Insentiver for samfunnseffekt p? lang sikt?

Espen Solberg ved NIFU unders?ker i 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@spolitikk hvordan man kan fange opp universitetenes bidrag til innovasjon. Vi argumentert p? liknende vis i v?rt innlegg for en ny formidlingspolitikk i Nytt Norsk Tidsskrift Jeg er likevel overrasket over at ikke forskningens langsiktige effekter reflekteres tydeligere. Spesielt n?r Solberg argumenterer for behov for st?rre forst?else, bredere m?l, men ogs? nye insentiver.

Under utviklingen av programmeringspr?ket Simula. Fra venstre: Bj?rn Myrhaug, Sigurd Kubosch, Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl. (Foto: Ukjent/Norsk Regnesentral)

Som vi selv gjentatte ganger har p?pekt, poengterer Solberg at det er de indirekte bidragene som betyr mest for innovasjonsevnen i samfunnet.

Dette er vi helt enige i. P? samme m?te som Solberg er vi opptatt av kunnskap i bruk. Vi trenger ikke g? lenger enn til v?rt digitale liv for ? finne det ultimate eksemplet. Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard utviklet objekt-orientert programmering. Det utgj?r reisverket i grunnmuren v?r digitale hverdag bygger p?. Dette m?les ikke i innovasjonsstatistikker. N?ringslivet ville heller ikke telle slikt som samspill med universitetene – men for en samfunnseffekt denne fremragende forskningen har hatt. Derfor har de f?tt John von Neumann-prisen. Derfor har de f?tt Turing-prisen. Og derfor er slike priser viktige n?r universiteter rangeres. Vi vet at fremragende forskning setter spor. Av og til tar det s? lang tid at sporene nesten viskes ut n?r effekten er der. Det er viktig at vi i forskningspolitikken ikke mister sporene av syne. Det er de som gir oss forst?elsen av universitetenes viktige rolle i samfunnet.

S? n?r Solberg skriver ?Her trenger vi bedre forst?else, bredere m?l og nye incentiver?, s? er vi slett ikke uenige. Iallefall ikke i behovet for forst?else. Men hvordan lager man insentiver for den type samfunnseffekt v?re to feirede informatikere har hatt?

Vi kan lage en lang liste med effekter av forskningen – det langsiktige i den. Kvinnerett, barnerett, norsk ?konomisk sone, delelinjen i Barentshavet. Her har UiO spilt en stor rolle. Det synes ikke i tellekantene. Det synes ikke i innovasjonsstatistikken. Men vi vet alle at dette er viktig. 

Skal jeg avslutte med en advarsel, s? m? det v?re ? tro at universitetene f?rst og fremst skal svare p? de utfordringene dagens samfunn og dagens arbeidsliv har. Vi skal og m? se lenger. Vi har en betydelig rolle for de langsiktige endringene. Derfor holder det ikke ? se p? hvor mange bedrifter som direkte jobber med universitetene. Det er kun en del av helheten i v?r hverdag. S? kanskje m? vi legge mer vekt p? ledelse og samfunnsoppdrag enn tellekanter og nye insentiver?


Les mer om Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard i Apollon: Simula: Verden var ikke moden for den norske oppfinnelsen  

Av Svein St?len
Publisert 30. mai 2018 10:40 - Sist endret 11. juni 2018 10:47
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO