Da jeg starta p? bachelorl?pet i estetiske studier h?sten 2012, hadde Universitetet i Oslo (UiO) akkurat lagt ned masterprogrammet for estetikk. Siden jeg egentlig ikke skj?nte hva estetikk var f?r omtrent halvveis inn i bachelorgraden, tenkte jeg ikke nevneverdig over det. Dette er allerede et studiel?p hvor mange faller fra fordi de ikke veit hva de vil studere i utgangspunktet. Og det hjelper ikke p? studentenes vingling ? bli forespeila et n?rmest ikke-eksisterende arbeidsmarked.
I fjor utf?rte Nifu (Norsk institutt for utdanning) en sp?rreunders?kelse om kompetanseutnyttelsen blant studenter som leverte master i 2014. I rapporten, som kom i januar, kommer det fram at to av tre mener studiet deres burde ha lagt bedre til rette for praktisk kompetanse. Humanistene er minst forn?yde med utdanningens relevans for arbeidslivet. Det er ogs? humanistene som har ogs? h?yest grad av mistilpasset arbeid, det vil si ? ha en irrelevant jobb, jobbe ufrivillig deltid eller v?re arbeidsledig.
I gangene p? ?vre Blindern snakka vi selvironisk om at vi utdanna oss til arbeidsledighet. Men vel hjemme i hvert v?rt leide kott, skalv vi i tweedbuksene. Som HF-student kan det f?les som om verden utenfor er et sp?kelseshus av mindre relevante stillinger, vikariater og avslagsbrev.
Kombiner studiebobla med det ekte arbeidsmarkedet
Det er opp til deg sj?l, virker budskapet ? v?re. Og det er jo sant. Derfor er det livsviktig med studentforeninger og annet frivillig arbeid. Men desto viktigere er det at universitetene tar ansvar og gj?r det lettere ? kunne velge praksissemestre – der ute hvor arbeidsgiverne er. Ved ? f? studiepoeng for ? v?re utplassert p? en relevant arbeidsplass, kombineres den trygge studiebobla med det ekte arbeidsmarkedet. Studentene f?r fruktbar erfaring som gir tyngde i en framtidig jobbs?kerprosess.
Som norsk student er du ganske ?lreit stilt. L?nekassa tilbyr ?konomisk stabilitet, det finnes studentboliger, studentforeninger og studentpriser p? halvliter’n. Alle snakker om hvor deilig det skal bli ? bli ferdig, men mange kjenner ogs? p? utryggheten som venter. Derfor kan l?sninga fort bli ? utsette masterinnleveringa bare et semester eller to.
I ?rsplanen til Det humanistiske fakultetet p? UiO, er et av m?lene deres at innen 2020 skal 70 prosent av masterstudentene gjennomf?re p? normert tid. Til sammenligning var andelen p? 30 prosent i 2009. Det er en m?lsetting universitetet kan n? dersom de tilrettelegger for sin egen relevans.
Hvorfor er interessen blant studenter lav?
Et annet m?l i UiOs ?rsplan er at ved utgangen av 2020 skal ?alle studieprogram ha et praksistilbud til sine studenter?. Det lover bra. Men det st?r ogs? at fakultetet har ?mange 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@spartnere som ?nsker v?re studenter i praksis, men interessen blant studentene er for liten?. Her mener jeg universitetet toner ned sin egen rolle. Hvorfor er interessen s? lav? Fordi studentene ikke vil ha arbeidserfaring, eller fordi de ikke veit om ordningene? Ved ? tydeliggj?re praksismulighetene allerede i informasjonskampanjene som florerer rundt i landets aulaer hver v?r, kan framtidige forlagsredakt?rer, kritikere, konsulenter og kuratorer f? det dyttet de trenger for ? satse – og til og med ende opp med en jobb.
Ta noen ordentlige skritt framover
Universitetene tar et skritt i riktig retning, men de m? slutte ? liste seg rundt og ta noen ordentlige steg framover. Dersom flere studenter ser en realistisk framtid etter en humaniorautdannelse, vil ogs? flere v?ge ? kj?re hele l?pet gjennom i stedet for ? forbli evige studenter finansiert av dem som faktisk har en inntekt ? kunne skatte av.
Selv kunne jeg p? masterl?pet i nordisk litteraturvitenskap velge et helt semester p? en selvvalgt relevant arbeidsplass, og f? 30 studiepoeng samtidig. Uten den muligheten veit jeg ikke om jeg noen gang hadde turt ? levere fra meg den mastern til slutt.
Innlegget ble f?rst publisert i Klassekampen
