitet.
Takk til dere alle for innsatsen dere har lagt ned. Takk til deres veiledere som har bist?tt dere underveis, og til familie, venner og partnere som har st?ttet dere frem til denne store dagen.
Som med de fleste store prestasjoner her i livet er heller ikke en doktorgrad et soloarbeid, selv om det selvf?lgelig er dere doktorander som har gjort den st?rste innsatsen og som vi hyller her i dag.
?Hvor viktig er universitetet for samfunnet? Hva vil det si ? for et samfunn ? ha mange – eller f? – universitetsutdannede innbyggere? Hvilken samfunnsmessig rolle har slike folk hatt p? samfunnets ulike arenaer??
Slik begynner bind ?tte i bokserien som ble laget til UiOs 200 ?rs jubileum i 2011. Boken er skrevet av historieprofessor Jan Eivind Myhre, og har den fantastiske tittelen ?kunnskapsb?rerne?. Boken handler om det Myhre kaller ?universitets folk?.
Universitetet i Oslo er 207 ?r med samfunnsbyggende historie. Universitetet i Oslo er vakre bygninger, slitte bygninger og nye bygninger. Universitetet i Oslo er lovbestemte oppgaver, tradisjoner, kunnskapsspredning og nyskapning. Universitetet i Oslo er en institusjon, fakulteter, institutter, sentre og museer. Men f?rst og fremst er Universitetet i Oslo folk. Oss alle – de som kom f?r oss og de som kommer etter oss.
Av all p?virkning v?rt universitet har hatt p? samfunnet, er ingen av st?rre betydning enn universitetets folk. Alle de som har utviklet og tilegnet seg kunnskap gjennom alle ?rene, og virket i samfunnet rundt oss med denne kunnskapen.
Universitetets folk fungerer som kunnskapsb?rere – inn i universitetet og ut av universitetet. Dere har bidratt til kunnskapsutvikling innen deres felt, og hos veiledere, studenter og kolleger i inn- og utland.
For f? uker siden hadde jeg gleden av ? legge ned grunnsteinen for det nye jussbygget ved Tullinl?kka rett bak oss – Domus Juridica. Grunnsteinen var ikke en stein, men en gjennomsiktig beholder, hvor jeg p? universitets vegne la inn en symbolsk gjenstand. Gjenstanden vi valgte var selve lovsamlingen, med Norges lover fra de siste 330 ?r.
Et godt symbol – b?de p? juristenes og universitets rolle i nasjonsbyggingen fra 1811 og frem til i dag. Et godt symbol ogs? p? den digitale brytningstiden vi er inne i. Alle som har studert eller undervist juss har et n?rt forhold til denne r?de tykke boken. Men dagens jusstudenter forholder seg langt mer til den elektroniske utgaven – selv p? eksamen – som jo har blitt digital. Kanskje vil morgendagens studenter knapt forholde seg til boken som s?dan. Likevel vil de bli b?rere av kunnskap; b?rere av god rettspraksis. B?rebjelken i fremtidens retssstat.
Slik har det v?rt p? stadig nye omr?der for universitetene. Samfunnet endrer seg - mens samfunnsoppdraget er uendret. Leksikonet, som tidligere var p?krevd i alle m?blerte hjem, har blitt utdatert i papirform. Mitt lokale loppemarked har tilf?yd leksikon p? listen over u?nskede og usalgbare gjenstander, sammen med tykke TV-er og dataskjermer. Samtidig har Store norske leksikon p? nett blitt en av UiOs st?rste formidlingsarenaer – en kunnskapsb?rer med stadig oppdatert og forskningsbasert innhold.
Teknologiutviklingen har ikke gjort universitetene overfl?dige – snarere har universitetene blitt enda viktigere for samfunnets evne til b?de ? skape nye teknologier, og forst? teknologien i en samfunnsmessig og menneskelig kontekst. Vi b?rer staur for samfunnet og bidrar til at staurene samles. At tanker og ideer sees i sammenheng. Det handler om mer enn innovasjon og arbeidsplasser. Det handler om hva vi er som individer og som samfunn.
Mange av oss som har v?rt daglige virke p? Blindern fikk oss en st?kk da vi gikk av T-banen 3. september, p? dagen for selveste UiOs ?rsfest. ?Challenge yourself? var budskapet i meterh?ye bokstaver p? broen over T-banen, der vi er vant til ? lese ?Min framtid l? p? restetorget?. Avsenderen var v?r konkurrent og 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@spartner NTNU.
Hvordan skal man reagere p? noe slikt? Med sjokk og vantro, eller med overb?renhet og et skuldertrekk? Skal man reagere som akademiker, kan man se det som et interessant utslag av det den danske statsviteren Ove Kaj Pedersen har kalt ?konkurransestaten?. Statlige virksomheter som i stadig st?rre grad ser p? seg selv som konkurrenter og dermed bruker store statlige ressurser for ? vinne over andre statlige virksomheter - med et nasjonalt perspektiv.
Vi er selvf?lgelig ikke h?yt hevet over utfordringene ved moderne kommunikasjon. Realiteten er at ogs? Universitetet i Oslo inng?r i en slik konkurranse, selv om vi liker ? se ut av landet. Vi m? kjempe for bevilgninger, for ? tiltrekke oss studenter og ansatte og for ? v?re attraktive partnere for utenlandske universiteter. Vi m? – enten vi liker det eller ikke – profilere oss.
Det store sp?rsm?let er hvordan. Da vi i ?r for f?rste gang stilte med egen b?t under Arendalsuka, ble vi kritisert for ? bruke for mye tid og ressurser p? ? gj?re oss lekre for politikere og n?ringsliv. Evalueringen viste at over 1600 personer hadde v?rt tilstede p? v?re totalt 30 arrangementer. Bak alle disse arrangementene sto det engasjerte fagpersoner – kunnskapsb?rere – som formidlet og diskuterte sitt fag med sine ?spesialiserte offentligheter?. Temaer og innhold styrte kunnskapsmilj?ene selv.
Det arrangementet som trakk aller flest folk handlet om selvmordsforebygging. Ledende kunnskapsb?rere fra UiO som diskuterte h?ndteringen av et alvorlig samfunnsproblem med representanter fra helsevesen, pasientorganisasjoner, p?r?rende og etterlatte. Pasienter som argumenterte s? vi og de ansvarlige helsepolitikerne bleknet.
For meg er dette et eksempel p? hvordan og hvorfor UiO skal delta p? slike arenaer – v?r profil er faglighet, v?r merkevare er v?r forskning, v?re ansatte og v?re studenter. Kunnskapsb?rerne! Vi m? ha en logo, vi m? ha nettsider, og vi m? drive studentrekruttering. Men for ? profilere oss m? vi f?rst og fremst vise frem universitetets folk. V?re b?rere av kunnskap har utfordret ideer, makthavere og autoriteter i 207 ?r – det skal v?re kunnskapsb?rere fortsette med.
Den sterke akademiske kulturen ved UiO er skapt i felleskap av universitetets folk. Men v?r akademiske kultur, v?rt akademiske ordskifte og v?rt universitetsdemokrati m? r?ktes – det m? stadig utvikles og hegnes om. Som b?de studenter og fagpersoner h?per jeg dere har opplevd UiO som et sted hvor dere fritt har kunnet uttrykke dere, hvor deres bidrag har blitt verdsatt og hvor dere har blitt oppfordret til ? delta i kunnskapsdialogen b?de internt og med samfunnet rundt oss.
For at vi skal n? v?re faglige ambisjoner, som enkeltmennesker, sentre, institutter, fakulteter og universitet, er vi helt avhengig av en slik ?pen og inkluderende kultur. Det skal v?re h?yt under taket, og det skal v?re rom for ? v?re uenig med b?de den formelle ledelsen og med de uformelle autoritetene i fagmilj?ene. Jeg er sv?rt glad for at v?re studenter og yngre forskere deltar s? aktivt i universitetsdemokratiet og i samfunnsdebatten. Det viser v?rt universitets sterke ryggrad.
Dere g?r n? videre i karrieren og i livet. Dere har st?tt l?pet ut og krysser i dag en m?lstrek. Uansett om dere fortsetter deres karrierer innenfor eller utenfor akademia: dere vil alltid v?re blant universitetets folk, og blant kunnskapsb?rerne som utvikler v?rt samfunn videre.
