Fremragende forskning og skj?r verdensarv

Jeg vet vi skal si tre positive ting f?r vi problematiserer det som er negativt. Ja, vi er glade for at tidligere lovnader f?lges opp.  Og - ja - jeg vet det er mye vilje i v?r regjering - men i dag er jeg skuffet. Det handler om fremragende forskning og det handler om skj?r verdensarv. Jeg hadde ?rlig talt forventet bedre.

Kvalitet nedprioriteres! 

Vi har hatt et fantastisk ?r. UiO st?r frem som beste institusjon p? internasjonale fagevalueringer, g?r opp p? de internasjonale rangeringene og likevel taper vi 33.5 mill p? forskningsdelen av finansieringssystemet (selv om den nedgangen skyldes reduserte EU tildelinger i stor grad) ! N?r jeg s? kan konstatere at fremragende forskning ikke lengre er en pillar i langtidsplanen for forskning og utdanning - ja, da blir det en litt s?vnl?s natt i Kyoto. Fremragende forskning blir n? et m?l, mens prioriteringene er temaene i kolonnene.

Noen korte refleksjoner om den reviderte langtidsplanen for forskning og utdanning passer seg vel etter en lang dag p? Science and Technology in Society forum i Kyoto; et ?Davos?-m?te for forskning, kunnskap og samfunnsutvikling. 

Hvor skal jeg starte? M?l og langsiktige prioriteringer i revidert langtidsplan illustrerers grafisk i figuren jeg har gjengitt her. Jeg er dessverre sv?rt skuffet. 

Vi vet at grunnleggende, langsiktig forskning l?nner seg. Det er bare ? skjule til to prestisje-ordninger. V?re Sentere for fremragende forskning som leverer fremragende forskning, men ogs? innovasjon og impact. Videre ERC ordningen som henter 17 % av ressursene i Horisont Europa, men som gir 29 % av patentene. Samtidig fjerner regjeringen fremragende forskning som en prioritering med egenverdi. 

Jeg har f?r argumentert for hva Hyller?s sin forskning publisert p? 1920-tallet betyr for moderne beregningmetoder. Beregningsmetoder som betyr mye for dagens n?ringsliv. Vi vet videre at objektorientert programmering utviklet ved UiO av Ole-Johan Dahl og Kristen Nyg?rd ikke er forskning som ville ha blitt etterspurt av datidens n?ringsliv. Likevel ser vi - i ettertid - de enorme effektene. Og likevel er den frie langsiktige, grunnleggende forskningen under press. Ja, s? er feks FRIPRO styrket over tid - men sammenlikner man ?kningen av budsjettet til FRIPRO med ?kningen i andre budsjetter, s? taper de frie arenaer.

Skj?r verdensarv

Vikingskipenes tilstand bekymrer. Det har vi sagt lenge. Hvor h?yt skal vi rope? Jeg resistrerer at Iselin Nyb? i Universitas er sitert p? at ?Vikingtidsmuseet er eit spennande, viktig og godt prosjekt?. Nei! Vikingskipene og det nye museet er ikke et prosjekt, det er intet mindre enn nasjonal kulturarv av global betydning. Det er skuffende at statsr?den reduser dette til et prosjekt.

Vi har registrert urovekkende endringer p? skipene. Nye sprekker i skipene oppst?r fordi spenningsniv?ene i konstruksjonen overg?r materialenes b?reevne, med p?f?lgende omfordeling av spenninger og potensial for nye sprekkdannelser. Det f?rer til en gradvis deformasjon over tid, som til slutt vil ende med kollaps – skipene vil kollapse over sine egne st?tter - om vi ikke gj?r noe. Ingen skal si at UiO ikke har sagt tydelig fra! Jeg hadde ?rlig talt forventet mer.

Publisert 8. okt. 2018 20:18 - Sist endret 15. nov. 2018 08:59
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO