SFF-ordningen har satt dype spor

Ordningen med Sentere for fremragende forskning (SFF) har hevet kvaliteten i norsk forskning betydelig, og er kanskje den viktigste forskningspolitiske nyvinningen som har blitt introdusert de siste 20 ?rene. Det ? svekke SFF-ordningen er en sv?rt d?rlig ide. Det blir helt feil ? fjerne konkurranseelementet som et virkemiddel for ? f? frem toppforskningsmilj?er. Heller enn ? introdusere nye virkemidler m? SFF-ordningen hegnes om og videreutvikles.

Nils Chr. Stenseth, Aslak Tveito, May-Bitt og Edvard Moser etterlyser i Dagbladet 27. februar virkemidler for ? utvikle varige toppforskningsmilj?er, som g?r utover de ti ?rene som SFF-ordningen varer i dag. Vi er enige i at langsiktighet er viktig i forskning og at vi m? s?rge for ? ta ut gevinstene av v?re SFFer. Dette er h?yt p? UiOs agenda.

Varige effekter fra Sentere for fremragende forskning

Langsiktighet er viktig i forskning og vi m? s?rge for ? ta ut gevinstene av v?re SFFer. Det gj?r vi da ogs?. La meg hente tre eksempler fra de n? totalt 18 SFFene ved UiO. Det hyppig feirede digitaliseringsinitiativet Computing in Science Education (CSE) er i all hovedsak et resultat av Center for Mathematics for Applications (CMA). CSE er hovedtema i et nytt Senter for Fremragende Utdanning og et helt sentral element i en p?g?ende utdanningsrevolusjon. Ni unge forskertalenter fra Centre for Theoretical and Computational Chemistry (CTCC) har f?tt faste jobber ved internasjonale forskningsuniversiteter, og senterets 800 publikasjoner er blitt sitert mer enn 13000 ganger. Det er internasjonalt gjennomslag! Centre for Immuneregulation (CIR) har koplet grunnleggende forskning, innovasjon og entrepren?rskap og gitt spin-out selskaper som Nextera AS og Vaccibody AS. Det ? injisere et SFF inn i universitetet har sterke, varierte og varige effekter.

Konkurransen i norsk forskning er i dag hard, s? hard at selv sv?rt gode forskningmilj?er ikke n?r frem. Tr?sten f?r v?re at SFFene er arnesteder for flere nye sentere, og at antallet priser og prestisjetunge ERC-tildelinger er betydelig. Flere SFF sentere har f?rt til nye.

Vi kan utnytte SFF ordningen bedre. Ved UiO er derfor SFF-ordningen tema for v?rt styreseminar i mai. Sp?rsm?let er; hvordan kan vi i enda st?rre grad s?rge for at SFFene setter dype og varige spor. Vi er og skal v?re v?rt ansvar bevist.

Effekten av SFFer ved Medfak

To eksempler p? hvordan effekten av SFFer p? Det medisinske fakultet:

Under overskriften ?En suksesshistorie? skriver MedFak om Center for Cancer Biomedicine:

CCB er avsluttet, men det betyr ikke at kompetansen forsvinner. Flere av senterets ansatte vil fortsette i et nytt SFF ledet av Harald Stenmark, Senter for kreftcelle-reprogrammering (CanCell). Ogs? de andre gruppelederne er alle involvert i nye og ambisi?se prosjekter innen kreftforskning, og videreutvikler kunnskap og forskningsfunn fra CCB.

– Dette bekrefter hvordan CCB har hatt stor p?virkning p? forskning i Norge. Det har v?rt ti fantastiske ?r med forskning av h?y kvalitet kombinert med entusiasme og et veldig hyggelig arbeidsmilj?. Dette vil vi takke alle som har v?rt involvert i CCB for, avslutter Stenmark.

MedFak har intervjuet senterleder og skrevet om Centre for Immuneregulation under tittelen ?En fantastisk reise?:

– Jeg m? innr?mme at det er litt trist at senteret ikke kan fortsette, sier Sollid. CIR har blitt et sv?rt velfungerende senter som nyter stor internasjonal anerkjennelse.

Men selv om SFFet avsluttes skal kompetansen beholdes. CIR f?r status som “Scientific Excellence Research Thematic Area” (SERTA) forskningsnettverk, noe som inneb?rer to faste vitenskapelige stillinger og noe finansiell st?tte. Den finansielle st?tten skal g? til ? opprette et 5-?rig program som skal i vareta de mest suksessfulle strategiske tiltakene i CIR. CIRs aktivitet fases ellers inn i fakultetets og sykehusets forskning. 

– Fakultetet er stolte over ? ha v?rt vertsinstitusjon for CIR, sier prodekan for forsking og innovasjon, Hilde Nebb. – Det har v?rt inspirerende ? f?lge og suksessen til senteret. Selv om senterperioden n? er over kan vi trygt feire det senteret har bygget opp gjennom disse ti ?rene.

De beste forskningsmilj?ene m? integreres bedre

For oss er konklusjonen klar: ? skille ut de beste forskingsmilj?ene fra universitetene, er ? g? baklengs inn i fremtiden. Vi trenger snarere ? integrere dem enda bedre i universitetene, og styrke koblingen mellom toppforskning og utdanning. ? opprette noen f? forskningslaboratorier frikoblet fra universitetene vil svekke b?de universitetene og toppforskningen. Ikke minst vil det v?re et skritt i motsatt retning av hva sektoren ellers har g?tt i de siste ?rene – hvor m?let har v?rt ? bygge st?rre og mer robuste forskningsmilj?er.


En kortere versjon av teksten er publisert i Dagbladet 13. mars

Av rektor Svein St?len og viserektor ?se Gornitzka
Publisert 13. mars 2018 13:09 - Sist endret 15. mars 2018 08:39
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO