Eksempler p? tiltak kan v?re ? styrke fakultetenes kompetanse i oppf?lging av forskningsetiske saker, tilby utvidet lederst?tte, forbedre interne retningslinjer knyttet til oppf?lging av forskningsetiske enkeltsaker, utbedre interninformasjonen ved blant annet ? utarbeide nye nettsider m.m.
Som en del av dette arbeidet diskuterte vi i dekanm?tet i dag v?r struktur for oppf?lging av forskningsetisk arbeid ved UiO og vitenskap-/forskningsombudets rolle, men dette handler om mer enn ombudenes rolle.
Vi har for det f?rste to s?rdeles viktige, uavhengige utvalg som kan r?dgi UiOs ledelse i forbindelse med uredelighetssaker.
V?rt eget forskningsetiske utvalg og et nyetablert redelighetsutvalg mellom klinisk medisin og HelseS?r-?st. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@setisk utvalg skal behandle og gi uttalelse i uredelighetssaker som har sitt utspring i konflikter eller klager knyttet til mulig brudd p? anerkjente forskningsetiske normer ved Universitetet i Oslo.
Felles redelighetsutvalg har en tilsvarende rolle for Institutt for klinisk medisin ved Det medisinske fakultet, Oslo universitetssykehus HF (OUS) og Akershus universitetssykehus HF (AHUS). Behovet for dette utvalget skyldes at mange av v?re ansatte i Prof. II- og f?rsteamanuensis II-stillinger har hovedstilling ved OUS og AHUS. Dermed skjer mye av forskningen i 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ over denne sv?rt viktige grenseflaten mellom UiO og universitetssykehusene. Dette gj?r dette redelighetsutvalget p?krevd.
Vi m? videre ha ressurser som kan gi r?d til v?re egne forskere om forskningsetiske sp?rsm?l. Informasjon om, oppl?ring i og veiledning til v?re forskere om forskningsetiske sp?rsm?l er et linjeansvar. Det viser seg av og til krevende ? ut?ve denne rollen i praksis. Vi mener derfor det er behov for ? tydeliggj?re hvor enkeltforskeren – professoren, post. docen, doktorgradsstudenten m.m. – kan f? r?d og vink. Vi ble i dag enige om at alle fakulteter/museer m? s?rge for at informasjonen om dette er enkelt ? finne. Ansvaret kan ivaretas p? ulike m?ter ved v?re ulike enheter, men det er viktig at ordningene som etableres er godt synlige og at de fungerer i praksis.
Det tredje elementet er uavhengige forsknings- og vitenskapsombud som kan assistere enkeltforskere. I dag har vi to ulike ordninger. Et forskerombud for Institutt for klinisk medisin, OUS og AHUS og to ubesatte vitenskapsombud; ett for mednat-omr?det unntatt Institutt for klinisk medisin, samt ett for HumSam-omr?det. Mandatet til forskningsombudet og til vitenskapsombudene er for ulike. Dette finner vi lite hensiktsmessig. Dekanene er enige. I dag har vi f?tt st?tte for ? arbeide for en samordning av mandatene. Vi ?nsker ? etablere tre vitenskapsombud/forskningsombud med felles, samordnet mandat etter f?lgende modell:
- Et felles vitenskapsombud/forskningsombud for Klinmed, OUS og AHUS
- Et felles vitenskapsombud/forskningsombud for gjenv?rende Mednat-omr?det
- Et felles vitenskapsombud/forskningsombud for Humsam-omr?det
En slik organisering av vitenskapsombudet/forskningsombudet vil henge godt sammen med at det er etablert et felles redelighetsutvalg mellom OUS, AHUS og Klinmed.
Vi satser p? en styrebehandling av det justerte mandatet 19 juni, og en utlysning av stillingene medio august. Deretter m? vi arbeide aktivt for ? tiltrekke oss gode kandidater til disse viktige ombudsjobbene.
Det er mange og kompliserte oppgaver et universitet m? r?kte i et moderne kunnskapsbasert demokrati. H?ye forskningsambisjoner m? kombineres med et klart ansvar for langsiktig kunnskapsutvikling. Vi skal og m? v?re en samfunnskritisk r?st, og vi skal bidra til kunnskapsbasert politikk og samfunnsutvikling. For ? ta og beholde denne rollen m? vi r?kte v?rt omd?mme og v?r integritet. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@setisk skolering, bevissthet og systemarbeid blir da helt sentralt. Dekanm?tet i dag var kun et steg p? veien.
